Aurora Kanutte Brandt Sande
Lar seg ikke stoppe av skade

Intervjuet har stått på trykk i Kondis nr. 3-2026

Etter en sterk fjorårssesong med to UM-gull og tiendeplass i Europeisk Ungdoms-OL (EYOF) var motivasjonen på topp foran årets løpssesong. Aurora fikk trent bra gjennom høsten og vinteren, og i NM innendørs tangerte hun utendørspersen på 3000 m med et løp på 9.38.

Men i etterkant av NM-løpet fikk hun brått vondt i den ene foten. Ganske fort ble det konstatert tretthetsbrudd i en knokkel. Bruddet viste seg å være så komplisert at det må et operativt inngrep til for å få foten løpbar igjen.

På treningsleir

Aurora Kanutte Brandt Sande

Alder: 17 år
Bosted: Oslo
Yrke/studier: Wang Toppidrett, 2. året videregående
Klubb: IL Koll og IK Tjalve
Trener: Eirik Førde
Perser: 2.13,49 på 800 m, 4.29,81 på 1500 m, 6.51,80 på 2000 m hinder, 9.38,19 på 3000 m og 36.03 på 10 km
Meritter: Gull på 3000 m og 2000 m hinder i UM, flere sølv- og bronsemedaljer i UM (bane- og terrengløp), 10. plass i Europeisk Ungdoms-OL (EYOF)

Da jeg slår av en telefonprat med Aurora, er hun på treningsleir i Portugal. Men mens de andre løper som de vil, er hun henvist til å aquajogge i bassenget og tråkke på spinningsykkelen. Operasjonen skal hun ta når hun kommer heim, og etter det må hun regne med rundt tre måneder til med alternativ trening før hun kan starte å jogge forsiktig.

– Forhåpentligvis kan jeg begynne å løpe litt i juli. Hovedmålet for sesongen var egentlig U20-VM i Eugene i august, men det kan jeg glemme. I stedet blir det å prøve å bygge seg opp og kanskje være med på noen løp til høsten, mens hovedmålet blir neste års U20-EM, forteller Oslo-jenta som løper for Koll i aldersbestemte klasser og Tjalve når hun stiller i seniorklassen.

– Hvordan er det å være skadet løper når de andre trener for fullt, og sesongen starter med masse spennende løp?

– Det er jo litt kjedelig å ikke kunne være med på de løpene jeg hadde planlagt å være med på, men jeg fokuserer i stedet på å trene så godt som mulig alternativt for å ha et grunnlag når jeg kommer i gang og løper igjen. Det går i aquajogg, sykling og styrke her i Portugal.

Aurora virker å være ved godt mot, sjøl om hun vedgår at det var tungt i starten.

– Men ganske fort klarte jeg å omstille meg, og så blir en vant til den nye situasjonen etter hvert. Nå tenker jeg på hva jeg kan gjøre for å bli bra så fort som mulig.

På de dagene hun trener, trener hun ca. det samme som hun ville gjort til vanlig, bare med den forskjellen at intervalløktene nå foregår i bassenget og en del av de rolige øktene på spinningsykkel.

– Men jeg legger inn flere fridager nå slik at beinet får tid og ro til å gro. Det er en knokkel som har litt dårlig blodsirkulasjon, og dermed tar det lengre tid å bli bra enn hva det normalt gjør.

Bakgrunn fra alpint

Før Aurora ble skada løp hun vanligvis 120-130 kilometer i uka. Det vil si to økter de fleste dagene. Et godt treningsgrunnlag har hun også med seg fra oppveksten.

– Jeg drev med alpint fra jeg var 5-6 år til jeg var 16. Det var mye fysisk trening i barmarkssesongen, og jeg fant ut at jeg likte godt å løpe. Jeg ble med på noen gateløp og begynte med friidrett da jeg var 13. Alpint og løping er ikke de letteste idrettene å kombinere, og da jeg skulle begynne på videregående, hadde jeg mest lyst til å satse fullt på løping.

– Hva slags løping er det du liker best – bane, terreng-, gateløp?

 – Det er baneløp som er favoritten, svarer hun, og på banen har hun en forkjærlighet for både 1500 m og 2000 m hinder.

– På 1500 m kan det være litt vanskelig å treffe med løpsopplegget, men det er veldig gøy når det klaffer. Jeg syntes også det er motiverende med 2000 m hinder som jeg løp i EYOF i fjor. På hinder er det flere egenskaper å jobbe med enn bare løpinga, og jeg fikk god framgang ved å øve på teknikken. Så i framtida blir det nok både hinderløping og andre distanser.

– Når du ikke trener og virkelig skal slappe av – hva gjør du da?

– Da kan jeg se et TV-program med familien, for eksempel Mesternes Mester, forteller Aurora som har flere sporty folk i familien. Hun løper en god del turer med faren, og veslebroren driver med alpint.

Sjøl om målet er å bli så god som mulig, så er hun klar på at det sosiale betyr mye.

– Jeg gleder meg til å dra på fellestreningene med Tjalve og Koll, og jeg føler ikke at jeg ofrer noe – det er dette jeg liker best.

Og enda kjekkere blir det ganske sikkert når skaden er lega, og hun igjen kan knytte på seg løpeskoene. Tålmodighet bruker å gi avkastning.