Tor-Aanen Kallekleiv (40 år) er en livsglad og løsningsorientert trebarnsfar og supermosjonist. Han har seks jobber, en aktiv livsstil og elsker å utfordre sine egne grenser i jakten på mestring og rekorder. Nylig satte han Guinness World Record i raskeste maraton i våtdrakt på 2.59.32. Bak seg har han et langt kondisliv med blant annet 25 x merkekravet i Birkebeineren, 3 x svart trøye i Norseman, norsk bestenotering på 1 ½ maraton (4.06), over 20 maratonløp (pers 2.28.50), 1. plass Axtri (2017), sølv, bronse og 4. plass i NM triatlon langdistanse i tillegg til hundrevis av topplasseringer innen ulike løp, triatloner, ritt og skirenn. Han kaller seg motivaTor i sosiale medier og har dedikert store deler av sitt liv til å hjelpe barn og unge med å finne sin vei til mestring og motivasjon i livet. Han er barnevernspedagog, fjellguide, instruktør i The Dale Oen Experience og engasjert i Forsvaret. (Foto: Arne Dag Myking)
Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 7–2024
Selvfølgelig har vi ulike fysiske ståsteder, men jeg mener det er underkommunisert hvor mye karaktertrekk og personlighet betyr for hvordan vi bør legge opp treningen. Som miljøterapeut og en som fortsatt har stor treningsglede i en alder av 40 år, har jeg gjort meg noen refleksjoner. I dette innlegget forsøker jeg å sette fokus på valg av treningsplan og metoder basert på ulike personlighetstrekk.
Mange har tatt en personlighetstest enten i jobbsammenheng eller i ulike versjoner på nett. Da skilles det ofte mellom ulike personlighetstyper. Disse er ofte basert på fire ulike skalaer som gir 16 ulike bokstavkombinasjoner.
Jeg er personlighetstype INTP som betyr at jeg er en logiker som kjennetegnes som nysgjerrig, analytisk og kreativ. Mitt sinn er en lekeplass for ideer som alltid forsøker å forstå underliggende prinsipper i det som interesserer meg. Jeg tilnærmer meg livet på en rasjonell måte med logisk tankegang og velger å stole på fakta fremfor følelser.
Innen trening betyr dette at jeg elsker å finne kreative og effektive måter å bruke kroppen på i hverdagen, jeg søker variasjon og motiveres av tøffe utfordringer. Samtidig forsøker jeg hele tiden å forstå mer om trening og hva som skjer med kroppen gjennom ulike stimuli. Jeg har i tillegg et sterkt konkurranseinstinkt og jobber hardt mot å få anerkjennelse, noe som innebærer at det jevnlig tas på startnummer eller jaktes KOM-er på Strava.
Annonse
Basert på denne kunnskapen om meg selv har jeg funnet en treningsfilosofi og metodikk som har vært relativt suksessfull som supermosjonist innen triatlon og langdistanseløping.
Introvert eller ekstrovert?
De som er mest introverte, vil i større grad trives med å trene på egen hånd i sin egen boble. De får ikke nødvendigvis energi av å være med på gruppetimer, fellesøkter med en klubb eller avtale trening sammen med venner. Det kan selvsagt være kjekt det også innimellom, men primært lader de introverte batteriene av å få litt egentid.
I mine år som småbarnsfar med 8-16-jobb var dette spesielt viktig for meg for å få en mental avkobling. Jeg hadde uansett veldig korte, spontane tidsvindu til å putte inn trening, noe som klaffet dårlig med gruppetimer på et treningssenter eller i planen til venner som ikke hadde barn.
Er du derimot ekstrovert, trenger du i mye større grad tilgang til fellesskap, treningssenter, gruppetimer og venner som gjerne vil skravle like mye som de løper. Min kone er en slik ekstrovert type, noe som gjør at hennes behov for sosialisering for slik å finne glede i treningen må veie tyngre enn når på døgnet jeg trenger egentid til min trening.
Intuitiv eller sanselig?
Lar du deg styre av intuisjon (N) eller det konkrete og sanselige(S)?
Er du som meg og i stor grad er styrt av intuisjon, er det underbevisstheten som bestemmer. Jeg handler raskt uten for mye tid til refleksjon, resonnement og erfaring i vurderingen. Jeg stoler i større grad på at de kunnskapene og erfaringene jeg besitter, er med på å danne grunnlag for at min intuisjon er riktig.
