Denne artikkelen stod også på trykk i Kondis nr. 5 - 2020

Kondis 7 • 2017
«Varmt, skyet vær. Jeg tar utstyret mitt ut av
bilen og setter sammen sykkelen. På terras-
sene står turister og innbyggere og ser på. Ikke-
sykkelryttere. Tomheten i livet deres sjokkerer
meg.»
Sitatet over er hentet fra det lille mesterver-
ket av en bok, «Sykkelrytteren» av Tim Krabbe.
Det er et sitat jeg ofte har i bakhodet enten jeg
sykler eller løper.
I dag – to dager etter årets Oslo Maraton – er
det lett å ha det i bakhodet. For vi mennesker
er noen rare dyr! Selv hadde jeg gleden av å stå
som løypevakt ca. 1 km før mål på 10 kilomete-
ren. Der var det veldig mye trafikk av folk som
skulle passere.
Det som slo meg, er at de fleste har absolutt
ingen respekt for løpere som prøver å gjøre sitt
beste samtidig som de er slitne. Og jeg tenker
med en gang litt i retning av sitatet – at de ikke
har den fjerneste anelse om hva som skjer. For
jeg tror og håper at dersom hadde folk vært
borti trening og konkurranser, så hadde de
respektert de som løp en eller annen distanse
lørdag – og ventet den lille stunden det tar. Selv
politiet hadde en ganske vanskelig jobb der, for
folk ignorerte også dem!
Ordinær folkeskikk
Jeg sier absolutt ikke at vi har enerett på gater
og veier, men vanlig ordinær folkeskikk skal
man kunne forvente uansett. Nå gikk det bra
der jeg stod, men det skyldtes like mye vaktene
sin innsats, som de som på død og liv skulle
passere.
For meg som er genuint opptatt av at vi
skal bevege oss, er det på tross av det jeg har
skildret her, veldig moro å stå og se på. Å se
folk i alle aldre og i alle størrelser løpe gjør
meg veldig glad, og jeg kan gjøre det i timevis.
Jeg beundrer alle de som går til start med en
ting for øyet – nemlig det å komme seg til mål.
Alle har ikke like stor kapasitet eller like gode
forutsetninger, men de gir likevel alt. Det krever
ganske mye guts.
For meg blir det da helt obligatorisk å stå og
heie på alle sammen uansett fart. Du kan lese
ganske mye ut av en løpers ansikt når du står
slik og heier. Lidelsen står noen ganger helt i
stil med grimasene som gjøres. Noen er også
helt i sin egen verden og har nok ganske mye
boblende rundt i eget hode. Det gjør det hele
enda mer fascinerende å se på.
Til og med folk jeg aldri trodde jeg ville se
løpe, dukker opp. Gamle kompiser – kall det
svirebrødre – som alltid har vært mer opptatt av
helt andre greier, er stolte som haner når de ser
meg. Det er veldig kult å få med seg.
Gladiatorene
Løping er enkelt og likevel ikke noen enkel
øvelse. Poenget er jo å komme seg fra A til B, og
stopper en opp, går tiden fort. Jeg har jo vært
der selv noen ganger, at det har stoppet opp, og
jeg har mye å lære av de som på mange måter
slåss en ganske så tøff kamp der bak. I mine
øyne er dette de virkelige gladiatorene, og en
gladiator skal en ikke kimse av!
Så får vi som er litt raskere heller gnåle over
mangelen på egen suksess til vi blir grønne i
trynet. For min egen del vet jeg innerst inne at i
forhold til ganske mye annet så er det en baga-
tell at tida helst skulle blitt litt bedre.
Høsten har mange fine løp å by på, så ikke
legg deg ned for å hvile frem mot jul ennå.
Hold det gående og husk at det å bli heiet på
er noe vi alle setter pris på, uansett hvilke tider
vi løper på. Den lille oppmerksomheten har vi
alle tid til

Vignett-kondiskommentaren.jpgDette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening. 


Sommer’n 2020 er i gang, og det blir nok annerledes-sommer’n for de fleste av oss. Selv skulle jeg egentlig til Zermatt i Sveits for å løpe i fjell, noe det ikke blir noe av. Det er selvsagt synd, for det finnes nok ikke noe særlig finere enn å kute rundt foten av Matterhorn – i strålende sol og massevis av plussgrader.

