Ellen Søhol Lie gikk fra hjernerystelse til full OL-satsing

Saken stod også på trykk i Kondis nr 8/21

Veien mot OL har imidlertid vært litt annerledes for Ellen enn for mange andre langrennsløpere. Da hun i 2018 lå hjemme med hjernerystelse under OL i Pyeongchang, hørte hun mye på OL-sendingene på radio. Da slo det henne at det australske landslaget manglet en person for å kunne danne stafettlag. Det ville hun hjelpe dem med.

Ellen er både norsk og australsk statsborger. Etter at hennes norske foreldre hadde bodd i Australia i seks år før hun ble født, hadde de ervervet australsk statsborgerskap i tillegg til det norske. Selv om Ellen har bodd i Norge siden hun var fire år, har hun likevel beholdt det doble statborgerskapet. Nå så hun en mulighet til å kunne hjelpe det australske landslaget med å etablere et stafettlag, trodde hun. Det viste seg at de egentlig hadde nok damer til å stille et stafettlag, men det tok litt tid før Ellen ble klar over det.

I Norge: Selv om Ellen har mål om å konkurrere for Australia i OL, trener hun i Norge med Heming og Team OBOS. (Foto: Privat)

Ellen konkurrerte i langrenn fram til hun ble 16 år. Da fikk hun kyssesyken og måtte ta et avbrekk fra treningen. Pausen ble imidlertid lengre enn nødvendig. Ellen fikk smaken på ungdomslivet, og etter hvert opptok skole, studier og venner mer tid i livet hennes enn langrenn.

Nå var hun blitt 23 år, og med radiosendingene fra OL på øret våknet gradvis langrennsjenta i henne fra dvalen.

– Jeg tenkte at her måtte jeg bidra. De manglet jo meg, ler Ellen, som på den tida arbeidet med en bacheloroppgave i økonomi, men følte seg ennå ikke klar for å slå seg til ro med en kontorjobb. Hun hadde fortsatt mye ugjort og ville satse på noe skikkelig ambisiøst, noe som utfordret henne selv både mentalt og fysisk.

Tanken om OL-deltakelse slapp ikke taket da hun ble frisk, og Ellen tok etter hvert kontakt med det australske skiforbundet for å høre hva som måtte til for å kvalifisere seg. Deretter startet treningen og sankingen av FIS-poeng. Det vil si færrest mulig av dem.

– For å gå verdenscuprenn for det australske laget, må en ha under 120 FIS-poeng fra renn hvor det gis FIS-poeng som i norgescup eller NM. Det første året var jeg på 250 og 260 poeng. Avstanden til langrennstoppen var stor, sier Ellen og ler når hun tenker tilbake på hvor lett hun hadde trodd at hun skulle klare å kvalifisere seg.

I fjor kom hun seg ned på 128 og 141,3 FIS-poeng, men da fikk hun kun gå en rennhelg på grunn av koronanedstengingen. I år håper hun å kvalifisere seg første helgen i desember når det australske landslaget går kvalifiseringsrenn i Goms i Sveits.

– Etter denne rennhelgen skal tre jenter være klare. To er allerede forhåndskvalifiserte, så vi andre må konkurrere om den siste plassen på laget. Den jenta som er best den helgen, får gå verdenscup for Australia helgen etter, forteller Ellen.

Langrennsløper på heltid

Selv om nivået på det australske landslaget er litt lavere enn på det norske, kreves det også her at en satser på heltid for å bli god nok.

Ellen som hadde et internship hos Godt Brød etter BI-studiene i markedsføring og økonomi da OL-drømmen befestet seg, sluttet hos Godt Brød for å frigjøre tid til langrennstrening. Nå skulle det satses.

– Tidligere syntes jeg at jeg var flink om jeg trente hver dag. Jeg spilte lacrosse og trente mye på Barrys Bootcamp. Nå skulle jeg trene to ganger om dagen. Det hørtes mye ut i starten, og jeg skjønte ikke helt hvordan jeg skulle klare det, men nå er det hverdagen å dra ut på trening to ganger daglig, sier hun.

Nå trener hun 16 timer i uka i gjennomsnitt. Det vil si at i mengdetreningsuker med mye rolig trening kan det bli opp til 27 timer i uka, mens hun kan være nede i 11 timer i uker med mye intensiv trening. I en lett uke blir det også ned mot 11 timer, men da mye rolig trening og mer fokus på at kroppen skal ta til seg treningen fra de tøffere treningsperiodene.

