Selve sesongdebuten gjorde jeg unna for en uke siden med Parkrun på Fornebu, men i dag var det altså skikkelig sesongstart med startnummer på brystet, og alt det andre som hører med på litt større løp.
Siri Slotterøy Johnsen er en fast Kondisblogger, og i dette innlegget har hun oppsummert årets to første måneder. "Nå er det faktisk ikke så lenge til løpssesong heller! Og, jeg tror jeg er ganske bra i rute. Hvem skulle trudd det!?"
Da dette blogginnlegget ble skrevet gikk januar mot slutten, og Siri Slotterøy Johnsen hadde tatt et godt steg inn i det nye året. Så, hvordan går det egentlig?
Et nytt blankt og fint år ligger foran oss! Og selv om jeg vet at det bare er 365 helt vanlige dager i det nye året også, så er det noe eget med å stå sånn på terskelen til et helt nytt år.
Årets treningsmål var Malaga maraton, men som i fjor måtte jeg nøye meg med halvmaraton i år også - da jeg bare har sjanglet inn og ut av skader siden i mai. Jeg har lagt en plan for å unngå reprise på dette - mer om det siden!
Etter tretthetsbrudd (igjen!) øverst i lårbeinet i mai, hadde jeg fått løpt i snaut 7 uker. Det betyr på ingen måter 7 uker med samme belastning som før. Jeg er fortsatt ikke oppe i sammen mengde og antall løpedager som før. Og kanskje skal jeg ikke helt tilbake dit heller, mye tyder jo på at jeg ikke takler det.
Det er jo også ganske rart å tenke på at Malaga Marathon i desember var for meg første store løpefest siden Nice-Cannes i 2019. 2020 og 2021 har virkelig vært noen snåle år, og jeg håper seriøst og inderlig 2022 blir litt mer som 2019.