Sofiia Granheim (t.h.) startet å løpe for fire år siden – nå sikter hun mot VM

Sofiia er en svært aktiv dame som ikke liker å sitte stille. Blir det dødtid i hverdagen, finner hun fort noe å fylle den med. Om hun ikke fyller den med løping, blir det baking eller andre aktiviteter.

Mens andre har som mål å klare 10.000 skritt om dagen. Har Sofiia klart 11.000 før klokka er 9 på morgenene, og innen dagen er omme er hun oppe i over 40.000 av dem.

– Jeg løper når jeg kan og i tillegg går jeg mye på jobb, sier hun.

Sofiia arbeider som interiørdesigner i 80 prosent stilling på Plantasjen. Når barna på 5, 7 og 10 år er levert i barnehage og på skolen, tar hun enten toget eller bilen deler av veien til jobb og løper resten.

– Det er 35 kilometer fra der jeg bor til jobb. Jeg rekker sjelden å løpe hele denne strekningen uten at det går ut over kabalen på hjemmebane. Jeg har derfor valgt å løpe deler av strekningen isteden. Da får jeg 15 kilometer om dagen i transportløping uten at noen merker det, ler hun.

På ettermiddagene blir det gjerne en tredje økt mens barna trener eller er sammen med venner.

– To av barna trener cheerleading på tirsdag og torsdag. Da får jeg 1,5 timers løpetur begge dagene mens jeg venter på at de skal bli ferdige. På onsdagene har det tredje barnet trening. Da får jeg 50 minutter til med løping, sier Sofiia, som har som mål å nå 100 kilometer etter første økt på lørdagsmorgenen.

– Dersom jeg har løpt hjem fra jobb en dag istedenfor bare deler av veien, er jeg allerede på over 100 kilometer når lørdagen kommer, men vanligvis bruker jeg lørdag morgen før familien våkner til å justere litt på tallene. I tillegg blir det ofte en økt til på ettermiddagen – enten alene eller med barna syklende ved siden av, sier hun.

Sofiia følger ikke noe treningsprogram. Hun har kun satt seg som mål at hun skal ha minst 100 kilometer i uka, gjerne opp mot 150. Seinere skal tallene enda høyere opp. Det er imidlertid ingen krise om hun en uke ikke klarer distansemålene. Familien går foran.

– Jeg kan ikke ha et strengt treningsregime slik hverdagen min er. Familien skal ikke måtte ta hensyn til løpingen min i tide og utide. Barna legger ikke alltid merke til hvor mye jeg løper. Jeg gjør det til tidspunkter som ikke påvirker dem, men de ser jo at jeg går i treningsklær hele tida, ler hun, og legger til at hun aldri stopper opp, men er opptatt av å utvikle seg både som menneske og løper. Dette går hånd i hånd for Sofiia. Utvikler hun seg til en bedre løper, blir hun også et bedre menneske, og vise versa.

– Jeg ser hele tida framover, øker mengden og ambisjonene i takt med den, sier Sofiia.

Startet med full gass

Da Sofiia startet å løpe i februar 2017 var det «all in» fra første stund. Da løp hun fem dager i uka og så fort hun klarte. Til å begynne med løp hun 10 kilometer på 60 minutter. To måneder seinere løp hun Sentrumsløpet på 49.42.

– Jeg var så sliten at jeg spydde i mål, men jeg var veldig fornøyd. Etter dette ble det det KK-mila og flere småløp, og i september meldte jeg meg på halvmaraton i Oslo Maraton. Ettersom det uansett kom til å gå med en hel dag i Oslo når jeg først reiste innover, fant jeg ut at jeg ville utnytte tida godt og meldte meg likegodt på «10 for Grete» også. Halvmaraton ble fullført på 1.42, men to kilometer før mål på 10-kilometeren fikk jeg plutselig veldig vondt i det ene beinet og haltet i mål på 52 minutter, sier hun.

Det viste seg at smerten hun hadde følt i foten var et tretthetsbrudd. Kroppen hadde ikke tålt den brå overgangen fra å ikke trene til plutselig å løpe masse hver uke over flere måneder.

– Det ble seks uker uten løping, og jeg ble satt utrolig mye tilbake. Da jeg begynte å løpe igjen, hadde jeg ikke lenger farten i kroppen, og det ble vanskelig å komme tilbake til dit jeg var. Jeg ble svært nedtrykt. Etter dette begynte jeg å lukte på lengre distanser. Når jeg ikke kunne løpe fort lenger, så skulle jeg løpe langt isteden, ler hun.

Løp til verdens ende

Det skal nevnes at Sofiia løp halvmaraton i Jessheim vintermaraton på 1.52 to måneder etter tretthetsbruddet. Mange ville sett seg fornøyd med det, men ikke Sofiia. Isteden meldte hun seg på ultraløpet «Fra Soria Moria til Verdens ende» som går fra Soria Moria i Voksenkollen i Oslo gjennom terrenget og på vei til Verdens ende på Tjømme utenfor Tønsberg. Løypen kan variere litt fra år til år, men totalt er løpet på minst 161 kilometer.

– Jeg måtte bryte første gangen jeg var med. Etter 29 timer og 142 kilometer satte jeg meg på en stubbe og sovnet. Året etter, i 2020, kom jeg til mål som siste løper etter 35 timer. Dette er det mektigste jeg har gjort. I år stiller jeg til start igjen. Dette løpet er spesielt for meg. Jeg har jo vært utrolig mange timer på stiene mellom Oslo og Tjømme, ler hun.

Sofiia mener hun så definitivt ikke er noen terrengløper, men hun gleder seg til å være med og vil løpe det for kosens skyld.

