Løperlivet når man møter motgang

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 5–2023

Del 1: Min treningshverdag – av og med Astrid Brathaug Sørset
Del 2:Fin miks av løping og langrenn gjennom vinteren
Del 3:Om opp- og nedturer og små ting som kan gjøre en forskjell

Etter en lang og god treningsvinter som viser stigende form, har mange forventninger til sesongens konkurranser. Ikke så rart, spør du meg.

For min del viste vintermånedene formutvikling, og i årets første 10 km i palmehelgen tangerte jeg persen. Dette var en kald palmesøndag, men jeg hadde en fantastisk dag, og samtidig følte jeg at jeg hadde mer inne.

Treningen som fulgte i ukene etterpå gikk bra, og jeg fikk jobbet med litt mer med farten også. Samtidig ble den lange og kalde, men også fantastiske Oslo-vinteren gradvis til vår og sommer. Vi fikk bar asfalt og varmere luft – deilig for en løper.

I takt med dette kommer også pollensesongen snikende. En stor del av oss er plaget med pollenallergi. Jeg har ikke fått dette påvist, men når det er mye pollen, har jeg tunge treningsdager. Jeg blir spesielt plaget med ekstremt mye sliming. Det kan føles som å puste gjennom en tett vegg.

Hvorfor går det tungt?

Dette er det sikkert flere som kan kjenne seg igjen i. Det går ikke alltid som planlagt. Hva gjør man når det ikke går som man har tenkt? Det er et godt spørsmål. Først og fremst tenker jeg man må finne ut av hvorfor det ikke går som planlagt. Er det en dårlig dag? Har man trent for mye? Har man for stor totalbelastning? Har man vært syk? Eller er man rett og slett i dårlig form? Det er så mange faktorer som spiller inn i hverdagen, og som er viktige for å kunne prestere optimalt.

For min del mener jeg det er to hovedgrunner til at våren ikke har gått helt etter forventningene. Jeg har både vært plaget av det vi tror er pollenallergi, uten at det har blitt påvist. Noen ganger føles imidlertid kroppen grei, og det kan gå fint. Andre ganger sier kroppen totalt stopp.

I tillegg har jeg hatt en stor belastning på jobb. Jeg, som mange andre, blir fort ivrig og vil så mye. Det er ikke nødvendigvis det som gjør meg til en bedre løpet.

Årets første halvår er for min del et krevende halvår på jobb, hvor det ofte tilspisser seg fra påske og ut mai. Det er lange dager, mange tanker og til tider mye stress. Det å ta seg en løpetur er for meg viktig for å holde hodet over vann, klarne tankene og dermed få ny giv til ny arbeidsdag.

Dette er absolutt ikke en ideell situasjon, og sannsynligvis burde jeg vært flinkere til å lytte til kroppen i denne perioden. Kanskje burde jeg droppe løpeturen klokken 6 om morgenen for heller å få en time ekstra med søvn. Det er vanskelig å finne den gode balansen i en hektisk hverdag selv om jeg synes jeg blir bedre og bedre på dette. Jeg, som så mange andre, er ivrig og vil så gjerne. Heldigvis, kan man kanskje si, så er det ikke nødvendigvis mer trening som gjør oss bedre. Det er kontinuiteten og kvaliteten vi blir bedre av.

«Gå på kino»

Det er viktig ikke å gi opp, men å være tålmodig. Er du sliten og kroppen ikke lystrer, så ta deg noen dager, eller en hel uke, men kun rolige turer. Gjør noe annet. Ingrid pleier å si til meg: «Ta deg en tur på kino. Gå ut å spis med venninnegjengen. Reis bort en helg med Jostein.»

Det er et godt poeng. Da får jeg koblet av, senket skuldrene og ser at det er mye som betyr like mye, og enda mer enn løpingen. Alt handler ikke om å løpe fortest mulig. Vi skal ha det gøy på veien!

Jeg konkurrerer mye, og jeg er ikke redd for å konkurrere selv om jeg vet at formen ikke er like god som den har vært. Jeg kan bruke 5 km til å få overfart, eller 10 km for å få en god sammenhengende økt, som jeg ikke ville fått alene på trening. Jeg lader ikke opp til alle konkurranser, kun til de viktige.

Jeg tror det er viktig å ha noen konkurranser i beina før man skal løpe den konkurransen man har satt seg som sesongens store mål. Det mentale ved en konkurranse får du ikke kjenne på under trening, og du får heller ikke øvd på å holde den farten over lengre tid.

På lørdager har jeg brukt Parkrun på Fornebu (et lavterskelarrangement jeg anbefaler flere å være med på) som en del av treningen. Da har jeg gjerne varmet opp godt, kanskje løpt tre-fire 1000 m-drag først og så Parkrun 5 km i behagelig flyttempo. Noen ganger har jeg tatt i ordentlig for å simulere konkurransefart og -følelse.

