Tour de France: 9. etappe - rødt og hvitt, dansk dynamitt!
Dansk fra start til mål!
Mickael Rasmussen, som kjører for nederlandske Rabobank, hadde bestemt seg for å sikre seg ytterligere klatrepoeng i dag, og allerede i den første stigningen rykket han. Over de tre første stigningene hadde han med seg Dario Cioni, men i bakkene opp mot le Grand Ballon, ville han ikke slepe lenger på italieneren, som rett og slett ikke orket å henge medlenger. Fra da av kjørte Rasmussen i ensom majestet de resterende 107 kilometerne inn til mål i Mulhouse. Og han bare økte og økte ledelsen fram til toppen av det eneste 1. kategorifjellet på etappen, Ballon d'Alsace. Der hadde han over 4.30 på Jens Voigt og Christophe Moreau, og over ti minutter på hovedfeltet, hvor alle favorittene satt.
Ballon d'Alsace, det første fjellet i Tour de France.
Ballon d'Alsace var det første fjellet Henri Desgrange tok med i sitt ritt. Det skjedde i 1905, mao dagens etappe var et 100-års jubileum. Desgrange mente den gangen at denne fjellovergangen var så tøff at ingen av deltakerne ville komme opp uten å dytte sykkelen den siste biten! Han fikk nesten rett: Bare én mann greide å sykle hele veien opp, René Pottier. I 20 km/t "raste" han på "veien" - det var egentlig bare en krøttersti - oppover fjellsiden på en sykkel som veide over 20 kg og hadde kun en utveksling. I tillegg hadde ikke rytterne lov til å ta i mot noen form for hjelp; de måtte greie alt selv. René Pottier kan med rette kalles den første klatrekongen i Tour de France.
Mickael Rasmussen holdt unna!
Alle regnet selvsagt med at Rasmussen ville tape terreng på den 55 km lange og flate strekningen inn mot Mulhouse. Men han holdt forbausende godt unna. Det så en stund ut som Moreau og Voigt hadde visse samarbeidsproblemer, så da tyskeren punkterte ble franskmannen stilt overfor valget om han ville satse på å gå alene, eller om han ville vente. Den rutinerte Moreau valgte selvsagt å vente på Voigt, og fra da av fungerte samarbeidet perfekt. De tok inn rundt 1.30 på dansken, og var 3.04 etter ham i mål. Mange ventet seg kanskje et skikkelig spurtoppgjør mellom de to tidligere stallkameratene, men Voigt la seg pent bak Moreau på oppløpet og gjorde ikke mine til å ville kjempe om annenplassen. Man er tross alt i Frankrike, hvor sykkelpublikum vet å verdsette en galant nabo... Og han hadde jo erobret den gule ledertrøya og var mer enn fornøyd med det!
Hovedfeltet, som hadde kjørt enda raskere enn Voigt og Moreau de siste milene, kom i mål 6.04 etter Rasmussen, og her ble det virkelig litt av et spurtoppgjør! Med bare tre mann i mål, var det nok av poeng å spurte om. Og en som var veldig klar over det, var Stuart O'Grady! Med god hjelp fra sine lagkamerater i Cofidis spurtet han inn til fjerdeplass, og passerte dermed McEwen i kampen om den grønne trøya. O'Grady kan faktisk bli en farlig konkurrent for de tre storspurterne, ettersom han er den eneste av dem som ser ut til å henge med på de noe tyngre etappene.
Den gule ledertrøya skiftet "eier".
Jens Voigt fra CSC overtok altså ledertrøya, med Christophe Moreau på annenplass, 1.50 bak. Lance Armstrong ligger på tredje, 2.18 bak, mens Mickael Rasmussen gikk opp på fjerdeplass. CSC har fire mann blant de ni beste. Foruten Voigt i ledertrøya har de Bobby Julich på sjette, Ivan Basso på syvende og Carlos Sastre på niende. Team Mobile har Vinokurov på femte og Ullrich på åttende, mens Armstrong har stallkollega Hincapie på tiende.
Hva med nordmennene?
Kurt-Asle Arvesen, som ikke hadde noen spesiell oppgave i dag, lå i hovedfeltet hele dagen og endte på 16. plass, og var godt fornøyd med det.
