Christina Vukicevic Demidov (34) vil prøve seg på 10-kilometer

– Jeg ble utfordret av Sine Hartmann i Oslo Maraton som lurte på om jeg ville melde meg på «10 for Grete». Jeg syntes det hørtes spennende ut, og fant ut at jeg skulle teste om jeg klarte å løpe 10 kilometer sammenhengende. Jeg hadde jo aldri løpt så langt før, innrømmer Christine.

Testen gikk imidlertid meget bra.

– Jeg var veldig godt fornøyd. Jeg løp ikke fort. Jeg brukte rundt én time, men jeg var veldig godt fornøyd med at jeg klarte å løpe hele veien. Det å løpe langt er jo noe helt annet enn det å løpe kort. 100 meter og 10 kilometer blir som å sammenligne alpint og langrenn. Du har ski på beina ved begge av dem, men det er så definitivt to forskjellige idretter, sier hun.

Etter det første testløpet valgte hun å melde seg på «10 for Grete». Seinere har det også blitt flere testløp.

– Den neste 10-kilometeren gikk enda bedre enn den første, og den tredje og fjerde gikk enda bedre enn den igjen. Det er utrolig spennende å se utviklingen, forteller Christina som har som mål å komme ned på 47-48 minutter i «10 for Grete».

Mange mesterskapsmedaljer

Det å løpe 10-kilometeren på 47-48 minutter er utrolig bra, men det vil nok ikke gi noen klasseseier for Christina. Det trenger hun ikke heller. Fra før har hun syv NM-gull på 100-meter hekk, gull fra ungdoms-OL i Paris i 2003, sølv fra Junior-VM i 2006, og i junior-EM fra året før, både sølv og gull fra U23-EM, og bronsje på 60 meter hekk i EM i friidrett innendørs i 2011.

Treningsglad: Christina har alltid vært glad i å trene, og hun er utrolig glad for alt idretten har gitt henne opp gjennom årene. (Foto: Lotte Tuftin)

På spørsmålet om hva hun selv husker som den største opplevelsen i karrieren, svarer hun:

– Det er litt vanskelig å si. Det jeg har vært med på oppleves som større nå når jeg har fått det på avstand, og jo lenger tid som går jo mer takknemlig blir jeg for at jeg har fått være med på dette. Det største må likevel være gullet jeg fikk under ungdoms-OL. Det var det første internasjonale mesterskapet jeg var med på, og da var det utrolig stort at det gikk så bra som det gjorde. Jeg husker også godt mitt første NM i Florø. Jeg var ung og hadde hele verden og karrieren foran meg. Det var stort, minnes hun, og legger til at hun elsker hele idrettskarrieren sin, og at hun føler seg privilegert som har fått drive med det hun likte så godt over så lang tid.

Glad i å trene

Christina har alltid vært glad i å trene, og har fortsatt treningen i åra etter at hun la opp som hekkeløper. I dag er hun gift og bosatt i Asker med to barn på fem og ett år. Det nye livet som utearbeidende mor har gjort at treningen ikke er like systematisk som før.

– Jeg trener når jeg kan, og når det passer i forhold til familie og jobb. Da er det å ta seg en løpetur når en får litt tid til overs svært enkelt og tilgjengelig. Det blir vanskelig å trene sprint med den kabalen jeg har i hverdagen, men jeg kan alltids ta på løpeskoa og ta en tur i nabolaget, sier Christina.

I dag trener hun to til seks ganger i uka. I snitt mener hun at det blir rundt fire ganger.

– Jeg prøver å få inn to til tre intervalløkter i uka, en langtur opp mot 10 kilometer og en yogaøkt. Noen ganger rekker jeg en løpetur ekstra, sier hun.

Tidligere var alle treningene vært rettet mot fart og sprint, og styrkeøktene var eksplosive. I dag blir det lite styrketrening annet enn litt yogastyrke.

Av intervalløkter varierer hun en del ut ifra hvordan kroppen kjennes. Hun kjører gjerne både intervaller på ett, to og fire minutter.

– Føler jeg meg frisk i beina tar jeg gjerne 22 x 1 minuttsintervaller, sier Christina og legger til at hun er svært glad i intervalltrening og spesielt ett minuttsintervaller.

– Jeg liker også godt å kjøre 45/15 på mølla, sier hun og innrømmer at det er pausene hun liker best med intervallene.

– Det herlige med intervalltrening er at jeg vet at det kommer en pause etter draget, ler hun.

Løper med pulsklokke

Tidligere målte Christina farten med stoppeklokke og følelsen hun hadde i kroppen. Nå har hun investert i pulsklokke.

– Det er moro med pulsklokke og en helt annen måte å måle fart på. Jeg har aldri tenkt over hvilken fart jeg løper i på kilometeren. Det var aldri aktuelt for meg å skulle løpe så langt at vi skulle måle kilometertida. Pulsklokka hjelper meg å holde riktig tempo på langturer og intervaller. Jeg kan fort finne på å svi av alt kruttet på første draget om jeg ikke har ei pulsklokke som kan hjelpe meg å holde riktig tempo. Går jeg for hardt ut har jeg ikke mer å gå på under neste drag. Det må jeg prøve å unngå. Når jeg løper langturene bruker jeg klokka til å hjelpe meg selv å holde høy nok fart. Hvis ikke kan det fort gå alt for sakte, sier den tidligere toppløperen som innrømmer at hun fortsatt har mye å lære på distanse.

– Jeg driver og lærer meg en helt ny idrett. Det er moro, sier hun.

I tillegg til å være aktivitetsleder i Asker og arrangere løpeteknikkkurs på foresprøsel, er Christina også sportskommentator i NRK sammen med Jann Post og Vebjørn Rodal. De tre løperne diskuterer gjerne løping og trening når de møtes.

– Innimellom sender jeg dem en snap når jeg er ute og løper klokka seks en morgen. Da får jeg ros tilbake, men jeg vet ikke om de hadde rost like mye om de visste hvor sakte jeg løp, ler Christina.