Elise Egseth vil stå utenfor landslaget
Trondheims-jenta Elise Egseth har hatt en god sesong, og tatt steget helt opp i verdenseliten på sprint. Derfor ble hun også presentert som en av landslagssjef Petter Thoresens utvalgte for neste års forbundsgruppe i forrige uke.
Dette er et tilbud Wing-løperen har valgt å takke nei til.
- Jeg mangler motivasjon til å fortsette på den samme stien som jeg har gått på siden jeg begynte å satse orientering da jeg var 16 - 17 år gammel, sier Elise, men sprintspesialisten er kjapp til å understreke at et steg til siden ikke betyr at hun har gitt opp håpet om å nå toppen:
- Fremdeles har jeg de samme drømmene i forbindelse med orienteringen, så jeg kommer til å fortsette satsingen. Men jeg velger altså å gå nye veier for å finne tilbake til den gleden som gjorde at jeg begynte å satse på orientering i utgangspunktet.
- Uten den gleden og “driven” kan jeg ikke gjøre en treningsjobb som er bra nok til å holde på med orientering på toppnivå. Derfor ofrer jeg de privilegiene som det å være på et landslag medfører, til fordel for inspirasjon, motivasjon og glede.
- Jeg er imidlertid fullstendig klar over at dette innebærer at jeg må gjøre mer av jobben på egenhånd.
Etter femteplass individuelt og sølvmedalje i stafetten under VM i sin egen fødeby, som har vært det altoverskyggende målet de siste årene, er det lett å føle seg tom. Det legger heller ikke Elise skjul på.
- VM på hjemmebane har vært det store målet helt siden jeg løp mitt første VM, i 2008, og mine tanker i orienteringssammenheng har stort sett strukket seg frem til dette mesterskapet. I etterkant av VM har jeg imidlertid tatt en kraftig runde med meg selv.
Det resulterte altså i at landslagssjef Petter Thoresen fikk negativ beskjed.
- Vi skulle selvfølgelig gjerne hatt Elise (Egseth) med på landslaget, fordi jeg mener hun har det beste utviklingsmiljøet der. Utover det ser jeg liten dramatikk i hennes beslutning. Uten motivasjon til å være på landslaget er det vanskelig å lykkes i det miljøet. Vi skilles som venner, og kun midlertidig, kommenterer Thoresen, som langt i fra lukker døren for den fotrappe jenta:
- Jeg tror sjansen er stor for at Elise kommer til å løpe for Norge i juni. Forhåpentligvis i en bedre utgave enn noen gang.
- Jeg har en drøm om individuell VM-medalje, og da kanskje spesielt på sprint, hvor jeg har hevdet meg best i år, sier Elise selv, før hun underbygger:
- Med fjerdeplass fra EM og femteplass fra VM viser jeg at det kan være mulig, men da trenger jeg den gode følelsen jeg får ved å ta beslutningen om å stå utenfor landslaget.
