Meld deg på det som er av tilbud, sier Per Gunnar Alfheim om coaching i pandemitiden

Idretts-Norge har i større og mindre grad vært nedstengt i ett år, og konkurranser har i stor grad begrenset seg til små norske løp og virtuelle konkurranser.

Hvordan påvirket dette de mange løperne som benytter seg av treningsveiledere, eller coacher som vi sier på nynorsk. Og hvordan går businessen for treningsveilederne?

Vi tok en kort avsjekk med to treningsveiledere som jobber med norske langdistanseløpere, i dag Per Gunnar Alfheim (tidligere Sondre Amdahl, senere Didrik Hermansen)

Per Gunnar Alfheim, coacher du annerledes nå enn i et normalt konkurranseår, er fokuset endret?

- Jeg har coachet - og coacher stadig – nesten som i et normalt konkurranseår. Utøverne definerer sine mål, og jeg oppfordrer dem til å melde seg på løp, selv om de mistenker at de vil bli avlyst eller utsatt. Blir de det, prøver jeg å få dem med på at vi tar et testløp i stedet, hvis det er opp til og med halvmaraton. Og så kjører vi på. Er det lenger løp enn halvmaraton som blir avlyst, avbryter vi oppkjøringen, går tilbake til grunntrening og finner nye mål. Jeg legger også inn testløp på 5 eller 10 km jevnlig, delvis etter utøvers ønske, og lager litt spenning med dem, ved å fokusere litt på dem på forhånd, tippe resultatet, planlegge gjennomføringsstrategi osv. Dette gir både nyttig konkurranseerfaring, og det oppleves som gøyere og mer spennende enn bare «å dure på».

Har du inntrykk av at dine utøvere klarer å holde treningsmotivasjonen oppe?

- Ja, det er ikke tvil om at de holder treningsmotivasjonen oppe. Jeg ser på det som en svært viktig del av jobben min, å skape motivasjonen. Jeg har opplevd kun ett tilfelle i denne tiden at en utøver ikke har vært motivert nok til å følge det oppsatte programmet. Han hadde ikke noe annet mål enn at han ville holde seg litt i form, og klare å få kontinuitet i treningen. Han søkte hjelp hos meg for å få til dette. En tid mislyktes han stadig i å følge oppsatt treningsplan. Han manglet motivasjon til å klare det. Men da tok vi raskt grep, og senket ambisjonsnivået betydelig, til bare tre ukentlige økter á kun en halv time, der han kunne ta ekstraøkter, om og når det passet. Så kom motivasjonen gradvis på plass. Det er mye bedre å sikte lavt, og å overgå, enn å sikte for høyt, og å føle at man mislykkes. Når tre slike korte økter var godt innarbeidet, økte vi til fire økter pr uke, hvor én etter hvert ble gjort litt lenger. Også det gikk veldig bra. Han fikk en solid formstigning, og plutselig var mannen i fyr og flamme! Og nå for litt siden kom følgende melding fra ham:

«Har meldt/skal melde meg på følgende:
8/5: Askøy på langs (36 km)
3/6: Bergen Fjellmaraton (21 km)
5/6: Bergen-Voss på sykkel (ca 170 km)
4/9: Hardangervidda Maraton (42 km)»

- Og jeg ble bedt om å øke treningsbelastningen tilpasset disse målene. Det kan vel ikke være tvil om at mannen har blitt motivert!

Kan det komme noe godt treningsmessig ut av pandemiperioden?

- Ja, det tror jeg, for noen, men ikke for alle. Mange har fått frigitt både tid, overskudd og anledning til å trene mer. Hjemmekontor og hyttekontor har åpnet opp for trening også på andre tidspunkt på dagen, for mange. Noen har kanskje til og med fått tid og overskudd til å trene to ganger for dagen, og til å løpe flere og lengre langturer. Dette vil kunne føre til at mange faktisk er i bedre form når pandemien er over, enn om det ikke hadde vært en pandemi. Noen vil kanskje også mer oppdage verdien i ordinære løpsarrangementer, når de ikke lenger er tilgjengelige, og de savnes. Når pandemien er over, vil de kanskje sette mer pris på et løpeliv, der konkurranser avholdes som normalt.

Har interessen for coaching endret seg det siste året?

- Det er vanskelig å si. Jeg har inntrykk av at det har vært en økende trend de siste årene i retning av at det å ha sin egen, personlige løpetrener. Hos meg har jeg opplevd interessen som stabilt bra, men uendret, så kanskje pandemien har vært en liten fartsdump på den veien? På den en siden kan usikkerhet med hensyn til jobb og inntekt, for mange, ha vært en bremse. På den andre siden kan redusert sosial kontakt, vanskeligere motiveringssituasjon og bedre tid, ha ført til økt interesse. Mange synes det er mer sosialt, spennende, motiverende og gøy med en treningshverdag der det kan sparres med en treningsveileder.

Hva er ditt beste råd for å holde på motivasjonen i en tid det er få eller ingen konkurranser?

- Mitt beste råd for det, er å melde seg på det som er av tilbud, som virtuelle løp, små, lokale løp som blir gjennomført og å arrangere sine egne, private testløp litt frem i kalenderen. Avtal gjerne samløp med noen få løpevenner. Om nivåene er forskjellige, kan jaktstart være en idé, og da med de raskeste sist ut. Et annet godt råd er å planlegge treningen – og da helst opp mot et mål som nevnt over. Lag en grov-plan noen uker fremover, gjerne helt frem til løpet, og plott inn nøkkeløktene, som ukens langtur og terskeløkt(er). Før hver uke, for eksempel hver søndag, kan du detaljplanlegge kommende treningsuke. Med en slik planlegging, øker sjansene veldig mye for at du får gjennomført atskillig mer trening, og mer strukturert trening. Mange kan også være tjent med å dele planen med sin «bedre halvdel» - så er begge mentalt og praktisk forberedt på hva som skal skje når, av trening i uken som kommer.

Per Gunnar Alfheim i Rallarvegsløpet 2008, ett av hans 49 fullførte ultraløp. (Foto: Bjørn Johannessen)

Hva med deg selv, hvilke trenings og konkurranseplaner har du for resten av året?

- Jeg har «lagt opp» seriøs konkurransedeltakelse, men ønsker likevel å delta i en del lokale løp, fra 5 km og oppover til 63,3 km, kanskje. Siden jeg har løpt 49 ultraløp, er jeg motivert til å få minst ett ultraløp til. Jeg har vært påmeldt halvmaraton i Maratonkarusellen siden desember, men det ble utsatt til januar, og så til februar og nå sist til mars. Planen var å ta et maratonløp, eller to, etter halvmaratonløpet, som forberedelse til ultraløpet. Men jeg vil ikke ta det virtuelt. Så det er ikke sikkert det lar seg gjøre i år. Vi er normalt så heldige at vi har stort løpstilbud her i Bergen, med syv, faste årlige maratonløp, og «en skog» av kortere løp.

Jeg trener med noe så å si hver eneste dag: Løping, rulleski, lengdeløpsskøyter, romaskin, langrenn, raske gåturer i fjellet, windsurfing og litt styrketrening. Jeg har alltid har likt å være med på lokale mosjonsløp fra de korteste til de lengste. Tidligere år har jeg ofte deltatt i opptil 50 løp i året. Når pandemien er over, ser jeg for meg at jeg kanskje kommer til å være med på 10-12 løp i året.