Dermed kaster jeg meg lett ut på en økt selv om klokken har passert 22, fordi intuisjonen min sier at nå er det viktigere å få inn noen kilometre enn behovet for søvn og hvile. Da bruker jeg ikke lang tid på å ta avgjørelsen, for da kan det vinduet plutselig være lukket igjen. For planen over hvor mye jeg bør trene for å nå mine mål ligger der, i underbevisstheten. Derfor har jeg heller ikke en trener som forteller meg hva eller når jeg skal trene.
Av og til blir det for mye, og kroppen blir overbelastet. Andre ganger er det intuisjonen som griper inn og sier at nå trenger du å få hentet deg litt inn igjen før du går på en smell.
Jeg har treningskamerater som er mye mer over på det konkrete og sanselige. De studerer treningsplan, belastningsstatus og værmelding før de bestemmer seg for en økt. Det kjennes ikke trygt eller motiverende for dem å gjennomføre en økt før de har tenkt grundig igjennom hva effekten av den vil være. De lener seg ofte mer på en treningsplan og ønsker ikke å avvike for mye fra denne. Jeg vet at de ikke kan inviteres med på en hard løpetur over tre fjell på to timers varsel, men de vet at jeg mest sannsynlig hadde sagt ja om invitasjonen kom fra dem.
Fakta eller følelser?
Baserer du valgene dine på tenking og fakta (T) eller følelser (F)?
Jeg har stor interesse av å studere treningsvitenskap slik at jeg forstår hva som faktisk gjør meg bedre. Da handler jeg mer på logisk tankegang basert på fakta enn på å la meg styre av følelser. Jeg lener meg mye på fortolkningen av treningsteori fra Olav Alexander Bu og triatlonslandslaget, men også på treningspodcaster som «I det lange løp» og «Breaking Marathon Limits».
Dermed er jeg overbevist om at varierte, korte og effektive økter rundt terskel vil gi meg best resultater gitt mine ambisjoner og muligheter i en travel hverdag. Så sper jeg på med volum, styrke og bevegelighetstrening når jeg har tid. Og mitt viktigste motto i livet er: Enten vinner du, eller så lærer du.
Er du mer styrt av følelser, er det din subjektivitet og følelsesmessige vurdering av situasjonen som avgjør. Her er min kone, Benedikte, i helt motsatt ende av skalaen enn meg. Hun vil i større grad la valgene om hva hun skal trene, styres av været, humøret og hva andre vil tenke eller mene.
Da blir man fort låst til en ting man har lyst til, men som gjerne ikke passer akkurat når man føler for det. For slike mennesker er det viktig med et godt nettverk og treningsmiljø rundt seg som det er lystbetont å oppsøke, noe forpliktende og som hjelper følelsene på rett vei. Her kan det ofte være lettere å fjerne variabler som vær og årstider ved å gjøre flere av treningene innendørs på tredemølle eller sykkelrulle. Slik trening kan for øvrig også være positivt for typen som lener seg mest på fakta ettersom aktiviteten på en tredemølle er mer målbar og konkret.
Strukturert eller spontan?
Er du metodisk og strukturert (J) eller mer spontan (P)?
Jeg tilhører den siste gruppen som handler på persepsjon og spontanitet. Vi verdsetter uavhengighet og autonomi. Vi liker å jobbe i eget tempo og følge egne interesser og metoder.
For min del betyr det at nesten ingen økter er like og de planlegges i kort tid før gjennomføring. Det gir en følelse av frihet ved at jeg kan forfølge mine lidenskaper uten begrensninger, selv om det også kan by på problemer når det må tilpasses eksterne strukturer og tidsfrister.
Den første gruppen derimot, vil ofte være motivert av å følge en fast treningsplan og finne gleden i å følge en struktur. De vil gjerne planlegge økter flere uker frem i tid med en spesifikk distanse og belastning.
Basert på dette bør du spørre deg selv:
Får jeg energi av å trene sammen med andre?
Liker jeg best å følge en treningsplan og rutiner, eller vil jeg ha spontaniteten og friheten?
Må jeg sette meg tøffe og utfordrende mål eller begynne forsiktig?
Er jeg følelsesmessig utsatt for vær, form og humørsvingninger, eller ligger motivasjonen i å gjøre jobben?
Har jeg stort konkurranseinstinkt og bør legge opp til mange konkurranser, Stravasegmenter og veddemål med kollegaer?
Følg meg gjerne på Strava og få litt inspirasjon til kreativ galskap i en ustrukturert og impulsiv hverdag.
