Ta til deg den energien det gir å trene

Ta til deg den energien det gir å trene

Egentlig burde jeg skrive ledere når jeg har ideen i hodet. Men det passer ikke alltid, så da tar det litt tid å skrive den. Ikke så lang tid som min pers på maraton da, som er på over 3 timer. Nå har jeg riktignok planer om å prøve å pusse litt på den tiden – jeg må bare finne ut hvordan jeg skal få det til.

Per i dag er jeg kanskje best på sykkelrulla etter et heller ublidt møte med asfalten på sykkel. Men tiden leger både brudd og sår, og jeg har jo egentlig ikke dårlig tid. Samtidig er det jo sånn at det har sine fordeler å sitte inne og sykle da. Ikke blir jeg plaget av illsinte bilister med altfor mye spylevæske til overs, ikke må jeg stoppe på rødt lys, og ikke minst – jeg slipper dårlig asfalt med huller.

I tillegg kan jeg se på tv. Tv er bra greier for oss litt voksne som nekter å gi slipp på den gode, gammeldagse boksen. Og når boksen også viser sport, glemmer jeg veldig fort at det kan være kjedelig å sitte statisk på en rulle og sykle.

Skrekk og gru

Jeg trodde en gang i tiden at det å ikke kunne løpe ville være den største katastrofen av alle. Derfor har jeg med blekt ansikt tenkt med skrekk og gru på akkurat det noen ganger. Men når jeg først fant det sorte hullet i asfalten, så har jeg faktisk ikke vært veldig stresset på det.

Kanskje fordi jeg skjønner at det å få bein til å gro fortere, ikke akkurat er helt enkelt. Det finnes ingen snarveier der. Kragebeinet og kroppen bruker den tiden som trengs. Men gleden var allikevel stor da jeg, etter noen nervøse sekunder utfra start på årets Birkebeinerløp, kunne løpe ganske så greit. Det ble ikke et Birkebeinerløp det luktet svidd av da, men det ble en nydelig tur med løpesko på der det viktigste var å kjenne på gleden ved å løpe.

Og gleden min var nok enda større etter målgang da jeg skulle dele ut Jon Hendens minnepris til hans søster Signy som nå er 81 år. Signy Henden Rustlie har jeg truffet mange ganger opp gjennom årene – gjerne sammen med hennes venninner. Og veldig ofte på Lillehammer i forbindelse med Birkebeinerløpet. Signy og damene er alltid like blide, selv om det går litt saktere etter hvert som årene går.

Men fortsatt har de den samme gleden over å kunne løpe. Det forteller meg at løping er sunt, ikke bare fysisk, men også psykisk.

Ser lysere på livet

Så uansett hva dere finner på, ikke mist gleden ved det å drive med fysisk fostring i en eller annen form. Det er fortsatt ikke sånn at aktivitet kurerer all form for gruff, men jeg mener bestemt at en ser lysere på livet – lenger. Det må da være bra, tenker jeg.

Min glede over å være president i Kondis blir heller ikke mindre med årene. For jeg treffer stadig på medlemmer – faktisk ganske mange på løp – som hele tiden gir meg positive tilbakemeldinger. Jeg husker ikke alltid navn og sånn, men vit at det er veldig inspirerende for meg å få den feedbacken. Det gir meg mye energi.

Nå håper jeg at dere får mye energi i sommer, gjennom opplevelser av alle mulige slag. Tren når du har lyst, ikke stress med at du må trene hele tiden, men sug heller til deg energien når du får gjort treningen din.

God sommer!

President i Kondis
Tim Bennett

Denne kommentaren sto også på trykk i Kondis 5-2019.