Else Overvik – ultraløper med sans for runder på 6,7 km

Intervjuet har stått på trykk i Kondis nr. 6-2025

Liv Beate Compton bor i Australia, men har norsk statsborgerskap, og resultatet ble dermed ny norsk bestenotering for kvinner. Bestenoteringen for norske menn forsvares av Jon Asphjell med 62 runder og 415 km.

Bakteppe

Ultraløp er ikke noe radikalt nytt, men den eventyrlig raske veksten i backyard ultra er verdt å merke seg. Ideen til backyard ultra kommer opprinnelig fra USA, funnet på av Gary Cantrell, også kalt «Lazarus Lake». Grunnprinsippet går ut på å løpe runder på 6706 meter (4,167 miles) i løpet av en time. De som ikke greier det, er ute.

De som gjennomfører på mindre enn en time, kan bruke det som er igjen av tiden til å hvile og restituere før neste rundestart, som går hver time. Sånn holder de på til siste løper greier å fullføre hel runde. Lazarus er for øvrig også «designeren» av Barkley Marathons. Bakgrunnen for at lengden på rundene ble 4,167 miles, er at det gir akkurat 100 miles i løpet av døgn (4,167 x 24 = 100,008).

Else Overvik

 Foto: Else Husa

Alder: 41 år

Yrke: Sykepleier

Sivilstatus: Gift, 2 barn i tenårene

Idrett: Ultraløp

Klubb: Hell Ultraløperklubb

Trener: Seg selv

Perser:

100 miles: 15.17.25 (Taipei 2023)
100 km: 9.20.02 (Festival de UltraFondo Burjassot, 2025)
50 km: 4.32.55 (Festival de UltraFondo Burjassot, 2025)
Backyard Ultra: 38 runder og 254,6 km (Muruvik, 2024)
12-timers: 128,800 km (Taipei, 2023)
24-timers: 204,022 km (Hell, 2023)
Maraton: 3.09.55 (Amsterdam, 2022)
Halvmaraton: 1.35.24 (Trondheim, 2018)

Olav Engen som fører statistikken over ultraløp i Kondis, forteller at det i fjor var backyard-løpene som vokste mest, og det er en utvikling som fortsetter i 2025. Løpsvarianten har virkelig slått an i Norge, enten det er snakk om «last man standing» eller løp med maks 12 runder. I år er det terminfestet 36 slike løp og totalt er det 3300 påmeldte, et tall som Engen er ganske sikker på vil øke til 4000 i løpet av året.

En «senblomstrer»

Det lå ikke i kortene at Else Overvik skulle bli ultraløper.

– Jeg var innom ulike idretter, men var mest opptatt av å spille i korps. Jeg var i en periode sterkt plaget av IBS, og det begrenset min idrettsaktivitet. Etter hvert som jeg fant ut hvilke matvarer jeg tålte, ble jeg bedre og begynte å trene først på treningssenter og senere å løpe ute. Både kostholdsendring og løping er til stor hjelp mot denne helseplagen, forteller hun.

– Jeg er utdannet sykepleier og har i snart 20 år jobbet som nattevakt ved regionsykehuset i Trondheim St. Olavs hospital.

– Jeg liker å løpe, og det har nok vært en kilde til avslapning og egentid i en hektisk hverdag og ikke minst i forhold til nattarbeidet. Når jeg kommer hjem fra nattevakt, sover jeg så lenge jeg greier og tar deretter gjerne en løpetur, men det er uten en treningsplan, uten målsetning og uten konkurranseinstinkt. En del av de lange treningsturene løpes som såkalt «bursdagsløping», der jeg løper antall år en person fyller i kilometer. Sist for min mor da hun ble 65 år.

Rabdomyolyse

Etter fem ultraløp, hvorav tre var 24-timers og to var backyard, oppnådde Else et godt resultat i NM 24-timers på Hell i 2023. Hun løp 204 km, og selv om distansen ikke matchet kvalifiseringskravet til VM på 224 km, ble hun satt opp som reserve, og da det var en som ikke kunne løpe, fikk hun plass på VM-laget.