Hovedmålet for Sofiia er å klare å løpe over 220 kilometer, som er VM-kravet på 24-timers, under «24 hours in Hell» i september.

– Dersom jeg ikke klarer VM-kravet i september, satser jeg på å prøve på nytt under Bislett 24 i november, sier hun.

I tillegg har hun planer om å løpe «Oslofjorden rundt», som går fra Moss til Holmestrand, i begynnelsen av august, og Ringerike 6-timers i slutten av august.

– Målet for Ringerike 6-timers er å klare å løpe over 70 kilometer i løpet av de seks timene. Klarer jeg over 72 kilometer kvalifiserer jeg meg til å være med på det svenske landslaget, sier Sofiia som opprinnelig er fra Ystad i Skåne, men har bodd i Norge siden 2005.

– En annen stor drøm er å være med på «The Gax 100 miles» som er et løp som starter i Ystad og går rundt hele Österlen. Det vil bli en fantastisk opplevelse, sier hun.

Vanligvis pleier Sofiia, mannen Lasse og de tre barna å dra til Ystad hver sommer og jul. Noen ganger i påskeferien også, men nå er det to år siden sist. Koronapandemien har gjort det umulig å skulle holde like tett kontakt med familien.

– Jeg savner dem veldig. Følelsene ligger nesten utenpå kroppen. Jeg må bare prøve å ikke tenke så mye på det, sier hun.

Foreldrene til Sofiia skulle egentlig komme på besøk til Birkebeinerrennet i fjor. Der hadde Lasse meldt på dem begge selv om Sofiia aldri hadde gått på ski før. Lasse mente imidlertid at hun var i såpass god fysisk form at hun kunne gjennomføre på en god måte uansett.

– Heldigvis ble rennet avlyst, ler Sofiia, som er glad hun slapp så mange mil på ski på sin første skitur.

Styrketrening og tøying

I tillegg til å løpe 100-150 kilometer i uka, trener Sofiia også styrke to ganger i uka.

– Jeg trener hjemme på stuegulvet, og gjør enkle øvelser som knebøy og tåhev, sidegang med strikk, situps og ryggøvelser i tillegg til øvelser for triseps og biseps. Jeg pleier også å ta catslides. Da har jeg ullsokker på hendene, står på alle fire og sklir rundt på stuegulvet. Gjerne med barna på ryggen for å få ekstra tyngde. Jeg skulle ønske jeg kunne trent på treningsstudio, men det rekker jeg ikke, forteller hun.

Sofiia er også flink til å tøye bakside lår og legger.

– Jeg blir lett stiv i leggene og bruker en del tid på å massere og tøye disse. Noen ganger tar jeg meg også en tur til manuelterapeut for å få nåler slik at jeg får løst opp ordentlig, sier hun, og legger til at hun er opptatt av å lytte til kroppen for å holde seg skadefri.

Sofiia har utviklet seg mye etter at hun begynte å løpe. Tidligere følte hun hver kilometer på kroppen, og det var hele tida en jakt etter å strekke seg enda lenger.

– Nå har kroppen blitt vandt til min aktive livsstil og ønske om å strekke grensene. Jeg føler nå en mye større ro og harmoni i det jeg gjør. Kroppen er et fantastisk maskineri, sier hun.

I tillegg til de fysiske utfordringene arbeider Sofiia også mye med å visualisere og forberede seg på de psykiske utfordringene som kommer under lange løp.

– Det er viktig å være forberedt på hva som kommer, og at det kommer til å bli svært tøft og deprimerende underveis. Da må en vitet hvordan en skal møte følelsene for å ikke miste målet med løpet, sier Sofiia.

Viktig å utnytte tida

Sofiia er flink til å utnytte ledige øyeblikk til å trene, og skulle gjerne tenke seg å tatt seg tid til å etablere en mammagruppe for mødre (og fedre) som venter på at barna skal bli ferdig med sine aktiviteter.

– Jeg har selv fått utrolig mye overskudd av å trene. Det skulle jeg også ønske andre fikk oppleve. En trenger ikke løpe, men kan klare seg med å gå tur eller sykle. Det viktigste er å være fysisk aktiv og få opp pulsen, sier hun, og legger til at det er viktig å ta vare på seg selv for å få mest mulig overskudd til å ta vare på andre.

– Vi kvinner har lett for å glemme oss selv. Vi er opptatt av å skulle stille opp for alle andre, og så glemmer vi at vi selv også trenger oppmerksomhet og alenetid. Den tida må vi ta tilbake, sier Sofiia.

Løpeglede: Når Sofiia utvikler seg til en bedre løper, blir hun også et bedre menneske, og omvendt. Løpingen gir både overskudd og glede. (Foto: Hilde Johansen)

Litt mer om Sofiia Granheim

Alder: 38 år og vegetarianer i 26 av dem
Sivilstatus: Gift med Lasse Granheim, 3 barn i alderen 5, 7 og 10 år
Yrke: Interiørdesigner hos Plantasjen Skedsmo i 80 % stilling
Trener: Sin egen trener
Perser:

• Maraton: 3.42 (2019)
• 6-timers: 66 km (2020)
• 24-timers: 182 km (2020)
• 100-miles: 20.40 (2020)

Meritter:

• Oslofjorden rund 100 miles 23.20, 4. plass (2020)
• Ringerikes 6-timers 3. plass (2019 og 2020)
• Oslo trippelen 6.33, 6 .plass (2019, totalseiere fra klubben RULK)
• Jotunheimvegsløpet 3. plass (2019)
• 24 h in Hell, 182 km, 6. plass (2020)
• Lommedalen rundt 96 km, 1. plass (2019)