Trener Hilde Johansen mener det er viktig med balanse i hverdagen

Denne saken stod også på trykk i Kondis nr 8/2023

Hun er opptatt av å kunne gi frihet til de som trenings- og resultatmessig takler det, eller til de som av ulike årsaker kan ha behov for det, og fastere rammer for de som ønsker det eller av ulike årsaker kan trenge dette.

– Har jeg en kunde som jeg mener kan disponere treninga ut ifra kroppens signaler og generelle treningsprinsipper, kan jeg gi stor grad av frihet i treningen. Andre kunder kan få mer konkrete programmer der den ukentlige treningen er styrt opp mot hva de bør gjøre dag for dag – og hvorfor. Ofte trenes kundene ut ifra en kombinasjon av disse oppleggene, avhengig av hvor kunden befinner seg i forhold til nærmeste målsetning eller av hensyn til ulike andre faktorer som spiller inn, sier Hilde, som har drevet med løping i en eller annen form hele livet.

Lang erfaring

Tidligere var det fotballen som opptok henne, og seinere ble det mer løping.

– Som 14-15-åring løp jeg en del fem- og ti-kilometere. Deretter ble det masse halvmaratonløp og noen ultraløp før jeg debuterte på maraton. Jeg har aldri vært spesielt rask, men liker å løpe langt, sier dama som har både gull-, sølv- og bronsemedalje fra NM 24-timers.

Men Hilde er ikke opptatt av slike meritter. Når hun får spørsmål om når hun tok disse medaljene, vet hun ikke. Det hun vet, er at hun syntes det var gøy å hevde seg i toppen, men det er likevel flere andre løp hun prestasjons- og resultatmessig verdsetter høyere.

– Det var moro å løpe NM, være på landslaget og representere Norge i EM og VM i 24-timerskonkurranser, men de beste opplevelsene har jeg nok fra enkelte andre løp, sier hun og trekker spesielt fram det nedlagte løpet «Kristins runde».

– Kristins Runde var et 81,5 kilometers terrengløp i Nordmarka som gikk på grusveier og skogsstier og over fem topper høyere enn 700 meter, forteller Hilde som står oppført med løyperekorden for damer i dette løpet.

Etter sin første deltakelse i 2012, kan vi lese på Kondis.no at hun skrev følgende på sin Facebookside:

«Det tok lang tid, og det var noe inn i helvetes hardt, men jeg er likevel godt fornøyd med egen prestasjon i Kristins Runde! En dårlig motbakkeløper som meg får si seg fornøyd med 10 timer og 41 min gjennom 81,5 km i Nordmarka inkludert 5 stk. 700-meterstopper og mange andre motbakker. Ikke ofte det skjer, men nå tror jeg jammen jeg skal gi meg selv en klapp på skulderen! Kan ikke huske at jeg har vært med på noe så krevende før. Likevel skal jeg nok være med igjen neste år.»

Det tok altså ikke lange stunda etter at hun kom i mål, til den erfarne ultraløperen hadde bestemt seg for å stille til start igjen.

Ultravasan

Et annet høydepunkt hun trekker fram, er opplevelsen fra Ultravasan 2015, som er nok et terrengløp for en utøver som mener hun ikke hevder seg i terrenget.

– Det var overraskende og veldig moro å løpe i mål som dame nummer ti og som beste norske deltaker i Ultravasan, sier hun og legger til:

– Her, som under Kristins Runde, fikk jeg bekreftet for meg selv at med tålmodighet, taktisk tenkning samt mental og fysisk utholdenhet er det mulig å oppnå gode resultater selv om evnen til å løpe fort er begrenset. Dette er også noe av det jeg forsøker å overføre til mine kunder, og da spesielt til de som vil løpe lengre løp, forteller hun.

Treningsleir: Elevene Kenneth Fagerheim og Stine Bang Svendsen har flere ganger trent sammen med Hilde i Portugal hvor hun er plassjef i Springtime Travel. Her fra en treningsleir i samarbeid med Kondis. (Foto: Marianne Røhme)

Det neste målet nå er å løpe Oslo – Bergen som individuell deltaker. Hun har vært med på lag i konkurransen to ganger tidligere, men begge gangene har lagene vært nødt til å stå av underveis.

– I 2025 åpner de for singelpåmeldinger. Da prøver jeg igjen. Det er et krevende løp gjennom mye tøft terreng, og det tryggeste vil nok være å tidvis teame opp med andre. Som singeldeltaker kan man likevel vurdere hvem det passer best å løpe sammen med underveis, og om noen bryter, går det kun ut over en selv, sier hun.