Innspill: Hvis det går tungt, kan trener Ingrid Kristiansen (til venstre) foreslå noe helt annet enn løping for Astrid, f.eks. å ta seg en tur på kino. (Foto: privat)

Fullfører

Som nevn har vårsesongen vært tøffere enn tenkt for meg, men jeg vet at grunnformen er der. Jeg har likevel stilt i konkurranser. Stiller jeg i konkurranse og det går dårlig, fullfører jeg uansett, med mindre det ikke er forsvarlig (skade etc.).

Så kan man sikkert diskutere hvor smart det er innimellom. Jeg løp NM halvmaraton i mai, og det var en forferdelig opplevelse. Etter noen kilometer merket jeg at både varmen og slimingen tok meg. Jeg prøvde å holde farten oppe, men måtte slippe ledergruppen etter ca. 7 km. Det var som å puste gjennom en vegg. Likevel bestemte jeg meg for å fullføre. Ikke søren om jeg skulle bryte NM. Jeg roet tempoet helt og fullførte, ca. 13 minutter bak pers. Alt handlet om ikke å bryte.

Sett i ettertid burde jeg kanskje tatt til fornuft og gitt meg da kroppen sa stopp. Likevel følte jeg det var ytre faktorer som varme og pollen som spilte inn, ikke underskudd eller dårlig form. Tre dager senere løp jeg 5 km i Fornebuløpet og hadde en kjempegod dag – 4 sekunder raskere enn det jeg har løpt i samme løype tidligere.

Flyt og balanse

Med andre ord går det opp og ned. Nå skal jeg jobbe med å finne den gode flyten og balansen, i håp om at det skal være mer stabile dager fremover.

Jeg vil påstå at en av mine styrker er å tørre og stille på startstreken selv om jeg ikke er i mitt livs form. Jeg tror jeg blir sterkere i hodet av å løpe mange konkurranser fordi jeg pusher seg på en annen måte og har det mer ubehagelig enn på trening. Jeg mener ikke at man skal løpe konkurranse hver helg, for da tror jeg man fort kan bli sliten, men å løpe et par konkurranser i måneden i sesong, tror jeg er kanonbra trening. Løp underdistanse for å få litt fart.

Likevel er det da viktig å huske på at det du gjør dagene imellom må tilpasses til hvor langt du løp og hvor mye du tok i løpet du var med på. Man kan ikke sette personlig rekord hver gang, men man kan uansett ha godt utbytte av konkurransen.

Det er viktig at ikke alt handler om tid eller å finne den raskeste løypa. Jeg synes det har blitt for mye fokus på dette de siste årene. Vi har vel alle fått spørsmålet «Hva løp du på? Hvor fort løp du?» med en gang noen vet du har vært med på et løp. Noen løyper er raskere enn andre, både på grunn av terreng og værforhold. Ikke jag etter å finne de raskeste løypene, men finn et løp der du tror du vil få en morsom og god opplevelse.

Idretten er brutal. Oppturer og nedturer. Glede og frustrasjon. Til tross for dette gir idretten mye. De dagene det går rett vest og man bare vil legge fra seg løpeskoene, er tøffe. De dagene hvor alt flyter og man løper fortere enn noen gang, de kan man leve lenge på.

De gode dagene og den følelsen en ny personlig rekord eller et godt løp gir, det gjør alle de dårlige dagene verdt det. Husk å ha det gøy på veien!

Fullfører: Astrid Brathaug Sørset hang med Runa Skrove Falch (til høyre) og teten i starten av NM halvmaraton i sommer. Etter hvert skulle det gå tyngre, men Astrid gav seg ikke. (Foto: privat)

Typisk treningsuke mellom konkurranser

Dette var uken før en konkurranseuke med 10 km på programmet

Mandag
Økt 1: 45 min rolig + 30 min styrke
Økt 2: 45 min rolig

Tirsdag
Økt 1: 10 x 3 min
Økt 2: 45 min rolig

Onsdag
1 t og 15 min rolig

Torsdag
8 km sammenhengende, 15-20 sek senere enn 10 km-fart

Fredag
Økt 1: 45 min rolig + kort styrke
Økt 2: 45 min rolig

Lørdag
5 km i 10 km- til halvmaratonfart før 3 x 1000 m. Eventuelt 5 km konkurranse.

Søndag
Rolig langtur 1 t 45 min

Astrid Brathaug Sørset

Alder: 32 år
Sivilstatus: Gift (med Jostein Olafsen Sørset)
Bosted: Fornebu, men er fra Grefsen/ Kjelsås
Jobb: Mellomleder i et konsern
Klubb: Tyrving IL (tidligere Kjelsås Langrenn)
Perser: 16.50 på 5 km, 34.28 på 10 km, 1.14.58 på halvmaraton og 2.43.39 på maraton
Mål: 33.50 på 10 km, 1.13.50 på halvmaraton og 2.38.50 på maraton
(Foto: privat)