Blogg: Mil etter mil med brede smil

Konkurranse-sesongen ble innledet med halvmaraton i Grue 1. mai og avsluttet med samme distanse - og nesten samme tid - på Jessheim andre helga i november. De 14 offisielle løpene har innholdt fire halvmaraton, ni 10 km og en 5 km. Sjusjøløpet på 10 km ble avlyst i begynnelsen av oktober så da sprakk planen om ti millløp siden jeg av hensyn til Kondis-dekningen valgte å løpe 5 km i stedet for mila i det nye Trysilløpet midt i august. Jeg har også i delltatt i et drøss med uoffisielle løp som et 6-timers treningsløp, en stafett, et bedrifts-o-løp og en duatlon (rulleski/løp). Et titalls karuselløp i Elverumtrimmen og de virtuelle karusellene våre, Kondistrimmen og Kondis-11`ern, regner jeg ikke som konkurranser.

Resultatene på de fire halvmaraton legger jeg ikke så mye vekt på i år siden jeg ikke har trent for distansen, men jeg må innrømme at jeg hadde håpet å ligge nærmere 10 km-farten i min tradisjonsrike sesongavslutning på Jessheim. Det var forøvrig min 25. Vintermaraton siden 1996 (13 hele og 12 halve). 

Fire minutter fram på fire måneder 

10 km-tidene har absolutt gått riktig vei, men jeg endte 45 sekunder bak sesongmålet i Hytteplanmila. Av de ni milløpene gikk sju i kontrollmålte løyper. Etter et par løp i 5-blankfart som fartsholder på våren har jeg forbedret meg fra 47:49 til 45:44. To minutter fram tyder på at trening heldigvis virker også på denne kroppen som kun har talent for å trene. 

Jeg er likevel ikke sikker på om fokuset på mindre mengde og større fart er veien å gå i min streben etter å heve nivået, alderen tatt i betraktning. Den fysiske alderen er det som kjent lite å gjøre noe med, men i følge Garmin så øker også kondisjonsalderen med et år uansett hvordan jeg trener. Den har ligget 10 år under det fødselsattesten viser siden jeg fikk en klokke som predikerer slikt. Pr. dato sier den at min kondisjonsalder er 55 år.

Den viktigste parameteren for å prestere i løping er oksygenopptaket som var foranledningen til at jeg ønsket å trene annerledes i sommer. Jeg har ikke testet max-O2 på fem år, men stoler på at klokka er i nærheten av sannheten. Jeg har registert en marginal økning, men det vipper fortsatt litt tilfeldig opp og ned mellom 49 og 52 (ml O2/kg/min) slik den har gjort de tre siste årene. Da jeg var satt ut av spill i tre måneder høsten 2022 med en komplisert lungeabcess viste den 40, og det høyeste etter at Garmin begynte å anslå den for meg i 2018 er 55. Til sammenligning så målte jeg 52,5 i laben i 2020 og 68 som høyest som 42-åring. 

Lavere vekt - lavere puls

Lavere vekt er paradoksalt nok noe som har slått negativt ut ift. kvaliteten på treninga mi. Samtidig som jeg la om treninga med kortere langturer for å få mer overskudd og kvalitet på max-o2-øktene, endret jeg også kostholdet. Det har som tilsiktet ført til at jeg veier 3 kg mindre enn jeg har gjort de siste årene. Ikke noe hokus pokus annet enn skjerping av kostholdet ved å greie meg med fire ordentlige måltider i stedet for å småspise mer eller mindre hele døgnet som jeg har hatt for vane for.

Det overrasket meg at den marginale vektnedgangen har gjort det merkbart vanskeligere å få opp pulsen, og jeg fikk kjenne på kroppen at det krever bedre evne til å pushe seg selv når en har mindre å dra på. Kvalitetsøktene har objektivt målt ikke fått ønsket kvalitet, og dermed har det blitt lite i rød sone i konkurranser også. På en 10 km bør man jo i snitt ligge over terskelpuls og nær makspuls i en spurt hvis en disponerer riktig. Det mentale har nok som det fysiologiske endret seg mye siden jeg satte mine siste perser for 20 år siden, ja.. 

Treningsgleden og helsa i behold

Selv om heller ikke denne sesongen ble så bra resultatmessig som den evige tidsoptimisten hadde håpet på, skal jeg ikke klage for mye etter å ha gjennomført mye variert og morsom trening. Jeg har også fullført mange korte konkurranser uten skader av noe slag. Jeg har subjektivt hatt utallige gode intervalløkter gjennom sesongen og ikke minst hatt stor glede av å konkurrere å vanke i det store løpsmiljøet. 

Bakkerolfen "back to basic"

Årets erfaringer til tross er jeg trolig tilbake til gammel oppskrift igjen neste år med større mengde og mer rolig trening. Litt fordi jeg liker å variere, men også fordi jeg er motivert til å prøve meg på noen lengre utfordringer igjen etter et års "fri". At andre i godt voksen alder løper fort bare ved mye rolig trening pirrer også nysgjerrigheten min. 

Det eneste som er sikkert foreløpig er at hovedmålet for løpssesongen 2026 blir halvmaraton i København søndag 20. september eller "The World Athletics Road Running Championships Copenhagen 2026" for å være helt korrekt. 

Først venter fire måneder med skifokus som innledes med skisamling og mye rolig, deilig trening. Turrennsesongen starter tradisjonen tro "for alvor" ved årsskiftet og varer til påskeferien er over. God førjulstrening!

Artikkelen er først publisert på Bakkerolfens blogg.

Bildeglimt fra alle løp i 2025 i kronologisk rekkefølge: