Et fantastisk tilbud for langrennsløpere på alle nivåer

Testen stod også på trykk i Kondis nr. 6 - 2023

Langrennsløypa på SNØ er omtrent en kilometer lang. Den svinger seg først oppover med noen flater og en liten nedoverbakke underveis. Deretter tilsvarende tilbake til utgangspunktet.

For de som går med feste, er bakkene akkurat passe bratte til å gå diagonal. Unntaket er en liten springbakke mot slutten, der man kan løpe rett opp med godt feste. Den er også stakbar for de som foretrekker det, og jeg har flere ganger møtt et par av de bedre supermosjonistene i distriktet som tilsynelatende uanstrengt har staket forbi meg i bakkene.

Til skøyting er løypa også helt strålende. Den varierte løypa innbyr til lek og moro. Her kan man trene på teknikk både i svinger og på teknikkvariasjoner underveis.

Forslag til trening

Med runder på en kilometer, synes jeg personlig løypa egner seg bedre til kortere økter med litt fart enn langturer. Løypa er perfekt til å kombinere teknikktrening med intervaller. Du kan eksempelvis fokusere på å gå teknisk med flyt oppover. I diagonalbakkene kan fokus være på å lange ut litt samtidig som du får trykk over stamfoten og dermed godt feste. Med såpass bratte bakker kommer glipptakene fort om du slurver i frasparket, så med litt fokus kan du her virkelig få forbedret teknikken. Målet må være å automatisere bevegelsene så du etter hvert kan gå avslappet med god flyt og få feste uten å måtte konsentrere deg alt for mye om teknikken.

Med så mye stigning som det er i denne løypa, gir det etter hvert også ganske høy puls. Ikke nødvendigvis på de første rundene, men etter hvert kan du prøve å ligge rundt terskelpuls. En time her blir en perfekt intervalløkt og meget god teknikktrening i ett. Nedover er det bare å gi gass. Forsøke å beholde farten gjennom svingene og skyte litt fart ut. Tenk teknikk og balanse, så er det for de fleste av oss mye å hente både på fart nedover og på hvor trygge og stødige vi er nedover.

En skøyteøkt kan gjennomføres litt tilsvarende. Forsøk å holde jevn terskelfart oppover hvor du bl.a. øver en del på å presse i dobbeldans oppover og å akselerer på flater og ut av svinger. Varier med padling i de bratteste partiene. Eksperimenter gjerne med ulike teknikker for å finne ut både hva som går fortest for deg og hvilken teknikk som lar deg holde akseptabel fart med minst bruk av krefter.

Trening på SNØ er en unik mulighet til å terpe teknikk. Slike «teknikkintervaller» som det gjerne blir på SNØ, er perfekte til å kombinere kondisjonstrening med teknikktrening. Kondisjon kan du selvfølgelig trene like bra på rulleski, men teknikkbiten blir mye bedre på snø. Dette er noe jeg mener alle løpere med litt ambisjoner bør benytte seg av.

Det går selvfølgelig også an å gå rolige turer på SNØ. Her kan du gå og skravle med en treningskamerat uten å tenke på trafikk som du må gjøre på rulleski. Du må imidlertid være litt oppmerksom på andre løpere og selvfølgelig ikke gå fiskeben eller skøyte i klassisksporene.

Valg av festesmøring

Snøforholdene på SNØ er omtrent identiske fra dag til dag, så du kan bruke samme smøring hver gang. Sport1 sine langrennseksperter anbefaler Swix VP65. Legg noen lag av denne og ha den med deg i lomma, så er du klar. Årsaken til å smøre såpass mykt, er at kunstsnø krever litt mykere smøring for å få sikkert feste. Det er mer slitasje i kunstsnø enn natursnø, så det lønner seg å smelte inn en grunnvoks under og også legge et ekstra lag eller to om/når det kreves.

Snø anbefales på det sterkeste

Mulighetene på SNØ vil jeg anbefale for alle skiløpere i distriktet. Det er en unik mulighet til å gå på ski hele året. En til to økter her per uke vil for unge løpere, mosjonister og turrennløpere være optimal kondisjonstrening og samtidig en fantastisk mulighet til å forbedre teknikken. Selv vil jeg prøve å benytte meg av mulighetene her minst en gang i uka frem mot skisesongen. «Teknikkintervaller» her er for meg perfekt kondisjonstrening og teknikktrening i ett, og det er i tillegg mer skånsomt for kroppen enn rulleski.