Bislett24 - K40-44 - Ranveig Hansen (156) - NOR-Ørje IL
Bislett 24: Ranveig Hansen hentet hjem en sølvmedalje da hun løp Bislett 24. (Foto: Samuel Hafsahl)

Løpeglede brakte Ranveig Hansen til sølvmedalje på NM i 24-timers

Ranveig har en travel hverdag som alenemor til tre barn i alderen 6-11 år, deltidsstudent og leder av en familiebarnehage. Noen treningsplan har hun aldri hatt. Likevel har hun en klar formening om hva som bidro til det gode resultatet.

Publisert Sist oppdatert

Da Ranveig ble kontaktet for et intervju, forstod hun ikke at hennes andreplass i NM 24-timers på Bislett var noe å skrive om. Iallfall ikke ettersom intervjueren var mer opptatt av hvordan hun hadde trent mot løpet enn av selve løpet.

Hun mente hun ikke hadde så mye å komme med. Hun hadde lite erfaring fra asfalt- og baneløping og hadde meldt seg på Bislett 24 kun fire uker før løpet. Hun kunne videre fortelle at hun ikke hadde noen fast treningsplan. Det ville bare skapt frustrasjon over kryssende behov og utfordringer med å følge den i en hverdag bestående av tre barn, full jobb og høgskolestudium på si. Planen er å bli sosionom om ikke lenge.

Bislett24 - Therese Falk (119) , Grete Rugland (49), Ranveig Hansen (156)


Pallen: De tre beste damene under Bislett 24 f.v.: Ranveig Hansen, Therese Falk og Grete Rugland. (Foto: Samuel Hafsahl)

Ranveig er først og fremst mor. Deretter leder for familiebarnehagen og student. Innimellom alt dette løper hun.

– Jeg tar dagene som de kommer og fyller de lukene som er med løping, sier hun.

Ranveig har aldri pakket barna i en løpevogn og tatt dem med på turene sine.

– Jeg liker ikke å løpe med vogn. Jeg må ha armene fri, sier hun, og legger til at det derfor ble svært lite løping da barna var mindre.

– Tidligere bodde jeg i Oslo og trente mye spinning på Elixia. Der hadde de barnepass. Etter hvert som barna ble større, trengte vi litt mer plass, og jeg kunne tenke meg å flytte til mer landlige omgivelser. Valget falt på Ørje. Her fantes det imidlertid ikke noe treningssenter med barnepass. Det ble derfor svært lite trening den første tiden der ute, sier hun.

Etter halvannet år fant Ranveig ut at hun ønsket å komme i gang med treningen igjen, og begynte sommeren 2019 å ta noen korte løpeturer i nærområdet.

– Jeg tok i starten med minstemann som da var 4 år, plasserte han i midten av friidrettsbanen sammen med masse leker og Brannmann Sam på nettbrett, mens jeg løp noen runder. Nå er barna blitt såpass store at de kan være hjemme alene en time eller to mens jeg er ute og løper. Jeg har mobilen med slik at de får tak i meg, sier Ranveig, og legger til at det blir få langturer på denne måten. Da trenger hun barnepass.

– Skal jeg på langtur kjører jeg til foreldrene mine på Kolbotn slik at barna kan være sammen med dem, sier hun.

Lystbetont trening

Ranveig er som ultraløpere flest svært glad i å løpe. Daglige turer har blitt en naturlige del av hverdagen og hun trener på det hun har lyst og tid til når hun er ute.

– Derfor har det blitt mye løping og lite styrketrening, ler hun, men legger til at hun etter Bislett 24 har funnet ut at hun bør legge inn noen styrkeøkter i uka også.

– Knærene ble veldig vonde utover natta og jeg måtte gå i fire til fem timer. Jeg klarte å tilbakelegge 219,5 km som er 4,5 kilometer bak EM-kravet, og lurer selvfølgelig på hva distansen kunne blitt dersom jeg hadde vært flinkere med styrketreninga, sier hun.

LES OGSÅ: Se alle bildene fra Bislett 24-timers

Nå har Ranveig fått et styrke- og bevegelighetsprogram fra naprapaten sin som ikke skal ta mer enn 20 minutter to til tre ganger i uka.

– Dette har jeg lovet meg selv å prioritere, sier hun.

Litt over en mil om dagen

Vanligvis løper hun rundt en mil hver dag i tillegg til noen 20 kilometre.

– Det er ikke alltid jeg klarer å få inn noe lengre enn mila, men det gjør ikke noe. Gjennom det siste året har det blitt 72 kilometer i uka i snitt. Om vi ser på det siste halvåret har jeg løpt 84 kilometer i uka i gjennomsnitt, sier Ranveig som mener at det er deltakelsen i fire terrengultraløp gjennom sesongen som har gitt henne grunnlaget hun trengte til Bislett 24.

– Jeg trives best i terrenget og har løpt både Blefjells Beste, Ecotrail og Oslo Trail Challenge i år. Romeriksåsen på langs tok jeg som en treningstur. Jeg har aldri hatt noen ønsker om å løpe innendørs, men under Oslo Trail Challenge i oktober hadde det regnet mye og jeg plaska nesten mer i bekker enn enn på stier. Jeg ble så våt og kald på føttene at jeg begynte å drømme om å løpe tørrskodd på innendørsbane. Fire uker før Bislett 24 meldte jeg meg derfor på for å teste ut fasilitetene, ler Ranveig som hadde svært lite erfaring med det harde underlaget.

– Jeg måtte trene litt på asfalt for å venne beina til det harde underlaget, men ble forkjøla slik at jeg mistet den ene treningsuka, sier hun.

Det gikk likevel utrolig bra under Bislett 24.

– De første 12 timene koste jeg meg. Alt fløt greit. Jeg hadde ingen mål om prestasjon, og da jeg hørte navnet mitt opplest blant de 10 beste gang etter gang, ble jeg litt usikker på om jeg tok ut for mye i starten, men pulsen lå der den skulle og det føltes lett og greit. Jeg gikk mer i kjelleren utpå natta. Knærene ble vonde, jeg hadde flere store blemmer, og det kjentes tungt. Etter noen timer med gåing etterfulgt av massasje, kviknet jeg til igjen og kom på nytt i gang med løpinga. Da lå jeg på 5. plass, sier Ranveig som fant seg noen løpere hun kunne henge seg på.

Bislett24 - K40-44 - Ranveig Hansen (156) - NOR-Ørje IL


Lett: Ranveig syntes de første 12 timene under Bislett 24 gikk greit og at alt fløt lett. (Foto: Samuel Hafsahl)

– Jeg begynte da å ta igjen konkurrentene. Therese Falk var det ikke noe å gjøre noe med, men jeg klarte å dra forbi de andre, sier hun.

Etter løpet var beina vonde og hun hadde mistet tre tånegler.

– Jeg tenkte aldri å skulle utsette meg for det her igjen, men det samme tenkte jeg etter den første fødselen og jeg har likevel fått tre barn. Etter noen dager satte jeg meg på venteliste til et 24-timers løp som går i Finland i slutten av februar, ler hun.

Fasinert av ultra

Det er feil å si at Ranveig aldri har løpt før hun startet opp i 2019. Allerede i 2004 løp hun sitt første maratonløp.

– På den tida drev jeg ikke med løping, men fikk lyst å gjøre noe «ekstremt». Ultra hadde jeg aldri hørt om. Jeg hadde kun løpt en og annen 10-kilometer på forhånd da jeg meldte meg på Fjellmaraton på Beitostølen. Jeg klarte å komme i mål på litt over fire timer, men var helt ødelagt etterpå. Tror jeg var sengeliggende i en uke og det ga ikke mersmak, ler hun.
Ranveig har lenge vært fasinert av ultra og hva kroppen er i stand til å klare, men tenkte skaderisikoen var stor.

– I desember 2019 løp jeg Ribbemaraton. Da kom jeg i prat med en som drev med ultra og som fikk det til å høres så lett ut. Jeg søkte litt på ultra og fant et løp på 80 kilometer utenfor Göteborg med selvsupport og selvnavigering, og bestemte meg for å dra dit for å se om jeg klarte det, sier Ranveig som aldri hadde verken løpt så langt eller drevet med selvnavigering før.

– Jeg dro til Löplabbet og kjøpte meg en Garminklokke med kart og fikk selgeren til å legge inn ruta for meg. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle bruke den, og valgte å følge en guide fra starten av løpet. Det gikk litt fortere enn jeg hadde tenkt, men av redsel for å rote meg bort gjorde jeg hva jeg kunne for å henge på guiden. Underveis fant jeg ut hvordan selvnavigeringen fungerte og følte meg da tryggere. Jeg kjente også at jeg hadde mer overskudd i kroppen enn jeg hadde trodd, og løp fra guiden på siste delen av løpet. Da jeg kom i mål viste det seg at jeg var beste dame. Det var overraskende og moro, sier Ranveig som med det var blitt ultraløper og vinner av en lengre terrengultra kun sju måneder etter at hun begynte å løpe.

Etter den tid har hun løpt omtrent daglig, og bortsett fra slitne bein etter Bislett 24 har hun ennå ikke pådratt seg noen alvorlige skader som følge av treningen. Kilometrene sanker hun naturlig slik det faller seg gjennom uka, og intervalløktene tas som en del av en løpetur når hun får lyst til å økte farten litt.

– Jeg har en indre driv som gjør at jeg lett tar i litt ekstra når jeg kommer til en bakke, men jeg pleier ikke kjøre faste intervalltreninger. Jeg frykter at jeg vil miste lysten til å trene om det blir for mye plikter knyttet til det, sier hun.

LES OGSÅ: Allan Hovda satte ny norsk bestenotering og Therese Falk gruset sin egen nordiske rekord under Bislett 24


Litt mer om Ranveig Hansen

Alder: 40 år
Yrke: Leder av familiebarnehage og deltidsstudent
Sivilstatus: Singel med tre barn
Idrett: Ultraløping
Perser:

  • 10-kilometer: 42:06
  • 100-miles: 15.49.09
  • 12-timers: 126,126 km
  • 24-timers: 219,509 km

Meritter:

  • Sølv NM 24-timers (2021)
  • 2. plass Ecotrail 80 (2021)
  • 1. plass Oslo Trail Challenge 100 km (2021)
  • 1. plass Vestfold Historic Ultratrail 50 km (2020)
  • 1. plass Sandsjöbacka Trail 50 miles (2020)
Kondis trenger din støtte
Takk for at du er medlem og slik bidrar til at Kondis kan fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene falt bort, og vil du gi oss et ekstrabidrag, vil vi være takknemlige for det.

Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957
Powered by Labrador CMS