Magnus Winther Warvik og Simen Næss Berge er optimistiske foran VM 50 km

Magnus Winther Warvik ligger på sjetteplass på årets norske maratonstatistikk med 2.27.22, oppnådd i Paris i vår. Simen Næss Berge følger en plass bak med 2.28.08, også han med tida si fra Paris. Begge persa klart i dette løpet, og unge som de er i langdistansesammenheng - Magnus er 25 og Simen 27 år - er det lov å forvente fortsatt framgang.

Vi har stilt de to løperne noen spørsmål i forkant av mesterskapsdebuten, og vi fikk følgende svar:

- Hva er målsetninga for VM-løpet – tidsmessig, plasseringsmessig, ellers?

Magnus: - Målet mitt er å komme meg gjennom maraton på 2,5 timer og fullføre løpet på under 3 timer. Det største problemet blir nok varmen, så jeg må fokusere på å få i meg mye drikke underveis. Ellers ønsker jeg å ha en god opplevelse, og gjerne ha litt krutt igjen når jeg passerer maratondistansen og kunne øke tempoet. Da det er vanskelig å spå hvem jeg får som konkurrenter, har jeg ikke noe fastsatt plassering i tankene. Det får heller komme som en positiv overraskelse.

Simen: - Tidsmessig må det i det minste være lov å håpe på å løpe under 3 timer. På en god dag kan nok tiden presses ytterligere ned noen minutter, men da skal mye klaffe. Hvis det blir varmt, noe det ser ut til å kunne bli, må man nok justere noe på tempoet. Plasseringsmessig er jeg usikker. Jeg har sett på startlista, og det stiller veldig mange sterke løpere med pers på maraton godt under 2.20, men så er det vel også gjerne sånn at ikke alle kommer til mål i så lange løp - av forskjellige årsaker. Jeg vil ikke sette noe eksakt plasseringsmål, men vil selvsagt kjempe for å komme så høyt opp som mulig.

- Hvilke ultraløp har dere vært med på før? Hva er beste løp så langt i ultrakarrieren? Hvis dere ikke har løpt ultra før: Hva er beste løpet så langt i løpskarrieren?

Magnus: - Jeg har deltatt på tre løp jeg vil klassifisere som ultraløp: Bislett 24-timers i 2016 der jeg kom meg 164 km, Wings for Life i Bergen i 2017 der jeg løp 50,5 km, og Oslotrippelen i fjor. Av disse er jeg mest fornøyd med Oslotrippelen der jeg fikk en tredjeplass. Jeg skal løpe både Oslotrippelen og 24-timers på Bislett igjen i år. De løpene jeg er mest fornøyd med, er Paris Marathon (2.27.22) og Midnight Sun Marathon i år (2.29.42) samt 10 000 m i årets NM (31.02,40).

Simen: - Dette blir faktisk mitt første ultraløp som konkurranse. Jeg har riktignok løpt lenger enn det her på trening, og jeg har løpt 12 maratonløp som konkurranse tidligere, så helt uten erfaring føler jeg meg ikke. Jeg tror ikke forskjellen på 42,2 og 50 km er veldig stor i hverken treningsarbeidet eller selve gjennomføringen av løpet. Å justere til riktig åpningsfart er nok den viktigste endringen. Mitt beste løp så langt må nok være Paris Marathon 2019 på 2.28.02, selv om det var langt fra et optimalt løp. Jeg sleit med store smerter i hamstring fra halvveis og måtte nesten stoppe, men klarte å kjempe meg inn til mål.

- Hva betyr det å få løpe i den norske landslagsdrakten?

Magnus: - Jeg synes selvfølgelig det er ekstra stas å løpe med landslagsdrakten på, og det gir også litt ekstra press om å gjøre det bra. Jeg tror det blir enklere å yte litt ekstra når man representerer landet, og ikke bare seg selv!

Simen: - Det ser jeg veldig frem til. Det blir et stolt øyeblikk, og jeg er veldig takknemlig for å ha fått denne muligheten. Det kommer også til å bli veldig rart og nesten uvirkelig. Det var langt fra det her jeg så for meg da jeg i 2013 løp min første maraton og fullførte på 4.35. Det blir et annet type press enn det jeg er vant til, å skulle løpe med den norske landslagsdrakta, men jeg gleder meg veldig.

Magnus Winther Warvik (til høyre) i fint driv under årets Midnight Sun Marathon. Vi ser den karakteristiske Ishavskatedralen i bakgrunnen. (Foto: Truls Tiller)

Simen Berge Næss holdt sterke løpere bak seg i Sjusjøvannet Rundt i fjor sommer. (Foto: Rolf Bakken)

Leder for Ultraløpsutvalget i NFIF, John Henry Strupstad som sjøl har vært med på det norske laget i ultramesterskap mange ganger, synes det er fint at Norge igjen er representert i VM 50 km. På spørsmål fra Kondis om forventnigene til den norske troppen svarer han:

- Min forventning er at løperne gjør sitt beste, og at de løper et fornuftig løp. Begge disse gutta er gode maratonløpere, og dersom de har nervene under kontroll før start og underveis, har dagen og løper opp mot sitt beste, tror jeg på minst én topp 10-plassering. Det hadde vært veldig gøy for Norge med vår første pallplass noensinne i et internasjonalt ultramesterskap, men da skal absolutt alt klaffe. Det er gode løpere på start, også løpere som har prestert tider under 2.15 på maraton.

- Hva betyr det for Norge som ultranasjon å være representert i dette mesterskapet?

- Norge som ultraløpsnasjon skal sende godt kvalifiserte løpere til mesterskap. Kravene til våre utøvere har blitt tøffere de senere årene på alle distanser, og jeg setter stor pris på at gode maratonløpere ser sitt snitt til å prøve seg på ultraløping i mesterskapssammenheng - nå som de fikk muligheten. Det er ikke store forskjellen på maraton og 50 km - 7,8 km for å være nesten pinlig nøyaktig - noe som gjør at veien fra maraton til ultra kan være kort for de som tør prøve.

- Har vi ingen kvinner som kunne vært med?

- Vi satte våre 50 km-krav for kvalifisering til mesterskapet til sub 3 timer for herrer og sub 3.30 for kvinner, men ingen tok disse kravene. Dermed lot vi alle som hadde løpt maraton under 2.30 (herrer) og 2.50 (kvinner) etter 1. september 2018 få melde sin interesse til oss via pressemelding på kondis.no. Ingen kvinner meldte interesse, og dermed stiller vi dessverre uten kvinner denne gangen, forklarer John Henry Strupstad.

John Henry Strupstad da han sjøl løp for Norge under VM 100 km i Gibraltar i 2010. (Foto: Tommy Kristiansen)

Mesterskapets nettside