Underholdning i Roma: Fra Colosseum til EM i friidrett
Denne uken starter EM i friidrett i Roma, en by med svært lange tradisjoner for arenaunderholdning. Europas beste friidrettsutøvere skal kjempe om mestertittelen, mens verden blir underholdt.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribenten sin mening.
Heltene våre er ikke Verus og Priscus, men idrettsutøverne. De skal levere oss spenningen på arenaen, ikke gjennom kamper på liv og død, men på sekunder og posisjoner.
Fra den store Olympiastadion i Roma skal vi gjennom en uke følge våre egne utøvere og få oppleve dramaet rundt konkurransene med Europas beste. Og de som har anledning til å være til stede på denne arenaen vil kunne få oppleve dette ekstra intenst.
At det er nettopp i Roma dette foregår kan gi oss en grunn til å kikke litt bakover i historien for denne byen, som en gang var sentrum for det mektigste imperiet gjennom alle tider, Romerriket.
Og det var interessant nok et stort stadion som spilte en hovedrolle i å holde sammen dette imperiet, gjennom å sikre keiserens legitimitet.
I BBC-serien «Colosseum» som er sendt på NRK denne våren, fikk vi se den dramatiske historien bak denne arenaen, som etter 8 år med byggeaktiviteter ble åpnet år 80 e.Kr.
En kjapp historietime
For å bli populær hos sitt folk erklærte den romerske keiseren, Titus, 100 dager med leker for å innvie Colosseum. Titus var nemlig i trøbbel, dynastiet som han tilhørte hadde tatt makten etter en borgerkrig, og han tok over etter flere år med politisk uro.
Han var klar over at han var utsatt, han var den femte keiseren på elleve år. Han hadde ingen arverett til tronen, den var tilranet. Han visste at romerne kunne vende seg mot ham om de ikke ble underholdt, noe som ville være livsfarlig for keiseren og hans regime.
For romerne måtte underholdes. Roma var på den tiden en ustabil by. Det var mange slaver, og mange som ikke arbeidet, det gjorde slavene. Befolkningen måtte derfor underholdes, ellers ville Roma bli en kruttønne.
Colosseum tilbød et rikt spekter av blodig underholdning. Gladiatorkonkurranser, dyrekamper og henrettelser av kriminelle. Alt basert på prinsippet om at vold og drap var underholdning.
Slike amfiteatre fantes over hele Romerriket, men Colosseum var det største.
Annonse
Gladiatorene
Verus og Priscus var førsteklasses atleter i antikkens Roma. (foto: Skjermprint fra BBC-serien Colosseum)
Sentralt i disse forestillingene stod gladiatorene. Gladiatorene var fanger som var hentet fra ytterkantene av Romerriket, der mange av krigsfangene ble gjort til slaver. De var trent på egne gladiatorskoler, der de ble forberedt til å møte døden. Gladiatorene hadde ingen rettigheter, de var eiendeler. Men slaven hadde en sjanse til å bli satt fri, og han kunne bli en superstjerne, en legende.
Den eneste måten en gladiator kunne bli fri på var gjennom arenaen. Ved å bli så populær at folket krevde det.
Åpningskampen i Colosseum skulle være storstilt og spektakulær. Keiser Titus arrangerte derfor en kamp mellom to av de mest kjente gladiatorene i Romerriket: Verus og Priscus. Disse var førsteklasses atleter i antikkens Roma. De var tungvektsmesterne.
Og det var all grunn til å tro at det ville bli en kamp som endte med døden for taperen: vinneren fikk friheten.
Kampen varte i flere timer, noe som var uvanlig. De fleste kampene var avgjort i løpet av noen minutter, men denne var på høyde med de største mytologiske heltene. Kampen er fremdeles omtalt i dag.
Underholdning i dag
Det er jo helt andre samfunnsforhold i Europa av i dag enn da Colosseum ble bygget. Slaveriet er avskaffet, alle mennesker er sikret grunnleggende rettigheter gjennom en rettsstat. Vold og drap på ekte er ikke lenger underholdning, og makten er bygget på demokratiske prinsipper. Ingen europeiske land praktiserer lengre dødsstraff.
Men folk ønsker fremdeles å bli underholdt, selv om det neppe er noen forutsetning for de politiske regimers legitimitet lenger. Arenaunderholdning står fremdeles like sterkt som under keiser Titus. Denne sommeren kommer til å være dominert av store stevner på store arenaer: friidretts-EM i Roma, fotball-EM i Tyskland og de olympiske leker i Paris.
I dag kan vi få oppleve dette gjennom tv-sendinger, men den største opplevelsen er å være til stede på arenaene. Der er man sammen med atletene og spillerne og kan kjenne på spenningen, jubelen, publikumsropene og stemmen til speakeren.
(Bildet: Jakob Ingebrigtsen og Narve Gilje Nordås skal denne sommeren gi oss spenning og underholdning gjennom sine konkurranser på de store arenaene i EM og OL. Foto: Bjørn Johannessen)
Og utøverne er ikke lenger gladiatorer og slaver, men representanter for idretten og det sivile samfunn.
Heltene våre er ikke Verus og Priscus, men idrettsutøverne. De skal levere oss spenningen på arenaen, ikke gjennom kamper på liv og død, men på sekunder og posisjoner. Spenningen skal utløses når de mange tilskuerne på tribunen og ute i verden følger dette, samtidig, til det øyeblikket der spenningen utløses. Dette er underholdning som vi har vi til felles med romerne som benket seg i Colosseum for nærmere to tusen år siden.
Idrettsheltene har blitt til vår tids gladiatorer.
Og hvordan gikk det åpningskampen i Colosseum? Keiser Titus gjorde noe så uvanlig som å erklære det uavgjort etter at Verus og Priscus hadde kjempet i mange timer. De var dermed ikke lenger slaver, de var frie mennesker.
(Kilde: BBC-serien «Colosseum», episode 1)
Arne Dag Myking (f. 1960) har levert saker til Kondis siden 2013, både som frivillig reporter og som ansatt siden 2019. Idrettsbakgrunnen er en lang karriere som mosjonist både innen fotball, løping, sykling, orientering og langrenn. Den sivile bakgrunnen er IT innenfor finansbransjen, med utdannelse innen både IT og samfunnsfag.