Det var både stort og krevende. Fra å være en som løp for moro skyld skulle hun representere Norge internasjonalt. Hun løp som før nesten hver dag, 120-140 km i uka var det normale, men nå tok hun litt lengre turer og la inn noe intervalltrening.

Else forteller om dette i et intervju med Magnus Thorud i podkasten Norsk Ultra i februar i år. Om det som skjedde videre, kan lastes treningsopplegget er ikke nødvendigvis åpenbart, men heller ikke usannsynlig. Noen uker før avreise fikk hun betennelse i hoftene. Dette ble bearbeidet med betennelsesdempende farmasøytika og alternativ trening på ellipsemaskin.

På startstreken kjentes kroppen bra, og stemningen var god. Det holdt imidlertid ikke helt fram. Det ene benet ble stivt og hovent, og etter å ha tisset svart var løpet over.

Rabdomyolyse er en alvorlig tilstand der muskelvev brytes ned og frigjøres i blodet. Slik nedbrytning av muskler kan komme av flere årsaker, som infeksjon eller fysisk overanstrengelse, og det kan blant annet føre til nyreskade. I Elses tilfelle ble det et halvår med rekonvalesens og en møysommelig gjenoppbygning.

«Last man standing»

Etter å ha gjenvunnet form og motivasjon var Else tilbake i Backyard Ultra, et opplegg som fungerer bra for henne. Sånn som hun fremstiller det, er backyard både avslappet og sosialt. Hun bruker 42-45 minutter per runde og får et kvarter til å restituere, legge beina høyt og innta en næringsshake. Det er ingen prestasjonskrav eller høye forventninger, bare glede ved å løpe.

Denne gangen klaffet alt for Else og hun imponerte både seg selv og andre med å fullføre 38 runder og oppnå bestenotering for norske kvinner.

Ny skuffelse og ny strategi

Etter et godt treningsår i 2024 ville Else prøve seg på et nytt 24-timersløp og reiste til Valencia i vår med mål om å kvalifisere seg til VM i Albi i Frankrike i midten av oktober. Det gikk dessverre ikke da hun måtte bryte løpet av samme årsak som under VM i Taipei for to år siden.

– Jeg må jo ta dette inn over meg. Det er ikke aktuelt å slutte å løpe, men jeg vil vurdere ultraløpløp med mindre belastning. Konseptet i backyard ultra med å løpe runder med pauser imellom passer meg godt og er mer skånsomt. Om løypa inneholder en stigning der man kan gå, gjør det i tillegg løpet lettere, forteller hun og legger til:

– Jeg vil også vurdere 6-timersløp. Det blir viktig å finne balansen mellom familie, jobb og løping, og så får vi se hva det blir til etter hvert. I første omgang håper jeg å bli i såpass form at jeg kan løpe noen runder sammen med faren min i Muruvik til høsten.

Ultraløp med lav terskel

Klubbleder i Hell Ultraløperklubb siden etableringen i 2018, Lars Erik Gylland, forstår godt at backyard ultra er blitt populært.

– Her er en velkommen selv om den fysiske formen ikke er på topp, og det er ikke farten som avgjør hvor langt du kan løpe. Løpet er sosialt på grunn av et roligere tempo og ikke minst på grunn av pausene der deltakerne har en felles «camp». Konkurransepreget er lavere, det er ingen resultatliste og det kåres bare én vinner, forklarer han.

– Backyard ultra kan også være en myk start på deltakelse i andre løp. Vi ser at noen som starter med backyard går videre, ikke bare til andre ultraløp, men også til vanlige mosjonsløp.

Hell Ultraløperklubb arrangerer både Muruvik Backyard og Hell Backyard etter det originale konseptet med at vinneren er den siste som fullfører. Muruvik Backyard Ultra er et av verdens største med 450 deltakere. Gylland fremholder likevel at backyard ultra er løp som er enkle å arrangere med lavt behov for mannskap.