Forståelse og håndtering av løperkne:
En løpers mareritt

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 3-2026

I denne utgaven av Skadehjørnet vil vi utforske hva løperkne er, hvorfor det oppstår, og viktigst av alt, hvordan du kan forebygge og håndtere det for å komme tilbake i løpeskoene så raskt som mulig.

1. Hva er løperkne?

I den eksisterende litteraturen blir begrepet «løperkne» anvendt som en overordnet betegnelse for smertetilstander som forekommer i området rundt kneet, enten det er på fremsiden eller utsiden av kneet.

Forekomsten av smerte på utsiden av kneet, ofte referert til som iliotibialt smertesyndrom, er en relativt vanlig skade assosiert med løping. Dette skyldes at den store senen som strekker seg langs utsiden av låret, forårsaker kompresjon av sensitivt vev nederst og på yttersiden av lårbenet.

Smerte som oppstår rundt og under kneskålen heter «patellofemoralt smertesyndrom». Denne tilstanden er heller ikke uvanlig i forbindelse med løping. Denne tilstanden kan også gi symptomer når man sitter med bøyd kne i lengre tid. Trappegang og hopping er andre aktiviteter som kan provosere smerte.

2. Hva forårsaker løperkne?

Det er flere faktorer som kan bidra til utviklingen av løperkne. Overbelastning ved store mengder løping, løpeteknikk og svake muskler kan alle spille inn. Det er som oftest en problematikk relatert til totalbelastning. Enkelt forklart: For mye, for ofte, for fort og med for lite hvile. Det er viktig å merke seg at løperkne ikke bare påvirker løpere, men kan også oppstå for de som deltar i aktiviteter som involverer gjentatte knebøy, hopping eller løfting.

Kristian Brynestad

Kristian Brynestad (f. 1987) er fysio- og manuellterapeut. Han jobber til daglig på Behandlerverket Løren og med alpinlandslaget for kvinner. I tillegg til dette har han erfaring med å være fysioterapeut for elitelag i håndball og triatleter på høyt nivå. Han har også et fast innslag, «Skadeavbrekket», i podcasten «Breaking Marathon Limits». Kristian er ellers en løpeglad småbarnsfar med ambisjoner om å komme seg under 1.30 på halvmaraton i løpet av året. I denne spalten vil han dele sin kunnskap om løping og løpeskader og dekke alt fra spesifikke diagnoser til generelle råd om løping. Kondis-medlemmer får 15 prosent rabatt hos Behandlerverket som tilbyr behandlinger innen kiropraktikk, fysio- og manuellterapi, i tillegg til laktatprofiltest. (Foto: privat)

 

3. Hvordan settes diagnosen?

Det finnes ingen gode kliniske tester for å konstatere løperkne. Så hvordan setter man diagnosen?

En god sykehistorie og utelukkelse av andre kneskader som for eksempel menisk og båndskade er viktig. Videre bør det gjøres en vurdering av funksjonen din ved blant annet knebøy og hoppetester. Naturligvis undersøker man også området hvor smertene forekommer. Er det ømhet og smerte ved trykk over visse strukturer, så er det gode indikatorer for diagnosen.

Diagnostisk ultralyd er en enkel og effektiv måte å foreta bildediagnogstikk over området. Ved typiske smerter på utsiden av kneet (iliotibialt smertesyndrom) kan det forekomme hevelse/væskedannelse under senen hvor det forekommer kompresjon av sensitivt vev over lårbenet. I tillegg kan senevevet endre seg og bli fortykket. Dette er enkelt å se på ultralyd. Annen bildediagnostikk som røntgen eller MR er sjeldent nødvendig og er dessuten kostbart. Det er ikke anbefalt ved mistanke om løperkne.

4. Forebygging og behandling

Nå som vi har forstått hva løperkne er og hvorfor det oppstår, er det på tide å se nærmere på hvordan du kan forebygge og håndtere tilstanden. Her er noen nyttige tips:

Belastningsstyring. Det viktigste er å endre belastningen på irritert vev. Det anbefales å opprettholde en viss mengde aktivitet, men redusere aktiviteten som forårsaker smertene, så kroppen får tilhele seg selv.

Styrketrening. Inkluder regelmessig styrketrening i treningsrutinen din, med fokus på øvelser for muskulatur på utsiden av hoften og den store muskelen på fremsiden av låret. Dette kan være øvelser som sideliggende strake benløft, utfall, oppsteg på kasse og knebøy.

En balanse av de to ovennevnte punktene er essensen i behandlingen av løperkne. Man må først roe ned symptomene uten nødvendigvis å bli helt inaktiv, for deretter å gradvis øke treningsmengden igjen i kombinasjon med styrketreningen.

I tillegg til dette har noen studier påvist at riktig informasjon til pasienten om diagnosen, teiping eller tilpassede ortoser kan være nyttig i behandlingen. Det foreligger ingen god forskning på behandling med trykkbølger (rESWT), nålebehandling eller massasje med skumrulle, men vi vet av erfaring at flere opplever bedring av det. Dog er det aller viktigste i et behandlingsforløp de to nevnte punktene, belastningsstyring og styrketrening.

Løperkne kan være en langvarig og frustrerende skade, så riktig diagnose og individuelt tilpasset belastningsstyring og behandling er viktig for å bli smertefri og gjenoppta ønsket aktivitet og trening.

Referanser 

Crossley KM, Stefanik JJ, Selfe J, Collins NJ, Davis IS, Powers CM et al. 2016 Patellofemoral smerte konsensuserklæring fra 4th International Patellofemoral Pain Research Retreat, Manchester . Del 1: Terminologi, definisjoner, klinisk undersøkelse, naturhistorie, patellofemoral artrose og pasientrapporterte utfallsmål. Br J Sports Med 2016; 50(14): 839-843.

Geisler PR. Iliotibial Band Pathology: Synthesizing the Available Evidence for Clinical Progress. J Athl Train. 2020 Dec 22. doi: 10.4085/JAT0548-19. Epub ahead of print. PMID: 33351908.