Forsker: – Trening reduserer risikoen for å få kreft
Flere undersøkelser viser at trening reduserer sjansen for å få kreft. Likevel kan en aldri trene bort risikoen helt. – I mange tilfeller er det rett og slett uflaks som gjør at noen utvikler kreft og andre ikke, sier forsker Tormod Skogstad Nilsen ved Norges idrettshøgskole.
I følge Tormod er det flere undersøkelse som viser en sammenheng melom fysisk aktivitet og kreft.
– I konservative rapporter ser vi at at fysisk aktivitet reduserer risikoen for brystkreft, mage- og tarmkreft og underlivskreft, men vi har enkeltstudier som har slått sammen datasettene fra flere studier og som viser at fysisk aktivitet har betyding for å redusere risikoen for langt flere kreftsformer, sier han, og viser til en undersøkelse fra 2016 der de konkluderte med at aktivitetsnivået hadde betydning for utviklingen av hele 13 av 26 undersøkte kreftsformer.
– Det vil imidlertid aldri være slik at en kan si at en ikke hadde blitt syk om en hadde trent mer. I de fleste tilfeller er det rett og slett uflaks som gjør at noen utvikler kreft og andre ikke, sier han.
Økning i antall diagnoser
Det har i lengre tid vært en økning antall kreftdiagnoser. Det mener Tormod delvis henger sammen med at vi blir stadig eldre.
Annonse
– Vi har for eksempel blitt flinkere til å behandle hjertelidelser. Dette har ført til at levealderen har økt og det samme har sjansen for at vi rekker å få kreft i løpet av livet. I tillegg viser vel Kreftregistert også en reell økning i antall tilfeller som vi ikke kan forklare med økt levealder, sier han.
I følge tall fra Kreftforeningen stod de fire mest vanlige kreftformene for 43 prosent av nye krefttilfeller i Norge i 2018. Her topper prostatakreften statistikken med 4848 tilfeller, mens det ble registrert 3596 tilfeller av brystkreft, 3351 tilfeller av lungekreft og 3068 tilfeller av tykktarmskreft.
Aktivitet innenfor tålegrensen
På spørsmålet om hvor mye han anbefale kreftpasienter å trene under behandlingen og i tida etterpå, er svaret «innenfor tålegrensa».
– Om en har lite erfaring innen trening, så er tålegrensen lavere enn om en er vant til å trene. Det er lite data på om mye trening har bedre effekt enn mindre trening. Det finnes imidlertid mange undersøkelser som viser at trening generelt er bra, sier han, og legger til deltakere i treningsstudier som blir trukket til treningsgruppene ofte rapporterer om mindre grad av at fatigue, som er en tretthetsfølelse mange kreftpasienter sliter med, sammenlignet med deltakere som blir trukket ut til kontrollgruppene. Det samme skal gjelde depresive symptomer.
– De som trener under behandlingen holder også formen bedre enn de som ikke trener, men det er ikke alltid realistisk å tro at en klarer å vedlikeholde formen under hele behandlingen, sier han.
Tidligere skrev vi om Randi Mo Lilleberre som periodiserte treningen da hun måtte ha cellegift etter en brystkreftdiagnose. Randi trente da så hardt hun klarte inn mot behandlingen fordi hun viste at det ville komme noen rolige dager etter kuren. Når hun så følte seg bedre igjen etter en kur, økte hun på nytt treningen inn mot neste. Dette opprettholdt hun helt til hun ikke klarte det mer og måtte redusere på belastningen.
Trente hardt: Randi har alltid vært vant til å trene hardt, og lot ikke kreftbehandlingen stoppe seg.
Tormod mener det var lurt av Randi å periodisere på denne måten.
– Det er lurt å utnytte gode dager i forkant av kurene til å trene litt hardere hvis en klarer det, mener han.
Både Marit Bjerknes og Randi som vi har skrevet om denne uka fikk behandling for brystkreft, mens Gunnar Fæhn ble behandlet for prostatakreft. Alle tre opplevde å være ekstra sliten etter behandlingen, og både Marit og Randi rapporterte om det de opplevde som å gå fullstendig tom under treningsøkter som de på forhånd var overbevisst om at de burde kunne klare.
