Hjemmeskole gir redusert fysisk aktivitet, spesielt blant de eldste barna

De skoleelevene som må ha hjemmeskole mister gå- eller sykkelturen til skolen, friminutt og kanskje også organiserte trenings- og fritidsaktiviteter. Som en del av de ulike koronatiltakene har mange elever hatt hjemmeskole i kortere eller lengre tid.

Hvilke konsekvenser har dette fått for elevenes behov for fysisk aktivitet?

Nå har tre forskere ved Universitetet i Oslo og Oslo Met foretatt en undersøkelse for å finne svaret på dette spørsmålet. I to spørreundersøkelser som har omfattet 4.624 foreldre og 726 lærere har de fått en del svar som er publisert i en fersk rapport: «The Impact of COVID-19 and Homeschooling on Students' Engagement With Physical Activity». Elevene som er inkludert i undersøkelsen er fra 1. til 10. klasse.

Anbefalingen er at alle norske elever skal ha minst 60 minutter fysisk aktivitet hver dag på skolen, men med hjemmeskole mister skolen litt av oppfølgingen av den enkelte elev, og rapporten bemerker at dette da i større grad blir overlatt til den enkelte elev og foreldrene.

De viktigste funnene fra undersøkelsen blant foreldrene var at rapportert tid brukt på fysisk aktivitet økte med elevenes alder og at mange foreldre uttrykte bekymring for økt stillesittende atferd. De mest aktive elevene var de som viste størst engasjement og innsats i skolearbeidet i generelt.

Et viktig funn fra undersøkelsen blant lærerne var at det var stor variasjon mellom skoler og lærere over i hvilken grad de prioriterte kroppsøving blant skolefagene.

Kroppsøving og organisert aktiv tid som normalt ville finne sted i skolen har enten blitt helt avlyst eller gjort som en del av den digitale hjemmeundervisningen.

Videre antyder forskerne at mange elever har fått for mye ansvar for sin egen fysiske aktivitet i denne perioden, noe som gjør at dette blir avhengig av foreldrenes prioriteringer og foreldrenes muligheter til å følge opp.

Rapporten fant også at det ikke hadde noen betydning hvilket utdanningsnivå foreldrene hadde, eller hvor man bodde. Det var heller ikke noen store kjønnsforskjeller.

En av de tre forfatterne bak rapporten er seniorforsker Astrid Roe ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. I et intervju med Bergens Tidende som har omtalt undersøkelsen sier hun at vi bør ta lærdom av undersøkelsen:

– Det er sannsynlig at det kommer flere perioder med hjemmeskole. Da bør man ha en klar strategi for hvordan den fysiske aktiviteten skal gjennomføres. Vår undersøkelse viser at det ikke er lett å få til fysisk aktivitet for de eldste barna i hjemmeskole. Man bør finne måter å forplikte elevene til å gjennomføre fysisk aktivitet, som kommuniseres og når frem til alle.

Bevegelse og sosialt samvær er viktig for de unge

Ole Petter Hjelle (Foto: Runar Gilberg)
Bergens Tidende har også fått en kommentar fra lege og førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Ole Petter Hjelle. Han forsker på betydningen av fysisk aktivitet hos skolebarn. Han mener at konsekvensene av myndighetenes restriksjoner har vært store for barn og unge:

– Jeg er bekymret for at inaktiviteten under hjemmeskolen kan sette varige spor. At det har satt seg nye vaner med mye stillesitting som det kan være vanskelig å bryte ut av, sier Hjelle.

En fysisk inaktiv 15-åring kan fremdeles være frisk, understreker Hjelle. Men fortsetter inaktiviteten, kan det gi fysiske plager senere. Som muskel- og skjelettplager og livsstilssykdommer. Den mentale helsen kan påvirkes negativt.

– Jeg støtter i all hovedsak de strenge restriksjonene myndighetene har pålagt oss under pandemien. Men de har undervurdert viktigheten av bevegelse og sosialt samvær for barn og unge. Regelmessig lek og aktivitet sammen med andre er kritisk for barns helse, sier Hjelle.