Hvor forskjellig er det å løpe på mølle kontra å løpe ute?

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 8-2020.

Du skulle ha dratt på joggetur, men regnet står sidelengs. Da er veien til tredemølla kort. Men er det egentlig så stort nederlag å ty til løsninger innendørs, spør fysioterapeut Magnus Håmsø i Movon i denne artikkelen. 

Myten om motbakke på mølle

At du bør ha minst én prosent motbakke på mølla for å simulere utendørs løping, er nærmest opplest og vedtatt flere steder. Men hvorfor er det blitt slik?

For de aller fleste av oss spiller det nemlig ingen rolle.

Mer motbakke gjør det selvsagt tyngre å løpe, og det krever dermed mer energi, men forskjellene er minimale sammenlignet med en joggetur ute.

Denne myten stammer nok i stor grad fra en studie som A.M. Jones og J.H. Doust presenterte i 1996. De så på trente løpere som testet ulik bakkegrad på tredemølle, mellom 0 og 3 prosent i fem ulike hastigheter fra 10,5 til 18 kilometer i timen. Energiforbruket ble sammenlignet med hva de samme løperne fikk da de løp i flat løype utendørs. 

Konklusjonen? Løperne brukte i de fleste hastighetene mer energi ute enn på mølle med 0 prosents stigning. 1 prosent bakke på mølla var nærmest forbruket utendørs. 

Det er denne konklusjonen som mest sannsynlig har dannet grunnlaget for myten om at du må ha stigning på tredemølla for å få den samme effekten som utendørs løping.

Jeg kaller det en myte fordi Jones og Doust er ikke de eneste som har gjort slike studier. Jayme R. Millers metaanalyse i 2019 konkluderer med at flat mølle er tilsvarende uteløping, i alle fall opp til 16 kilometer i timen. Over 18 kilometer i timen, fant ikke Jones og Doust heller nevneverdige forskjeller mellom 0-3 prosents motbakke på mølle og utendørs løping.

Og så må vi modifisere påstanden litt. For å teste laktat, altså syre, bør du over 1 prosents stigning for å få mer like resultat ute og på tredemølle. For å evaluere maksimalt oksygenopptak, spiller det mindre rolle. Du må altså justere tredemølla ut fra målet med økta hvis du ønsker å gjøre det mest mulig likt løping utendørs.

Det føles tyngre på mølle

Vi er mange som tenker at det er kjedeligere å løpe på tredemølle enn ute. Og det er ingen myte. For ja, det føles faktisk tyngre.

Dersom du ikke får se farten på mølla, vil du si stopp på en lavere hastighet enn du egentlig er i stand til å holde ute. Millers nevnte meta-analyse fant også ut at de fleste velger lavere tempo på tredemølla når de blir bedt om å løpe like fort som ute, dersom de ikke får se hastigheten. De samme løperne treffer bedre hvis de får se hvor fort det går, men synes det føles tyngre enn å løpe ute.

Mest sannsynlig henger dette sammen med luftmotstanden som kjøler deg ned utendørs. I tillegg har du omgivelser ute som kan distrahere deg litt fra arbeidet. Dermed kjenner du ikke like godt på hvor slitsomt det er.

Men husk at selv om det føles tyngre, så er det i alle fall lite som tilsier at du bruker mindre energi hvis du holder deg til samme hastighet som ute.

Nok en myte: «Skyvet»

Du har kanskje også tenkt at tredemølla krever mindre av deg fordi du bare «flyter» på et bånd som drar bakken under deg? Det stemmer ikke.

Bas Van Hooren undersøkte dette i 2020, og konklusjonen er klar: Det betyr ingen verdens ting om det er du som beveger deg over underlaget, eller underlaget som beveger seg under deg. Du må like fullt skyve deg framover for å unngå å skli bakover på mølla, akkurat som du må skyve for å komme deg fremover når du er på løpetur ute. Her ser vi selvsagt bort fra motvind og luftmotstand som du har utendørs.

Underlaget er forskjellig

Det finnes bare veldig små forskjeller i teknikk og belastning mellom løping på mølle sammenlignet med utendørsløping. De fleste forskjellene er så små at de sannsynligvis er irrelevante for de aller, aller fleste. 

Men i skaderehabilitering kan det ha noe å si. Forskjellene i belastning handler ifølge en studie gjort av Enrique Colino i 2020 mest sannsynlig om forskjell i hardheten på underlaget og stegfrekvens. De henger i mindre grad sammen med mekanikken av å løpe på et bevegelig underlag.

Selv om det finnes lite forskning på om det er mykere eller hardere å løpe på tredemølle enn ute, vil nok de fleste være enige i at det iallfall er ulikt. Det er stor forskjell på å løpe på mølle og for eksempel kunstgress, løpebane eller asfalt. Det er også stor forskjell mellom både merker og modeller av tredemøller.

Dette kan ha noe å si for skadebehandling. At tredemølla er mykere enn for eksempel betong eller asfalt, gjør at den er mer skånsom og kan tillate at du kommer raskere i gang med løping. 

Trolig varierer vi steget vårt i mindre grad på mølle, noe som fører med seg at samme vev blir belastet over lengre tid. Det kan føre med seg utfordringer for enkelte vev å tåle denne belastningen over tid.

Noe å tenke på er også at det er mindre belastning på leggbeinet, men mer belastning for akilles når en løper på mølle. Årsaken til dette er ikke helt kjent, men den reduserte belastningen i leggbeinet kan være relatert til hardheten på underlaget, og den økte belastningen i akilles kan være knyttet til de små forskjellene i muskelbruk og teknikk som man har på tredemølle. 

Her er det igjen viktig å minne om at disse små forskjellene vil bety lite dersom man ikke tar de viktigste hensynene som er justering av løpsmengde og hastighet ved løp. Man kan heller tenke seg at man kan tåle litt mer løping på mølle i rehabilitering av en stressfraktur, og tåle litt mindre trening på mølle ved rehabilitering av akillesplager, men det vil i begge tilfeller være viktigst å justere den totale treningsmengden og -intensiteten.