Jeg tenker vel at ganske mange andre også hadde kondisjonerte greier planlagt utenfor Norges grenser, som nok må utsettes en stund. Så istedenfor må vi nok suse rundt i Norge på jakt etter kanskje et løp med startnummer på, en fjelltopp på over 2000 m – eller en sykkeltur med tynne eller tjukke hjul. Sjansen for at det i hvert fall kan bli litt folk her og der, er nok stor.

Alt blir bra
Så selv i sommer må man nok ta en og annen forholdsregel. Og som jeg stadig vekk ser på løpeturer: «Alt blir bra til slutt.» Det står det faktisk på en stein på veien mellom der jeg bor og Sognsvann, og siden jeg løper der ganske ofte, ser jeg jo den steinen. Så også i morges. Da møtte jeg også mange andre ute på løpetur. 

Vi snakker ca. 09.30, søndag – veldig varmt og helt blå himmel. Det var faktisk trafikk på grusveien til Sognsvann! Nesten litt sånn for mye for en herremann som trodde han skulle få løpe alene i marka. Nei da, jeg liker det. Presidenten i KONDIS må jo like at folk holder seg i bevegelse. Og så er det jo fortsatt sånn at jeg liker å se andre løpe. Kall meg gjerne en nerd – men interesser skal man jo ha. En løpestil kan si ganske mye, og en løpestil ser ikke alltid like elegant ut. Heldigvis viser dog en løpestil at vi alle er forskjellige, og det er egentlig bra!

Jeg hadde ikke en sånn super dag med løpeskoene på i dag. Det var varmt, og de knærne jeg har løpt med i ganske mange år, begynner nok å kjenne akkurat det. Så i dag ble jeg hengende litt bak min gode venn Anders.

Anders har som regel med seg Luna på løpetur. Luna elsker forresten å hoppe ut i de verste vanndammene hun finner. Anders er en av mine faste løpekompiser. Alle trenger en sånn en innimellom. Og det som deles under en løpetur, blir på løpeturen, og det tror jeg er bra noen ganger.

Særlig i disse tider kan behovet for selskap være ekstra stort da det noen ganger blir litt stusselig på kontoret, som for tiden befinner seg i andre etasje – over soverommet. Så det med å løpe til jobb funker dårlig for tiden forresten. Det er som regel søndagene vi løper sammen, og som regel vil Anders egentlig løpe tidligere enn både meg og Ole Arne.

Vetorett
Men presidenter har vetorett, så det blir som regel til den tiden jeg klarer å rote meg bort til bommen på Sognsvann. Jeg tenker at mange ganger skal jeg bli som Anders når jeg blir voksen.

Løpeturer må ikke bare være 60 minutter med x antall minutter på terskel, subterskel eller alle disse andre vanskelige elementene som det er så populært å gjøre mens du løper. Vi driver ikke med sånt, vi løper, og tiden blir som den blir – og pulsen også. Det viktige er selskapet – alltid.

Jeg nevner dette mest fordi det snart er sommer. Annerledes-sommer’n. Og jeg tenker at den bør brukes riktig. Selvsagt skal du bevege deg, men gjør det hele tiden på en slik måte at du ikke går glipp av alt rundt deg. For sommer’n er kort, og høsten vet vi egentlig veldig lite om per i dag.

Pust, løp, sykle eller gå – og ha en super sommer, kjære medlem. Kanskje vi sees på en fjelltopp til og med!

Tim Bennett
President i Kondis   
 

Tim Bennett (54) har vært styremedlem i Kondis siden 2003, og organisasjonens president siden 2009. I det sivile er han ansatt som applikasjonsforvalter på IT-avdelingen i TDC AS. Som idrettsutøver er han både allsidig og svært aktiv med deltagelse i sykling, triatlon og løping på alle mulige distanser.


Kondis trenger din støtte
Bli medlem eller støtt oss med en gave hvis du ønsker at Kondis skal fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene våre falt bort, og vi er i enda større grad avhengig av medlemskap og støtte fra våre lesere.

Bli medlem og få mange medlemsfordeler!

Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957