(NB! Reportasjen oppdateres nå fortløpende med flere bilder!)

Se nesten 300 bilder fra Mjøsen Trail

Med fullbooket påmelding, et stort publikum, flere titalls funksjonærer og selvsagt noe gode sponsorer ble det en dag for minneboka for den tidligere Orion-løperen oppvokst i Hamars bratteste lekeplass. 160 trail-løpere og like mange barn var med på premieren. På toppen av det hele bidrog arrangementet til over 20 000 kroner til Kreftforeningen. 

Med unntak av litt regn for de aller mest utholdende “bakgårds-løperne” var også værgudene med på laget fra morgenen av til etter at de fem øvrige distansene var vel i mål på den grønne, intime oasen i skogen ved Hedmarktoppen. 

-  2025 var et pilotår som vi skal lære av for å lage et enda bedre og heftigere arrangement neste år sier løpslederen som så ut til å ha full kontroll “på sin egen lekeplass”. 

Backyard-feberen herjer i det ganske land, og selv med en heftige runde med 238 høydemeter på 6,7 km var det omtrent samme antall startende som både 10 km og halvmaraton. 48 la av gårde klokken åtte på morningen, og akkurat halvparten både rakk og orket å starte på den 12. og siste runden kl 19. 

Det var raskeste løper på siste runde som ble utnevnt som vinner, og her var den tidligere kombinertløperen Sigmund Sørensen Kielland, opprinnelig fra Furnes, raskest på akkurat halvtimen etter at ti-tolv løpere spant ut fra start og gjorde Morten Stensberg, som hadde vært pioneren gjennom Furuberget alle de elleve første rundene, sjanseløs. Her er sistenevntes opplevelse av backyard-konseptet generelt og Mjøsen Trail spesielt: 

Dette var første gang Mjøsen Trail ble arrangert, med distanser helmaraton, halvmaraton, 10km, mosjonist, barneløp og Mjøsen Backyard som jeg var med på. Konseptet med backyard her var 12 runder på ca 6,7 km og start hver hele time, du får altså pause etter hvor lang tid du bruker på hver etappe, (bruker du 40 minutter så er det 20 minutter pause) og du må fullføre alle 12 for å få det godkjent og uavhengig av de første 11 etappene er det førstemann/kvinne i mål på den 12 etappen som står igjen som vinner av konkurransen.

Jeg er ikke god nok til å kjempe om seieren på siste etappe og stivner hvis jeg løper/går for sakte så taktikken var så mange etapper som mulig i ett bra tempo. Runden gikk fra Hedmarkstoppen oppom vanntårnet, hele veien ned igjen til grusbakken opp til Kalkverket, Bergstien, opp Borgrunden, ned til oversiden av Snekkerstufeltet og hele veien litt hit og dit opp igjen til Hedmarkstoppen, totalt 245 høydemeter pr runde på min klokke. Til sammenligning er turen over Besseggen ca 1100 høydemeter, Spiterstulen - Galdhøpiggen er ca 1400 høydemeter - 12 runder her var 2940 høydemeter.

Taktikken holdt mål, jeg mann på 53 år fikk raskeste gjennomsnittstid på 12 gjennomførte runder, og hadde som forventet ikke noe å stille opp med på siste etappe. Dette var altså så sinnsykt blytungt med kramper som kom allerede på runde 7, problemer med nok og riktig næring gjør seg gjeldende, samt nedoverløpingen. En ting er å karre seg oppover, men bankinga nedover når kreftene begynner å røyne på, kjære vene.

Tusen takk for et flott arrangement fra Mjøsen Trail med masse sterke løpere i alle klasser, ikke minst barneløpet som trakk over 200 deltakere med boller fra Espa, is og medalje til premie.

Tørre fakta;
12 etapper 6.7km ✅
Totalt løpt 79km ✅
2941 høydemeter ✅
6159 forbrente kalorier ✅
Løpstid 7 timer og 20 min isj ✅

Takk til Hoka for lån av sinnsykt gode terrengsko, Tecton X 3. Takk til Marthe som hentet meg på Hedmarkstoppen, ellers så hadde jeg fortsatt vært der for jeg kom ingen steder etter målgang.

Backyard-vinner Sigmund Sørensen Kielland på runde 7. 

17-åringen Henrik Sebastian Jensrud fra Hamar Skiklubb var 3. mann i mål bak Sigmund Sørensen Kielland og Amund Hagen Kristiansen fra Løten, og hadde også 3. beste tid sammenlagt på de 12 rundene. Som nok et apropos til debatten om ultraløping i media i sommer kan du også lese andremann i lørdagens styrkeprøve sine ettertanker over en kaffekopp etter at en 11-åring løp 80 km og nesten 3000 høydemeter sammen med faren sin i Furuberget lørdag:

Å flyge så langt, uten å ha noe ærend. Et svar til diskusjonen om ultraløping er sunt, eller galskap. 

På kvinnesiden var Mari Robøle Lien bde raskest og seigest av sju jenter på sisterunden med imponerende 32:59 med Sofie Johannson og Maris mor, Ingrid Robøle, på andre- og tredjeplass både på spurtrunden og totalt. 

På maraton byttet Vegard Ølstad Dalberg og Mats Sæther fra Oslo på å ha kommandoen, men Vang-løperen fra Furnes, seig i fra på de siste av de sju rundene og vant med snaue tre minutter på 3:53:51. Emilie Westli Kristiansen var tredje løper i mål som klart best av de tre damene.

Vegard Ølstad Dalberg etter nær fire timers kontinuerlig løping i bakkene i Furuberget.

På halv var ikke uventet hamarsingen Sindre Rønning best med 1:26:05, mens det var jevnt på de neste plassene mellom Mats Bergum fra Gjøvik og Øyvind Hasli fra Lillehammer.

På kvinnesiden sørget Sindres storesøster, Marion Huber Kaas, for familiens andre soleklare triumf i de kjente bakkene med 1:41:00. Sigrid Alexandersen Sæther og Sunniva Hager, begge fra Oslo, tok de andre pallplassene.

Marin Rønning Huber inn til klokkeklar seier opå halvmaraton. 

På 10 km delte de to romedølene og Orion-profilene Sigurd Ruud Skjeseth og Even Brøndbo Dahl påskjønnelsene broderlig seg imellom etter å ha klokket inn på 37 blank etter ei mil uten krav til spesifikt banesteg med 345 høydemeter ned til Mjøsa og opp igjen. Hensedølen Ola Jordheim var ikke langt bak tetduoen med 37:17 på 3. plass. 

Det så lett ut for Sigurd Ruud Skjeseth og Even Brøndbo Dahl på toppen av den tunge langrunden på 6,7 km. 

På kvinnesiden ble det som vi antydet på forhånd Vidars Vilde Antonsen som kunne ta en ny seier på sine barndoms stier med 45:47. Hanne Holmen Eggereide og Sara Græsli var klar henholdsvis toer og treer med respektive 49:36 og 51:10.

Alle resultater