Mengdeøkt: En økt med mye mengde kan bestå av to timer klassisk og to timer skøyting på rulleski etterfulgt av én time løping. (Foto: Privat)

– Jeg trener mest og hardest om sommeren og høsten. Da skal jeg bygge opp kroppen til å bli bedre, mens treningen om vinteren går mer på vedlikehold og å restituere etter et renn og forberede seg til neste. Jeg prøver å få inn en god treningsperiode i sesongen også, men det blir sjelden mer enn én, sier hun. I fjor fikk hun trent veldig godt gjennom hele vinteren siden hun ikke konkurrerte, og det håper Ellen å se gode resultater av denne sesongen.

To økter styrke

Generelt trener hun to hardøkter i uka, mye rolig og litt hurtighet og styrke.

– Jeg har fått trent jevnt og hatt få avbrekk. Det kommer nok av at jeg har en sterk kropp med et rammeverk som tåler belastningen godt etter mye styrketrening, sier Ellen som legger inn to økter styrketrening i uka.

– Men jeg er litt overrasket over hvor godt jeg tåler og responderer på så mye trening med tanke på hvor lite jeg har trent tidligere sammenlignet med nå. Vi planlegger slik at jeg trener veldig variert i tillegg til at jeg jobber tett med behandleren min, Therese Reitan, og tar tak i eventuelle vondter før det blir noe mer alvorlig, sier Ellen.

Den ene styrkeøkta er en økt for hele kroppen, mens den andre er en basisøkt med mest fokus på kjernemuskulaturen.

– Jeg starter styrkeøkten med å rulle hele kroppen på en foamruller. Det kan være vondt, men utrolig godt for kroppen. Deretter gjør jeg bevegelighetsøvelser for hele kroppen før jeg legger inn fire styrkeøvelser for overkroppen og to for beina. Jeg har en bank med øvelser jeg velger fra slik at det skal bli variert. Da blir jeg ikke så lett lei, sier hun.

Ellen pleier å variere både hvilke øvleser, tyngden på vektene og antall repitisjoner.

– I vår og litt ut på sommeren kjørte jeg for eksempel fire serier med tolv repitisjoner med korte pauser for å bygge mer utholdende styrke, mens jeg ut på sensommeren og nå om høsten går mer over på maksstyrke og har redusert til åtte og seks repetisjoner med tyngre vekter. Når jeg trener maksstyrke, har jeg lengre pauser for å kunne gi maks på neste serie. Pausene kan da være på 3-4 minutter, forklarer hun.

Styrketrening: Ellen synes det er viktig å prioritere styrketrening i hverdagen, og hun mener det er mye av grunnen til at hun har klart å holde så god kontinuitet i treningen. (Foto: Privat)

Lange løpeturer om sommeren

Ellen pleier å legge inn en tretimers løpetur fast hver uke sommer og høst.

– Langtur løp er hellig! Løping er fin trening om en ønsker at kroppen skal arbeide over tid uten hvile. Når vi går på rulleski, får vi alltid naturlig hvile i nedoverbakkene. Når vi løper, får vi aldri hvilt. Den ukentlige lange løpeturen er derfor viktig i barmarksperioden. Om vinteren blir den erstattet av en lang skitur isteden, sier hun og legger til at hun trener klassisk og skøyting på rulleski i tillegg til å løpe.

– I fjor syklet jeg en del på grunn av runners knee. I år har det blitt rulleski og løping i tillegg til noen kajakkturer. Kajakk er morsomt og god trening for oss skiløpere. Da jeg hadde vondt kne, var intervaller på mølle med motbakke de eneste løpeøktene jeg prioriterte. Nå har jeg harde løpeøkter rundt tre ganger i måneden. Det kan være i motbakke, på mølle eller ute, sier hun.

En hardøkt i sommer- og høsthalvåret kan for eksempel være en rulleskiøkt i et rulleskianlegg, for eksempel på Birkebeineren skistadion.

– Da varmer jeg opp i 30 minutter. Mot slutten av oppvarmingen øker jeg intensiteten litt. Deretter går jeg 6 x 4 minutter med to minutters pause. Dragene foregår da i intensitetssone 4. Jeg får da en total dragtid på 24 minutter. Om jeg skal ha en lengre hardøkt, øker jeg total dragtid og går for eksempel 5 x 8 minutter eller 6 x 10 minutter. Total dragtid blir da på 40-60 minutter. Jeg tar da ned intensiteten slik at jeg ikke får syra eller går meg stiv, sier Ellen som bor litt på Lillehammer og litt i Oslo.

