Å sende en tjeneste videre

Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens egen mening

Kommentaren har stått på trykk i Kondis nr. 6-2026

For noen uker siden fikk jeg anledning til å gjøre det samme selv. Jeg hadde avsluttet en løpetur og var sammen med en treningskompis (og Kondismedlem) på vei hjem da vi så en mann som nettopp hadde mistet bussen sin. Han sto igjen på busstoppet mens bussen forsvant videre. Jeg stoppet bilen og spurte om han ville sitte på.

På vei hjem måtte jeg trekke på smilebåndet. Det slo meg at jeg plutselig hadde blitt han fyren jeg skrev om i april.

Inspirasjon

Slik fungerer kanskje mange ting. Vi tar med oss litt inspirasjon uten å tenke så mye over det. Så dukker det opp en anledning, og plutselig gjør vi noe vi kanskje ikke ville gjort ellers.

Jonny Andersen

Jonny Andersen (51) har vært styremedlem i Kondis siden 2024 og styreleder siden 2026. I det sivile er han partner i Industrifinans Kapitalforvaltning. Som idrettsutøver var han en aktiv mellomdistanseløper på 90-tallet og har siden den gang vært en del av løps- og mosjonsmiljøet på Vestlandet. De senere årene har han deltatt i en rekke ekstremtriatlon (blant annet Norseman), ultra- og maratonløp i inn- og utland, og har for øvrig hatt en rekke verv knyttet til løping og friidrett på Vestlandet.

Jeg håper bladet vårt og nettsiden kan fungere litt på samme måte. At du leser noe, møter en historie eller et tips som blir liggende i bakhodet til den dagen du får lyst til å prøve selv.

Sommeren er for øvrig en tid hvor mange av oss trener litt annerledes enn resten av året. Selv har jeg løpt færre intervaller denne sommeren enn jeg vanligvis gjør. Ikke fordi jeg hadde bestemt meg for det. Ikke fordi jeg er skadet. Jeg har rett og slett hatt mer lyst til å løpe rolig.

Noen ganger har jeg løpt litt lenger enn planlagt. Andre ganger har jeg droppet økten. Og verden har fortsatt å gå rundt. Det har faktisk vært ganske fint.

Det er kanskje noe med sommeren. De faste rutinene blir litt borte. Dagene blir ikke helt like. Selv ender jeg oftere i denne perioden opp med impulsive økter som ikke sto på den opprinnelige planen.

Og det tenker jeg er helt greit.

Varaordføreren

I juni fikk jeg en telefon fra varaordføreren i Bergen, Thomas Flesland. Han hadde lyst til å komme videre som løper. Ikke fordi han var utrent, men fordi han hadde lyst til å se hva som kunne skje dersom han satte seg et konkret mål. Historien om møtet vårt kan du lese mer om senere i denne utgaven. Han ønsker å løpe sitt første løp, og jeg håper prosjektet hans kan inspirere flere som har tenkt den samme tanken.

Det jeg likte med samtalen med Thomas var hvor gjenkjennelig den var.

Du trener litt, men føler kanskje at du står litt på stedet hvil. Du vet at du har mer å gå på, men er usikker på hvordan du skal komme videre.

Kanskje er det nettopp derfor jeg hadde lyst til å bli med på Thomas sitt prosjekt. Han hadde lyst til å finne ut hva som kunne skje dersom han gjorde et skikkelig forsøk. Jeg håper flere lar seg inspirere til det samme.

Turene uten plan

Når jeg ser tilbake på sommeren, er det ikke intervallene jeg husker best. Det er løpeturene som bare ble til underveis. Turene uten plan. Turene som startet som en kort økt og endte et helt annet sted.

Men nå er vel sommeren på hell for de fleste av oss. Hverdagen er tilbake og vekkerklokken ringer tidligere. Kalenderen skal fylles opp igjen. Og for min del kommer intervallene mer opp på planen igjen.

Jeg skal i hvert fall prøve å ta med meg litt av sommerfølelsen videre. At ikke alle turer trenger å ha et mål. Og at det av og til er verdt å stoppe opp når muligheten byr seg.

Enten det gjelder en løpetur. Eller en mann som nettopp har mistet bussen.