Ny undersøkelse starter
Kan trening gi hjerteflimmer?
I disse dager mottar rundt 8000 personer invitasjon til å delta i en undersøkelse om risikofaktorer for hjerterytmeforstyrrelsen hjerteflimmer.
Pressemelding fra Folkehelseinstituttet:
Hovedmålet med undersøkelsen er å oppnå ny kunnskap om hvilken rolle trening spiller som risikofaktor for atrieflimmer.
- Vi håper flest mulig av de inviterte vil ta seg tid til å delta i undersøkelsen. Utfylling av spørreskjemaet tar 20-25 minutter. Høy svarprosent vil bidra til å styrke studien og øker sjansen for at vi kan bidra til ny kunnskap på dette feltet. Og vi er like interessert i svarene fra de som ikke trener som fra de sprekeste, sier Marius Myrstad, stipendiat på Folkehelseinstituttet og Diakonhjemmet sykehus.
Håpet er at en i denne studien kan gjøre funn som vil gi grunnlag for å gi råd om trening til personer med en særlig høy risiko for å få atrieflimmer.
Langvarig hard fysisk utholdenhetstrening kan gi økt risiko for atrieflimmer, mens mindre intens trening ikke er forbundet med slik risiko. Det er konklusjonen i en gjennomgang av forskningen på området, publisert i Tidsskrift for Den Norske Legeforening tidligere i år. Forskere ved Folkehelseinstituttet gjennomgikk 17 publiserte enkeltstudier, tre oversiktsartikler samt flere kommentarartikler. Se lenke til nyhetssak om dette nederst på denne siden.
Undersøkelsen er en del av Birkebeiner-aldringsstudien, og halvparten av de inviterte er tidligere eller fortsatt aktive Birkebeinere. Den andre halvparten er tidligere deltakere i undersøkelsen Helse og miljø i Oslo.
Stort behov for flere undersøkelser
Mange av studiene som er gjort til nå har metodologiske svakheter og det er et stort behov for flere undersøkelser av sammenhengen mellom trening og risiko for atrieflimmer. I Birkebeiner-aldringsstudien forsøker forskerne blant annet å kartlegge om trening i ulike livsfaser, treningsintensitet og treningsmengde kan ha betydning for risikoen for å utvikle atrieflimmer. Denne undersøkelsen inkluderer personer som trener hardt, personer som trener moderat og personer som ikke trener. Det gir mulighet til å sammenligne de sprekeste med de mindre aktive.
Fakta om atrieflimmer
Atrieflimmer øker risikoen for hjerneslag.
Atrieflimmer kjennetegnes av uregelmessig og ofte rask hjertefrekvens. Sammentrekningene i forkamrene kan ha en frekvens på rundt 400 per minutt. Rundt 65 000 nordmenn antas å ha atrieflimmer, cirka 40 000-45 000 av disse er over 67 år.
Risikoen for å utvikle atrieflimmer øker med alder. I en studie av 75-åringer hadde ti prosent atrieflimmer, og blant de eldste er forekomsten enda høyere. Undersøkelser av mannlige birkebeinere over 65 år indikerer at rundt 13 prosent en eller annen gang har hatt atrieflimmer.
Risikofaktorer for atrieflimmer
De fleste som får rytmeforstyrrelser i hjertet har en underliggende hjertesykdom. Risikofaktorer for atrieflimmer er alder, høyt blodtrykk, overvekt og fedme, diabetes og kroniske hjerte, lunge- og nyresykdommer. Flere av disse sykdommene kan forebygges gjennom fysisk aktivitet. Bare hos en liten andel av personer med atrieflimmer kan man anta at trening har hatt betydning som årsak.
Typisk for dem som trener hardt og får atrieflimmer, er at de ikke har underliggende sykdommer.
Undersøkelsen gjennomføres av forskere ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo, Kavli forskningssenter for aldring og demens i Bergen og Folkehelseinstituttet. Prosjektet er støttet av Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering med Extra-midler.
