Leif Eriksen løp 100 maratonløp med diabetes

Første gangen han stilte til start i et maratonløp, var i Trondheim Maraton for rundt 35 år siden. Den gangen var han i midten av 40-åra.

Leif lå godt an, og passerte halvmaraton på tida 1.22, men etter rundt 26 til 27 kilometer ble det tungt.

– Jeg ble svært slapp. Hadde spist og drukket for lite, og når jeg så skulle ta til meg næring, ville ikke kroppen ta imot det. Slik er det med diabetes, sier Leif, og karakteriserer det hele som en nybegynnerfeil.

Debuten

Det første maratonløpet ble derfor i Drammen i 1989.

– Jeg var da 45 år, og løp i mål på tida 3.06.06, sier han.

– Det gikk ikke like fort som i Trondheim, men det ble en bedre planlegging av næringsinntaket, sier mannen som har en pers på maraton på 2.58, og som har flere løp under tre timer. Persen på halvmaraton er nede på 1.18. Leif var rett under 50 år da den rekorden ble satt.

Utfordringene med diabetes

Løpelivet til Leif Eriksen har gått litt opp og ned.

– Jeg har innimellom måtte bryte når blodsukkeret har blitt for lavt. Kanskje har jeg tatt ei sprøyte for tidlig, og ikke klart å nyttiggjøre meg næring underveis, men stort sett har jeg hatt mange gode opplevelser i forbindelse med maratonløpene, sier han.

Nå vil han gjerne høre hvordan andre med diabetes løser dette med næringsinntak og styring av blodsukkeret i forbindelse med å lange løp. Har du en historie du vil dele, blir vi glade for at du tar kontakt på e-post.

For Leif sin del er han ikke i tvil om at løpingen har vært positiv for sykdommen.

– Det har vært bra at jeg har holdt meg i form. Det har også gjort det lettere for meg å holde vekta. Jeg er 188 centimeter høy og veier 80 kilo. Det er det samme som jeg veide da jeg var på sesjonen som 19-åring, sier han.

Løper fortsatt

Leif sprang sitt siste maratonløp i 2012. Det var Hitra Maraton.

Den gangen løp han 70-80 kilometer i uka.

Slik er det ikke lenger, men fortsatt er 80-åringen på treningsturer tre til fire ganger i uka.

– Jeg liker best å trene korte bakkeintervaller nå for tida. Jeg pleier å varme opp på tredemølla. Deretter går jeg ut til en bakke med ni prosent stigning som er rett utenfor huset der jeg bor, løper 45 sekunder oppover og går ned. Hele økta tar 30-45 minutter. På så korte økter, får jeg aldri problemer med blodsukkeret. Jeg har ikke så god kondis lenger, og synes da det blir effektivt å løpe i motbakkeintervaller, sier han.