Thor Hushovd fikk litt problemer med å henge med litt vel tidlig, og da han måtte besøke legebilen på grunn av magetrøbbel med enda 70 km igjen, så det ikke veldig lyst ut. Han
fikk imidlertid noen tabletter og kom seg såpass at han greide å hive seg med i den samme "bussen" som Boonen og McEwen, og kom i mål godt innenfor tidsgrensen.
Kampen om sluttseieren tetner til.
I morgen har rytterne en velfortjent hviledag, før de går løs på rittets kanskje to hardeste etapper på tirsdag og onsdag. Tirsdag er det målgang på Courchevel (1.850 m) og på onsdag skal de over årets høyeste punkt, Col du Galibier (2.645 m) fem mil før målgang i de trange gatene i Briancon. Det er vel ikke helt utenkelig at kampen om sammenlagtseieren kan bli avgjort på disse to etappene. Discovery Channel så ut til å ha hentet seg inn igjen på dagens etappe, men laget viste på den åttende etappen at de er sårbare. Skal Armstrong slås, må CSC og Team Mobile samarbeide, og ikke motarbeide hverandre, og det kan bli vanskelig. Når det gjelder CSC er det jo helt klart at det er Basso det skal satses på, og han har kjørt veldig fornuftig og "billig" fram til nå. Når det gjelder Team Mobile, derimot, er det neppe avgjort hvem laget skal kjøre for, Ullrich eller Vinokurov. Ullrich har kanskje mye i beina, men ikke altfor mye i hodet. Han har tidligere vist at han lett lar seg utmanøvrere av Armstrong, som har det både i beina og i hodet, Vi har sett under tidligere ritt at Ullrich faktisk har dratt Big Lance opp igjen til Vinokurov når han har prøvd å rykke fra. Akkurat denne uenigheten mellom Ullrich og Vinokurov kan kanskje bli Armstrongs sterkeste kort når det kommer til stykket. På den annen side skal vi ikke se bort fra at den seksdobbelte Tour-vinneren er sterk nok til å avgjøre det hele i bakkene opp mot Courchevel.
Med andre ord, årets Tour de France er helt åpen.
Mickael Rasmussen, som kjører for nederlandske Rabobank, hadde bestemt seg for å sikre seg ytterligere klatrepoeng i dag, og allerede i den første stigningen rykket han. Over de tre første stigningene hadde han med seg Dario Cioni, men i bakkene opp mot le Grand Ballon, ville han ikke slepe lenger på italieneren, som rett og slett ikke orket å henge medlenger. Fra da av kjørte Rasmussen i ensom majestet de resterende 107 kilometerne inn til mål i Mulhouse. Og han bare økte og økte ledelsen fram til toppen av det eneste 1. kategorifjellet på etappen, Ballon d'Alsace. Der hadde han over 4.30 på Jens Voigt og Christophe Moreau, og over ti minutter på hovedfeltet, hvor alle favorittene satt.
Ballon d'Alsace, det første fjellet i Tour de France.
Ballon d'Alsace var det første fjellet Henri Desgrange tok med i sitt ritt. Det skjedde i 1905, mao dagens etappe var et 100-års jubileum. Desgrange mente den gangen at denne fjellovergangen var så tøff at ingen av deltakerne ville komme opp uten å dytte sykkelen den siste biten! Han fikk nesten rett: Bare én mann greide å sykle hele veien opp, René Pottier. I 20 km/t "raste" han på "veien" - det var egentlig bare en krøttersti - oppover fjellsiden på en sykkel som veide over 20 kg og hadde kun en utveksling. I tillegg hadde ikke rytterne lov til å ta i mot noen form for hjelp; de måtte greie alt selv. René Pottier kan med rette kalles den første klatrekongen i Tour de France.
Mickael Rasmussen holdt unna!
