Pål Gordon Nilsen sliter med å henge på kona

Dette intervjuet med Pål Gordon Nilsen fra Discovery Networks Norway stod på trykk i vår faste spalte «Kjendis med Kondis» i Kondis nr. 8 som kom ut 20. november i år.

– Hvor ofte trener du?

– Jeg prøver å trene minst tre ganger i uken, men det kan fort bli til at jeg bare klarer to.

– Hva slags trening liker du best?

– Jeg skulle ønske jeg kunne løpe mye, for det er den enkleste, beste og mest effektive måten å trene på. Dessuten kommer man seg ut i skog og mark. Men knærne mine tåler dessverre ikke så mye løping lenger. Jeg løp mye i ungdommen, men nå blir det bare noen enkle og korte løpeøkter på mølla av og til. Mest av alt trener jeg styrke, sykling og spinning. Spinning er nok favoritten nå om høsten og vinteren. Når snøen kommer, liker jeg å variere med langrenn.

– Hvordan trener du?

– Jeg ser på meg selv som en typisk mosjonist. Jeg følger ingen type programmer eller økter, men gjør det som inspirerer meg mest til enhver tid. Jeg drev med mye forskjellig trening da jeg var yngre, så jeg liker å tro at jeg har litt peiling på hvordan jeg skal gjøre ting. Men intervaller blir det sjelden eller aldri. Har aldri hatt sansen for eller evnen til å ta meg helt ut. Var nok derfor jeg aldri nådde helt i toppen som ungdom da jeg drev med friidrett og langrenn. Jeg hater blodsmak i munnen, he-he …

– Hva gir treningen deg tilbake i hverdagen?

– Jeg trener jo først og fremst for å føle meg bedre i hverdagen. Ting går rett og slett litt lettere når man holder seg i form gjennom uka. Jeg merker også at det stadig dukker opp flere «vondter» i kroppen, både her og der, og det forteller meg at jeg bør trene for å hindre forfallet. Jeg har lyst til å leve lenge og leke med barnebarna mine som kanskje kommer en vakker dag.

– Hvordan bekjemper du dørstokkmila?

– Jeg har ingen hemmelig oppskrift her, men jeg merker at det er lettere å komme seg på trening jo tidligere på dagen det er. I helgene trener jeg alltid rett etter frokost, og i ukedagene må jeg trene før middag. Jeg er også heldig som har en sporty kone, så det er lett å bli enige om sene middager.

– Har du fine treningsmuligheter i lokalmiljøet?

– Jeg bor på Jessheim, og her er det fine muligheter i skogen rett utenfor stuedøren – selv om jeg synes farlig mye av skogen stadig må vike for nye byggeprosjekter. På vinteren er kommunen også utrolig flink til å kjøre opp løyper i nærområdet. Og det fine med Ullensaker er jo at det nesten ikke er bakker her, he-he.

– Du har en utrolig sprek kone. Klarer du å holde henne bak deg i løypa?

– Jeg pleier å skryte av at hun aldri har slått meg i noe løp. Faktum er at vi bare har deltatt sammen en gang, under Birkebeinerløpet for ganske mange år siden. Hun var nok ikke akkurat i sitt livs form som småbarnsmor, men jeg slo henne med noen få sekunder på halvmaratondistansen. Det får hun fortsatt høre, naturligvis. I dag hadde jeg vært sjanseløs om vi hadde konkurrert mot hverandre. Hun har en stayerevne jeg er mektig imponert over.

– Hvis hun løper ifra deg; hvordan føles det?

– Som sagt, det har hun aldri gjort i noe løp. Jeg kommer nok til å ta med meg det i graven. Min løpekarriere i konkurranse var over for mange år siden. I dag egner jeg meg best som heiagjeng, og det trives jeg godt med, selv om jeg faktisk deltok i Grenserittet så sent som i august. Jeg har alltid likt meg i idrettsmiljøet, enten som utøver selv, som tilskuer eller som journalist på jobb.

– Hvilket tips vil du gi til andre som håper på å forbedre seg innen din idrett?

– Jeg er overhode ingen treningsekspert, men jeg har jo alltid tenkt at den som trener mest og best står igjen som vinneren. Talentet forsvinner hvis man ikke forsetter å jobbe knallhardt hver dag, uansett vær og forhold. Også er man nødt til å ha det mye gøy med treningen og venner innimellom. Hvis ikke blir det bare blodig alvor, og det er det nok av ellers i hverdagen!

LES OGSÅ: Espen Fiveland fra God Morgen Norge elsker å løpe i fjellet