Hun pleier å legge inn to hardøkter i uka. Resten foregår i rolig tempo. Det blir derfor mye rolig trening i løpet av en uke, men hun legger ofte til innslag av hurtighet på langturer for eksempel hvert 15. minutt.

– De rolige turene kan være på alt fra 1 time til 5 timer. I en mengdeperiode er det ikke uvanlig med en 5-timers langtur, sier Ellen. Den kan for eksempel være to timer klassisk, to timer skøyting og én time løp.

I Australia for to år siden

Ellen legger ned det meste av trening i Norge. Hun har ingen økonomisk sponsor og lever for det meste av sparepenger som hun hadde lagt av til kjøp av leilighet.

– Det ble ikke leilighet, men langrenn isteden, ler hun.

For to år siden dro hun til Australia for å trene med de australske løperne mens det var sommer i Norge.

– Det var et fint opphold, sier hun.

Ellen har gode avtaler på utstyr med Atomic og Swix.

– Det gjør at jeg har det beste av utstyret. I tillegg har de vært med meg helt fra start og støttet OL-prosjektet, noe som jeg syntes er veldig kult, sier hun.

God framgang med bedre teknikk

Da Ellen skulle satse mot verdenseliten i langrenn, ble hun bevisst på at teknikken hennes fra ungdomsåra hadde et stort forbedringspotensiale.

– Jeg har terpet mye på teknikken og fått god hjelp av teknikktrenerne Audun Svartdal og Ragnar Bragvin Andresen. Jeg trener mye spesifikt ved å gå intervaller i høyere hastighet og tilnærmet konkurransefart. Jeg så tidlig at jeg hadde mest å hente på å bli rå utfor og i staking. Dette har nå blitt mye bedre. Det må jo være lettere å kjøre ti sekunder fortere ned en bakke enn å gå ti sekunder fortere opp, ler hun.

Til vanlig går Ellen for Heming og er tilknyttet Team OBOS som er et Oslo-lag for seniorløpere i Oslo-regionen. Om hun finner tid til det, vil hun svært gjerne stille til start i Holmenkollmarsjen i 2022.

– Jeg har vært med en gang før, men da gikk jeg den korte løypa. Nå vil jeg gjerne gå den lengste distansen, sier hun.

Ellen synes det er fint at Holmenkollmarsjen nå skal ha både start og mål i Holmekollen.

– På den måten blir det et mer komprimert arrangement. Det tror jeg blir bra, sier hun.

Foto: Privat

Litt mer om Ellen Søhol Lie

Alder: 27 år
Yrke: Langrennsløper
Sivilstatus: Er singel og kysser fremdeles frosker
Bosted: Oslo og Lillehammer
Trener: Marion Huber Kaas, Heming
Meritter: NM-sølv i lacrosse med Oslo Lacrosse

En typisk uke i en mengdeperiode

Mandag
3 t løp
Tirsdag
1. økt: 3 t rulleski klassisk
2. økt: 2 t rulleski skøyting
Onsdag
1. økt: 2 t løp
2. økt: styrke
Torsdag
1. økt: fartsøkt rulleski skøyting 10 x 30 sek
2. økt: 1,5 t rulleski klassisk
Fredag
Kombiøkt 2 t klassisk + 2 t skøyting + 1 t løp
Lørdag
1. økt: Hardøkt staking 12 x 3 min i slakt terreng i3-i4, 2 min pause
Søndag
1. økt: 3 t skøyting
2. økt: løp og lett styrke

En typisk uke i en kapasitetsperiode

Mandag
1. økt: 1-1,5 t rulleski klassisk
2. økt: 1 t løp
Tirsdag
Hardøkt rulleski klassisk i3-i4, 8-2-8-2-8-2-8-2-8 min, 1-2 min pause
Onsdag
1. økt: 1 t løp
2. økt: 1 t skøyting
Torsdag
1. økt: hardøkt løp i3, 8 x 1000 m bane, 2 min pause
2. økt: hardøkt staking i3, 3 x 10 min, 1,5 min pause
Fredag
Rolig klassisk 1-1,5 t
Lørdag
Hardøkt rulleski skøyting i3, 2 x 20 min, ca. 2 min pause
Søndag
Hvile