Dette mener Tormod er helt naturlig.
– Etter behandlingen er det vanlig å være sliten. Hvor sliten en blir er svært individuelt, og avhengig av hvilken behandling en får. Vi har en studie fra Sverige der vi ser at cellegiftregimet ved brystkreft har negativ effekt på mitokondriefunksjonen i muskulaturen og på tettheten av kapillærer, de små blodårene, sier han.
Ettersom mitokondriene er cellenes kraftverk og står for energiproduksjonen i cellene, og videre at kapillærene er viktige for blod og næringsforsyningen til musklene, så er det da ikke så rart at de som har vært gjennom en slik behandling lett føler seg energitomme og utmattet i tida etterpå.
Bruk god tid på å bygge opp kroppen
Forskeren anbefaler alle å bruke god tid på å bygge opp kroppen.
– Det sies at en kreftbehandling kan slite på kroppen slik at den fysiologiske alderen fort blir 10 år høyere enn den var før behandlingen. De som har prestert på et høyt nivå innen idrett før en blir behandlet, kan da oppleve det som et utrolig stort nederlag når de ikke klarer å prestere som før. For mange kan det da være bedre å begynne med noe annet isteden. Jeg mener ikke at en skal slutte å trene, men at en kan finne andre aktiviteter, sier Tormod, og legger til at han synes måten Randi har løst dette på var oppfinnsomt og lurt.
Hun konkurrerte for Namdal løpeklubb og trente sammen med blant annet løpedamer som Maria Sagnes Wågan. Etter kreftbehandlingen ble Randi satt kraftig tilbake, og hun synes selv dette er utrolig trist. Istedenfor å fortsette å strebe etter de samme resultatene i løpskonkurranser, bestemte hun seg da for å begynne å jakte elg isteden. Hun kjøpte seg rosa rifle og går nå på elgjakt så ofte hun kan.
– Dette er min rosa-sløyfeaksjon, sier Randi.
Tips til trening etter behandling
Tormod sine tips til trening etter behandling for folk som har hatt kreft er klare:
– Tren det du liker og det du klarer. De nyeste retningslinjene for trening etter kreftsykom anbefaler to dager med utholdenhetstrening og en til to dager med styrketrening i uken så det kan være en rettesnor, sier han, og legger til at enkelte kreftformer økere risikoen for hjertesykdom, og det kan tenkes at utholdenhetstreningen kan redusere risikoen for dette. Videre bidrar også enkelte kreftbehandlinger til redusert muskelmasse og styrketrening kan motvirke dette.
Løsningsorientert: Det er viktig å se etter det positive i hverdagen selv om kreften har snudd opp ned på livet. Gunnar måtte bruke urinkateter i to uker etter operasjonen. Han lot ikke det stoppe seg fra å ha en aktiv livsstil, og fant ut at løpebuksa til Romerike Ultraløpeklubb hadde et velegnet sted for å feste urinkateteret på innsiden over det gule feltet i buksen.
Støttes av Aktiv mot kreft
Tormod og hans kollegaer har mottatt støtte til sin forskning fra Aktiv mot kreft gjennom flere år.
– Vi er svært takknemlige for den støtten vi har fått fra Aktiv mot kreft. Det har gjort det mulig for oss å bygge mye kompetanse rundt trening og kreft, sier han.
Norges idrettshøgskole (NIH) har også samarbeid med Aktiv mot kreft og Oslo universitetssykehus rundt utdanningen av AKTIVinstruktører, som er fysioterapeuter, idrettsutdannede og personlige trenere som har tatt emnet «Trening og kreft» ved NIH. Aktiv mot kreft jobber også for å åpne Pusterom, som er treningssentre med tilbud spesielt rettet mot kreftpasienter på flere norske sykehus. Tormod Skogstad Nilsen er emneansvarlig for kurset «Trening og kreft» ved NIH som gir sertifisering som AKTIVinstruktør.
I Pusterommene kan pasientene få kyndig veiledning og trening under og rett etter behandlingen.
