"Min ikke spesielt originale hypotese er at det også blant Kondisleserne fins en del folk i min kategori som kunne vært interessert i den vinklingen".
 

Vile Horg
https://gnagblemme.wordpress.com/author/gnagblemme/

Sommertrening i Slemmestad

Av svigerfamiliære grunner skjer det titt og ofte at jeg ramler innom Slemmestad, en søvnig pendlerbygd mellom Oslo og Drammen. Denne sommeren var intet unntak. Som vanlig i slike situasjoner er det en kunst å balansere en svigermors mat samt øl for å overleve tropeheten opp mot tilstrekkelige mengder trening. Jeg har aldri hevdet å være en kunstner, men noen forsøk på trening har det blitt.

For en tilreisende er det noen opplagte steder man kan starte når man vil svette i Slemmestad. Etter at en nesten hundreårig sementindustri ble nedlagt på åttitallet er sementfabrikken ikke aktuell. Til tross for olympisk heder og rojal kommandørtittel er visst ikke Heiberg den mest populære her i bygda.
 

Lysløypa derimot, er et godt alternativ. En skal være forsiktig med å slenge om seg med lokale stedsnavn når man kun er en besøkende, men jeg tror lysløypa er lokalisert mellom Morberg og Bødalen. Adkomst er via Torvbråten Skole. Løypa er på drøye 2 km kupert skogsvei. Det er rikelig med både røtter og steiner som kan gjøre den stødigste av oss usikker. Her har jeg altså min base for treningen. Bakken opp til vanntårnet egner seg godt til bratte fartsdrag. Det er rikelig med sidestier dersom man er i det eventyrlystne hjørnet.

Det fins også en vei som kalles oldtidsveien. Oldtid i denne sammenheng er visstnok før bilveiene. Denne veien er uprøvd av meg, så den hopper jeg lett over.

Et tredje alternativ er Kyststien. Den går nedover store deler av Hurumhalvøya, sånn delvis uavbrutt. Strekningen mellom Slemmestad og Nærsnes har jeg løpt/gått flere ganger, og den lar seg lett kombinere med lysløypa via Bårdsrudtjernet.

Jeg liker også å ta en rundtur på asfalt. Fra huset, som ligger like nedenfor den før nevnte skolen, løper man ned til Bødalen og videre til Rortunet, kjøpesenteret. Et kjøpesenter er som kjent det pulserende sentrum i enhver bygd. Her kan man ta en liten dopause og fylle på med farris før turen går videre ned forbi kirka til “Gamle Slemmestad”, altså sentrum før kjøpesenteret kom. Vil man løpe litt lenger kan man legge inn en sløyfe oppom fotballbanen hvor det store blekksprutfeltet er. Fossil blekksprut. Foruten nedlagt sementindustri er Slemmestad kjent for fossiler. Den typiske turist i Slemmestad er geolog.

Fra blekksprutfeltet kan man løpe bort til busstoppet To`ern. I likhet med den mer kjente Brudgommen har jeg forgjeves prøvd å finne Enern, uten hell.

Derfra kan man også løpe ned til “Gamle Slemmestad”. På veien passerer man betongfalloser som vitner om fordums industriell storhet.

Jeg opplever stor gjensynsglede ved å finne igjen Gravemaskinen Gunda her. Boken om henne fulgte meg gjennom barndommen.

Nede på det gamle sentrum ved havnen er tidligere boliger for arbeidere gjort om til betongmuseum, geologisenter, kulturlokaler og serveringssteder. De har til og med fått plass til en hundefrisør. Du kan si hva du vil om Slemmestad, men hundene er velstelte.

Dette er tross alt et sted som er kjent med showbis. Vi snakker om stedet som fostret Jan Fredrik Karlsen, Kate Gulbrandsen og Trusemannen. Tar du en løpetur litt lenger ut på Hurumhalvøya finner du i tillegg stedet der Charter-Svein trådte sine barnecrocs. Hvis dette er stedet Gud glemte kan man ihvertfall trøste seg med at Se og Hør husket alt.

Når man skal opp fra “Gamle Slemmestad” kan man løpe veien opp forbi Hindutempelet, tidligere kjent som sammfunnshus/kino. Alternativt kan man svinge inn på Kyststien mot Nærsnes. Valget avhenger av dagsform og eventyrlyst.

Årets utgave av Slemmestad kom med ca 30 graders varme, i likhet med store deler av Østlandet. For en bergensbasert trønder er det uvant kost. Da er det greit at fokus denne uken var rolig kilometersanking, det er nok utfordring når kvikksølvet koker (og ja, jeg vet det ikke koker ved 30 grader). Uansett, is og vann er alltid bra etter løpetur.

Så har det tilslutt gått sånn at jeg har lært meg å sette pris på denne bygda. Rundene i lysløpa og turene langs Kyststien er flotte kortreiste naturopplevelser med glimrende treningsterreng. Det er mulig de har en friidrettsbane her, men den har jeg ikke funnet. Tips meg gjerne i tilfelle jeg vil ta noen 800 m intervaller ved et fremtidig besøk.

Etter trening er det fullt mulig å stikke innom puben for en øl. Den ligger i skyggen av nedlagte betongkolosser og heter selvsagt The Pipe.