Alle regnet selvsagt med at Rasmussen ville tape terreng på den 55 km lange og flate strekningen inn mot Mulhouse. Men han holdt forbausende godt unna. Det så en stund ut som Moreau og Voigt hadde visse samarbeidsproblemer, så da tyskeren punkterte ble franskmannen stilt overfor valget om han ville satse på å gå alene, eller om han ville vente. Den rutinerte Moreau valgte selvsagt å vente på Voigt, og fra da av fungerte samarbeidet perfekt. De tok inn rundt 1.30 på dansken, og var 3.04 etter ham i mål. Mange ventet seg kanskje et skikkelig spurtoppgjør mellom de to tidligere stallkameratene, men Voigt la seg pent bak Moreau på oppløpet og gjorde ikke mine til å ville kjempe om annenplassen. Man er tross alt i Frankrike, hvor sykkelpublikum vet å verdsette en galant nabo... Og han hadde jo erobret den gule ledertrøya og var mer enn fornøyd med det!
Hovedfeltet, som hadde kjørt enda raskere enn Voigt og Moreau de siste milene, kom i mål 6.04 etter Rasmussen, og her ble det virkelig litt av et spurtoppgjør! Med bare tre mann i mål, var det nok av poeng å spurte om. Og en som var veldig klar over det, var Stuart O'Grady! Med god hjelp fra sine lagkamerater i Cofidis spurtet han inn til fjerdeplass, og passerte dermed McEwen i kampen om den grønne trøya. O'Grady kan faktisk bli en farlig konkurrent for de tre storspurterne, ettersom han er den eneste av dem som ser ut til å henge med på de noe tyngre etappene.
Den gule ledertrøya skiftet "eier".
Jens Voigt fra CSC overtok altså ledertrøya, med Christophe Moreau på annenplass, 1.50 bak. Lance Armstrong ligger på tredje, 2.18 bak, mens Mickael Rasmussen gikk opp på fjerdeplass. CSC har fire mann blant de ni beste. Foruten Voigt i ledertrøya har de Bobby Julich på sjette, Ivan Basso på syvende og Carlos Sastre på niende. Team Mobile har Vinokurov på femte og Ullrich på åttende, mens Armstrong har stallkollega Hincapie på tiende.
Hva med nordmennene?
Kurt-Asle Arvesen, som ikke hadde noen spesiell oppgave i dag, lå i hovedfeltet hele dagen og endte på 16. plass, og var godt fornøyd med det.
Thor Hushovd fikk litt problemer med å henge med litt vel tidlig, og da han måtte besøke legebilen på grunn av magetrøbbel med enda 70 km igjen, så det ikke veldig lyst ut. Han
fikk imidlertid noen tabletter og kom seg såpass at han greide å hive seg med i den samme "bussen" som Boonen og McEwen, og kom i mål godt innenfor tidsgrensen.
Kampen om sluttseieren tetner til.
I morgen har rytterne en velfortjent hviledag, før de går løs på rittets kanskje to hardeste etapper på tirsdag og onsdag. Tirsdag er det målgang på Courchevel (1.850 m) og på onsdag skal de over årets høyeste punkt, Col du Galibier (2.645 m) fem mil før målgang i de trange gatene i Briancon. Det er vel ikke helt utenkelig at kampen om sammenlagtseieren kan bli avgjort på disse to etappene. Discovery Channel så ut til å ha hentet seg inn igjen på dagens etappe, men laget viste på den åttende etappen at de er sårbare. Skal Armstrong slås, må CSC og Team Mobile samarbeide, og ikke motarbeide hverandre, og det kan bli vanskelig. Når det gjelder CSC er det jo helt klart at det er Basso det skal satses på, og han har kjørt veldig fornuftig og "billig" fram til nå. Når det gjelder Team Mobile, derimot, er det neppe avgjort hvem laget skal kjøre for, Ullrich eller Vinokurov. Ullrich har kanskje mye i beina, men ikke altfor mye i hodet. Han har tidligere vist at han lett lar seg utmanøvrere av Armstrong, som har det både i beina og i hodet, Vi har sett under tidligere ritt at Ullrich faktisk har dratt Big Lance opp igjen til Vinokurov når han har prøvd å rykke fra. Akkurat denne uenigheten mellom Ullrich og Vinokurov kan kanskje bli Armstrongs sterkeste kort når det kommer til stykket. På den annen side skal vi ikke se bort fra at den seksdobbelte Tour-vinneren er sterk nok til å avgjøre det hele i bakkene opp mot Courchevel.
Med andre ord, årets Tour de France er helt åpen.
Siste medlemssaker
Annonse