Roger Mikalsen ønsker å løpe til han fyller 100 år

I sin ungdom løp Roger Mikalsen mye. Det var enkelt, det var en rimelig aktivitet og det var fine forhold for løping i hans oppvekst.

Det året han avtjente verneplikten ble det mye mindre løping, og da han var ferdig i militæret, var det en helt annen type aktivitet som fristet, nemlig styrketrening. Fra han var rundt 20 år gammel til han rundet 35, trente han mye styrke, hadde sitt fokus der og trivdes godt med det.

Det var da han i forbindelse med et kurs i moderne kondisjonstrening, et kurs han tok i jobbsammenheng, at han fikk øynene opp for at store muskler ikke er synonymt med god form.

Dårlig kondisjon

– Det holder ikke å bare trene styrke for å komme i god form, du må også trene kondisjonen din. Jeg oppdaget på lange turer i fjellet at musklene surnet raskt, og at jeg ble sliten etter ganske kort tid. Kondisjonen min var altfor dårlig, forteller han og legger til:

– Jeg bestemte meg for å gjøre noe med dette, og det aller første jeg gjorde var å begynne med å gå til jobb. Etter hvert begynte jeg å småløpe. Jeg husker en slik tur til Sydspissen (4-5 km) da musklene surnet fullstendig, og jeg ble i tvil om jeg skulle klare å komme meg hjem igjen. Da bestemte jeg meg: Dette må jeg gjøre noe med.

Og det gjorde Roger. Tidlig på 2000-tallet meldte hans seg for første gang på Midnight Sun Marathon i Tromsø.

– Det skulle bli en skjellsettende opplevelse. Jeg kom i mål som en av de siste, de fleste i målområdet var gått hjem, og de som var igjen, drakk ikke akkurat energidrikk!

En gnist var tent

Løpet hadde kostet, og Roger rørte ikke joggeskoene de neste to-tre ukene.

– Det var gnagsår overalt, og min 90 kilo tunge kropp var ikke rigget for å løpe i nesten to timer. Allikevel, en gnist var tent, og jeg fortsatte å trene. I løpet av en periode på nesten 12 år gikk vekten ned fra 90 til 67 kg, og kondisjonen ble mye, mye bedre. Fra å være en av de dårligste i min aldersklasse ble jeg gradvis en av de beste, forteller han og fortsetter:

– Men det var den gang da. Mye er forandret i løpet av de siste årene, både i forhold til jobb og i forhold til løpingen. Jeg løper fortsatt og håper jeg kan fortsette med det til jeg er 100. Forskjellen nå er at jeg ikke løper for perser, tidsmål og rekorder. Jeg løper fordi det fysiologisk og mentalt gir meg noe, det løfter blikket mitt, og jeg kommer meg ut! Det er ikke minst viktig når en jobber inne hele dagen. Jeg løper fire ganger i uka, ser aldri i været, og løper helt rolig. Møter jeg en bakke kan det skje at jeg gir litt ekstra gass, pusher meg litt, for å sjekke om «steget» fortsatt er der, smiler han.

– Som sagt ser jeg ikke i været. Jeg setter pris på været, du kommer så nært grunnleggende ting som kulde, varme og svette. Og etter økta følger den gode dusjen. Da kan det slå meg at noen av de fineste tingene i livet for det meste er gratis. Det kan være i slike øyeblikk jeg kjenner at jeg lever.

«Det hender jeg løper med musikk på øret, gjerne litt sørgelig musikk, da kan jeg sørge mens jeg løper»

Gode ideer

Roger forteller også at det kan dukke opp en god – eller flere gode ideer – mens han løper.

– Da stopper jeg opp og noterer ned ideen før jeg løper videre. Jeg løper både uten og med musikk på øret, det varierer litt. Musikken er klassisk, gjerne litt sørgelig musikk, og da kan jeg sørge mens jeg løper. Det gir meg styrke til å se framover. Alle trenger et rom for å ta ut følelser. Tårer er kroppens olje. Jeg er ikke redd for å la tårene renne.

– Alt har sin tid. Jeg er nå i en fase av livet der jobb er blitt mer overordnet, løping litt mer underordnet. Sånn har det ikke alltid vært. Jeg ønsker å holde kroppen vedlike. Og med et ønske om å kunne løpe til jeg blir 100 år, har jeg mange år igjen. Jeg har en drøm jeg håper å realisere før jeg fyller 60, og det er å trene meg opp til den beste utgaven av meg selv, og så løpe New York Maraton. Det hadde vært stort!

Roger Mikalsen har lyst til å komme i god form og løpe New York Marathon før han fyller 60. (Foto: privat)

Alle intervju i serien "Løping som mentalt kosttilskudd"

Kristin Lindberg: – I mitt hode er det hverdagstrimmen som er viktigst
Hans Johan Tofteng: – Det gikk opp for meg at jeg måtte ta rev i seilene
Edgar Broks – fra NM-gull i volleyball til løping som tilstedeværelse i nuet
Elin Wintervold: – Løpingen er mitt fristed
Hilde Sjurelv: – Grete Waitz gjorde at jeg ble misjonær for løping
Løpingen betyr fremdeles mye for Thomas Føre som starta Northern Runners
Cathrine Henaug har et hårete mål om å ta et friår og bare løpe
Roger Mikalsen ønsker å løpe til han fyller 100 år
Nils Harald Moe jogger, flytter jern – og ser på seg sjøl som en lykkelig pensjonist
Kjersti Irina Rosanoff Aronsen: – Løpingen er for meg en mental gullgruve
Terje Håkstad: – Jeg har aldri angret på en løpetur
Løpingen er blitt en del av Ole Jørgen Ørjaviks personlighet
Magnar Slåtto: – Gleden med løping kom for alvor frem da prestasjonsmålene forsvant
Marianne Telle løper for løpingen i seg selv og det hun kaller øyeblikksglede
Fastlege Jorid Degerstrøm bruker løping som mentalt kosttilskudd