Bèrghem Ultra 100 miles på Hedmarksvidda: Fire år, ingen har fullført

Bèrghem Ultra 100 miles opererer under litt ulike navn, i år het løpet Åkersætra 666. Det som derimot er sikkert, er at ingen har klart å fullføre 100 milesløpet i myrene på Hedmarksvidda etter de fire første årene.

Årets løp ble arrangert 10.-12. oktober med bare 7 startende etter mange forfall. Løpet er mye mer utfordrende enn løp i fjellterreng, men det er ingen som lenger blir overrasket over forholdene, det er bare så enda mye verre enn de trodde. Alle løpene har vært arrangert på høsten, men den siste utgaven er den eneste med A til B-løype og 100 % selvsupport . 

Vi må nesten ta med at to løpere utrolig nok fullførte samme arrangørs 400 km lange GAEA Norvegica Trail i 2017: Øyunn og Leif i mål på Gaea Norvegica Trail etter 5 døgn

Øyunn Bystad, den ene av de to som fullførte GAEA400 i 2017, var med på 100 miles i år, men måtte bryte.
Les hennes som vanlig fornøyelige beretning
Hun skriver blant annet: - Elven var stri og i hoftehøyde. Dette var en ille opplevelse og jeg er så glad jeg fikk til å gripe rundt en kampstein like ved siden av elvebredden etter 5 sekunder i hissig fart nedover til halsen.


Øyunn har kommet til CP2, etter en skummel dukkert i Øksnaelva. (Arrangørfoto)
 

De tre tidligere løpene i Bèrghem Ultra 100 miles der ingen klarte 100 miles:

• Oktober 2019: Kenneth Dæhlen vant siste Furuberget Endurance 
• Oktober 2018: Ingen fullførte Furuberget Endurance
• Oktober 2017: 18 startet, men ingen klarte 100 miles på Hedmarksvidda

Reglen for løpet er enkelt, man skal følge arrangørens gpx fil uten å ta noe slags snarvei langs løypa fra A til B innen 36 timer totalt, null hjelp/support og godkjenning av konkurransen via Strava-appen. De er 3 forskjellige sjekkpunkter med egne cut-off tider, rekker du ikke fristen på en disse klarer jo ikke å fullføre innen 36 timer.

Man skal bære med seg alt det man trenger i hele løpet (mat/drikke/tørr klær). Erfaring i å håndtere dårlig vær og ekstreme forhold er en del av spillet i tillegg til å ta riktige avgjørelse med tanke på endringer i traséen under hele konkurransen.

De kritiske stedene i løypa er kryssing av to store elver: Øksnaelva ved Korpreiret Grand Canyon (km 73) og Flagstadelva ved Tørbustilfallen (km 120). 

Arrangørens motto er: -It's not supposed to be easy! 



Bildene er tatt av Amund Kristiansen like før han krysset Øksnaelva (det eneste stedet hvor det var mulig bortsett fra brua) i Korpreiret, Hedmarksviddas svar på  Grand Canyon.
 

Arrangørens oppsummering fra årets løp

Traseen starter ved Åkersætra bru på Sjusjøen og avsluttes ved Mjøsa i Hamar by, det blir ca 161 km og 3500 høydemeter.. Terrenget er variert og veldig utfordrende: fjellterreng i begynnelsen på Raudfjellet, deretter myr, gjørme, steiner og røtter på Hedmarksvidda.

Startende og noen meritter fra Hedmarksvidda (myra):

• Øyunn Bygstad : BU90, GNT400 og BU130 Survivor
• Johan Guldbjørnsen : SE50 , BU100 og BU130(Vinneren) Survivor
• Cato Pettersen : BU100(Vinneren) og BU130 Survivor
• Daniel Finstad : BU75 Survivor
• Tommy Tønnesen : BU75 Survivor
• Jørgen Grøndal : FE 30 timersløp Vinneren
• Amund Kristiansen : BU jomfru (max ultra dist. 58km)

Løpet startet kl.8:00 på morgen og nybegynner Amund tok snart ledelse, så følger trioen Cato,Tommy og Johan, bakerst løper Daniel , Jørgen og Øyunn.


Fra starten ved Åkersætra bru på Sjusjøen. Den minst rutinerte gasser på, ganske så normalt. (Arrangørfoto)

CP1 BRINGBU km 36 (fristen 6 timer)
Her kommer først Amund med god fart etter nesten 5 timer, ca halvtime senere kommer Cato,Tommy og Johan som koste seg ved Birkebeinkildevann 2 km fra sjekkpunkt, Jørgen brukte ca 5:30 mens Øyunn var egentlig 16 minutter for seint men hun fikk love å fortsette så lenge hun mente hun skulle klare fristen på 15 timer ved neste CP.

CP2 KORPERUD
Daniel ble den første DNF. Mørket kom ca kl.18:30 så alle deltakerne må ta frem hodelykta på CP2. Daniel har satt opp et telt med varme og julelys rundt hele området, med tilbud om varme drikker for deltakerne, dette var ikke planlagt fra arrangøren men det ble godkjent. Første mann til CP2 var Cato som tok en snarvei pga en kneskade (DNF nr.2). Amund kom etter 13:16 og forsetter mot CP3 uten å ta noe pause. Jørgen passerte på 13:58, Tommy og Johan klarte på 14:08. Alle 3 stoppet for å bytte til tørre klær og få litt varm drikke. Jørgen startet igjen etter en halvtimes pause mot CP3, da ventet vi i spenning på om Øyunn skulle klare fristen på 15 timer.

Ca 15 minutter før fristen ringte Øyunn for å spørre hvilken retning hun skal ta og vi forklarte GPS-retningen for å krysse Øksnaelva (det eneste sted hvor var mulig/trygt å krysse).  10 minutter senere kommet Øyunn helt gjennombløtt, hun datt i elva i nærheten av brua, vi aner ikke årsaken at hun valgte å ta en ukjent sti som ikke ikke var riktig rute, men løpet var kjørt nå. Kroppen hennes var helt nedkjølt, og vi måtte ordne transport til hotellet så fort så mulig. Det var ganske skremmende men det gikk bratil slutt.

Tommy og Johan var klare og startet mot CP3, og klubbens bil var klar til å kjøre mot CP3 BRUMUNDKAMPEN (km 100). Dessverre orket ingen å fortsette etter Budor (km 85) så det ble DNF for de siste 4 deltakerne - så vidt halvveis ut i løpet.

N.B. Det ble laget en gruppe fra våre DNF deltakere: "Vi som krever Åkersætra 666 tilbake i 2022" Det varmer hjertet når sånne ting skjer, vi får se - og ikke glem Bèrghem Ultra begrepet: -It's not supposed to be easy! 


Planker til hjelp eller besvær? (Arrangørfoto)


I tillegg til elvene var det flere småbekker som måtte krysses. (Arrangørfoto)