Kasper Stadaas og Emilie Fleten vant et historisk tungt Marcialonga i snøkaos

Den 53. utgaven av Marcialonga ble et slit uten sidestykke. Store mengder nysnø, tette snøbyger og et spor som nesten ikke eksisterte, satte en brutal standard for rennet i Val di Fiemme. Løperne måtte bokstavelig talt kjempe seg frem, ofte i scootersporene som var det eneste stedet det gikk an å få feste.

– Det var jo ordentlig bikkjerenn det. Jeg trives i sånt føre, men det var tøft, sa vinner Kasper Stadaas til NRK etter løpet.

Han tok seieren etter et taktisk klokt løp der han posisjonerte seg perfekt inn i den siste bakken, Kaskata, og hadde det avgjørende giret mot toppen.

Tett og dramatisk avslutning

Et stort herrefelt kom mer eller mindre samlet til bunnen av den 1,6 kilometer lange og bratte Cascata-bakken, men derfra sprakk det opp. Amund Riege åpnet døra for Stadaas med en manøver i nest siste sving, og det ga lagkameraten muligheten til å ta fronten.

Stadaas holdt unna hele oppløpet og tok sin tiende seier i Ski Classics, kanskje den største av dem alle.

– Dette har vært en drøm helt siden jeg så Anders Aukland vinne her første gang i 2004, sa en rørt Stadaas etter målgang.

Bak ham kjempet Riege og svenske Alvar Myhlback side om side. Riege dro det lengste strået og tok andreplassen med minst mulig margin, det som i følge han selv kunne ha vært en skostørrelse.

Det var for øvrig litt flaks at ikke seierskransen spilte en større rolle i avgjørelsen. Han som skulle levere den til vinneren, insisterte på at det skulle gjøres før målgang, og forsøkte å kaste den rundt halsen på Stadaas. Han bommet, og kransen havnet i bakken der løperne bak Stadaas kjempet om plasseringene. Heldigvis fikk den neppe betydning, men praksisen bør kanskje vurderes til neste år.

Tre på rad for Emilie Fleten

I kvinneklassen ble det også norsk seier. Emilie Fleten tok sin tredje strake triumf i Marcialonga etter å ha dominert store deler av løpet. Hun lå lenge i front, dro mye av veien, og kastet opp i Molina. Men hun ga seg ikke.

– Jeg spydde som en gris nede i Molina, men tenkte bare: nå er det å komme seg til mål og gå hardt som f***, sa Fleten, som fullførte på 3.41.35.

Silje Øyre Slind hang lenge med, men måtte etter hvert gi noen meter i den bratte avslutningen. Hun tok en sterk andreplass, 19 sekunder bak Fleten, mens Jenny Larsson fra Lager 157 sikret tredjeplassen.

Uvanlige tunge Marcialongaforhold

Det massive snøfallet før og under rennet førte til svært uvanlige forhold. Scooteren foran løperne fungerte som brøytemaskin, og det var tidvis kun i det sporet det var mulig å gå. Flere løpere beskrev det som det tyngste de hadde vært med på.

– Vi gikk med løs snø til langt oppå leggen, sa Stadaas.

Silje Øyre Slind var enig i at det var krevende.

– Det var jævlig vanskelig å stake bra opp den siste bakken når det er så løst. Emilie var sterkest i dag, sa hun.

Norsk dominans

Norske løpere preget både topp og bredde. Bak Stadaas og Riege fulgte fire andre nordmenn innenfor topp 10. I kvinneklassen var det fire norske løpere inne blant de ti beste. 

Petter Northug var også med i dagens Marcialonga, og gikk inn til en 61. plass. Han var med hovedfeltet inn i bakken, men sprakk der.

– Det ble tøft i bakken som alltid. Jeg var på halen av feltet, og så var det stygt opp der, sa han.

Marcialonga er godt kjent for å tiltrekke seg langt flere enn elite og turgåere. Her deltar også mange tidligere storløpere, utøvere kjent fra andre idretter og såkalte supermosjonister. 

Tord Asle Gjerdalen har vunnet Marcialonga flere ganger, blant annet tre ganger på rappen fra 2015 til 2017. Han deltok i dag og ble nummer 69. Daniel Stock har lagt opp som skiløper, men var i dag tilbake i sporet med en sterk 84. plass. Hans tidligere trener fra Team Leaseplan, Thomas Alsgaard ble nummer 272. Tidligere toppsvømmer Grunde Myhrer hevder seg godt på flere områder, og ble nummer 170 i dag. Han hang lenge med på halen av hovedfeltet. Tidligere roer Olav Tufte ble nummer 181. Mange følger spent med på prosjektet til Emil Gukild. Han fikk nok tøffere forhold enn han håpet på, og ble nummer 247, en snau halvtime bak vinneren. Allikevel meget godt levert, og han er nok fornøyd med å ha slått OL-helten fra 1994 - Thomas Alsgaard.

Om kun et par uker starter OL på samme sted, i Val di Fiemme.