Sebastian Coe kalte påstandene i dokumentaren for «en krigserklæring mot idretten vår», og forskerne som ble intervjua i dokumentaren, ble av Coe nedlatende omtalt som «disse såkalte forskerne – give me a break».
Dessverre for Coe viste WADA-rapporten som ble framlagt i høst at forholda i virkeligheten var minst like ille som beskrivelsene i dokumentaren. Både Hajo Seppelt og forskerne som ble hetsa av Coe, har troverdigheten intakt.
Da den samme Coe på seinsommeren ble valgt som IAAF-president, hylla han sin forgjenger, Lamine Diack, og kalte han både friidrettens og sin egen «åndelige leder». Noen måneder seinere ble Diack og flere med lederansvar i IAAF arrestert av fransk politi, anklaga for korrupsjon av verste sort. De hadde blant annet tatt imot betaling for å dekke over positive dopingprøver.
Sebastian Coe har sittet i styret til IAAF siden 2003 og vært visepresident siden 2007. Nå påstår han at han ikke har visst noe om at det har foregått korrupsjon og tildekking av dopingsaker i organisasjonen. Ifølge han sjøl kom avsløringene som et like stort sjokk på han sjøl som det har gjort på alle andre.
Til det kan det sies at for mange som har hatt langt dårligere muligheter til å sette seg inn i hva som har foregått, var ikke sjokket så stort. Sjøl den som har sett det hele fra utsiden, skal ha vært passelig naiv for ikke å ha ant at det har foregått uhumskheter. En som hele tida har vært på innsida med både mulighet og plikt til å sette seg inn i forholda, framstår som både naiv og blind når han påstår å ikke ha ant hva som har foregått. Alternativet er at han sjøl har vært en del av det korrupte systemet som har forrådt både idrettens verdier og de reine utøverne.
Uansett hvilket av alternativa som er riktig, så er det vanskelig å tro at Sebastian Coe er rett mann til å lede friidretten videre. Visste han om korrupsjonen og var med på den, bør han avsettes og etterforskes på linje med den presidenten han nylig kalte sin åndelige leder.
Klarte han å sitte i IAAFs styre i tolv år og være visepresident i åtte år uten å få med seg at noe var galt, er han så blind at han absolutt ikke er skikka til å lede andre.
Mye av den samme naiviteten viser også presidenten av Det europeiske friidrettsforbundet, Svein Arne Hansen. Til tross for at han har fulgt internasjonal friidrett tett i ulike roller i mange år, hevder han at avsløringene kom som et sjokk. Han gir også sin fulle støtte til Coe og mener briten er rett mann til å rydde opp. Da Hansen fikk følgende spørsmål av VG, «Coe har vært visepresident under Lamine Diack, angivelig uten å fatte mistanke. Forstår du at det gjør enkelte skeptiske?» var Hansens svar dette:
«Hvordan andre opplever dette, vil jeg ikke uttale meg om. Jeg kjenner Coe som en virkelig hedersmann. Fire verdensrekorder på Bislett, én i Ekeberghallen. Sebastian har alltid støttet Oslo. Hva andre mener, får de uttale seg om selv.»
Hvis ikke Hansen har bedre argumenter for Coes lederevner enn at briten har satt fem verdensrekorder i Oslo og ellers støtta byen, er det fort gjort å begynne å tvile også på Hansens egnethet som idrettsleder.