Løper på følelsen

I egen trening løper Hilde helst etter følelse, men hun bruker ofte også fart som tilleggsmåte for å styre intensiteten.

Ei økt som kjennes lett ut en dag, kan kjennes svært tung en annen dag.

– Kroppen har ikke alltid like mye overskudd. Faktorer som vær, vind, temperatur, underlag og kupering spiller også inn på opplevelsen av økta. Om en for eksempel føler det går tyngre å gjennomføre en bestemt økt i forhold til tidligere eller i forhold til hensikten med økta, er en løsning å redusere farten for at belastningen skal bli som ønskelig, sier Hilde.

Noen utøvere liker å styre intensiteten gjennom målinger av puls eller laktat. Selv om Hilde i egen trening ikke lenger trener etter hverken laktat eller puls, respekterer hun at andre vil gjøre det. Hun har også opplevd at enkelte kunder av helsemessige årsaker har vært nødt til å trene pulsbasert.

Da anbefaler Hilde ei god treningsklokke med tilhørende pulsbelte ettersom dette blir mer nøyaktig enn håndleddspulsmåling.

– Om noen ønsker å løpe på puls mer enn etter følelse, må de gjerne gjøre det, men da oppfordrer jeg til at de tar en skikkelig pulstest slik at de har sikre målinger på hvor makspulsen ligger. Videre bør de sette seg inn i hva som påvirker pulsen, og hvordan de ellers kan bruke pulsbasert informasjon hensiktsmessig opp mot trening, konkurranse og hvile, sier hun.

Jobber seg bakover

Når Hilde starter et samarbeid med en utøver, starter hun alltid med en kartleggingssamtale.

– Jeg har et skjema de fyller ut. Deretter snakker vi rundt dette og hvilke mål de har med treningen. Om målet er et konkret løp, starter jeg med å sette opp datoen for løpet. Deretter hvordan treningen skal være de to siste ukene før løpet, og videre uke for uke fram mot dagens dato, sier hun.

På spørsmålet om hun har noen nøkkeløkter hun legger inn i alle treningsprogram, svarer Hilde:

– God grunnform skapes gjennom trening i form av rolige og moderate langturer der moderate langturer kan foregå i litt høyere fart ettersom de er litt kortere. Begge disse inngår som nøkkeløkter i en normal grunnperiode. Jeg er opptatt av å lære mine kunder å forstå viktigheten av at det som i programmet betegnes som rolige økter, skal foregå rolig nok ut fra deres nivå og forutsetninger. Dette fordi svært mange løper sine rolige økter for fort, noe som blant annet vil kunne bidra til at man ikke har nok overskudd til de mer kvalitative nøkkeløktene på høyere intensitet. For løpere som trener mot lengre løp, består disse kvalitative nøkkeløktene som oftest av ulike typer terskeløkter. De som trener mot kortere løp, som 10 eller 5 kilometer, får i tillegg til terskeltrening også overfartstrening som nøkkeløkter i programmet, sier hun.

Periodiserer

Hilde liker å periodisere treningen. I dette ligger det at ukene sjelden er like.

– Det kan være ulike former for periodisering. Noen ganger kan det være å fokusere på rolig mengdetrening i to uker, mens en i den tredje uka reduserer mengden for å legge inn flere terskeløkter. Den fjerde uka kan være en bakkeuke, og deretter en hvileuke med færre og roligere økter så kroppen får absorbert de siste ukenes trening. Noen kunder foretrekker at disse periodene rulleres gjennom flere omganger, mens for andre kan det utarbeides en periodeplan spesifikt rettet mot førstkommende konkurranse. Ved bruk av periodisering får en både variasjon, balanse og hensiktsmessig oppbygging av treningen, sier hun.

Hilde liker ikke rigide fastlagte programmer som er like for alle.

– Om to eller flere løpere for eksempel har samme målsetning om å løpe halvmaraton på to timer, vil de likevel ha ulike utgangspunkt, erfaringer og muligheter for trening. Jeg lager derfor individuelle planer og tar gjerne hensyn til andre aktiviteter og gjøremål i hverdagen når jeg setter opp treningsprogram for kundene mine. For å få optimalt utbytte av treninga er det viktig å ha balanse i hverdagen så ikke totalbelastningen blir for stor. Det er også viktig for meg å lære kundene mine at de ikke bare fokuserer på hver enkelt treningsøkt isolert sett, men at de også er bevisst på belastningen over tid, fra uke til uke og måned til måned, sier hun.

Litt mer om Hilde Johansen

Alder: 50 år
Yrke: Plassansvarlig ved treningscamp i Portugal for Springtime Travel, Some-medarbeider for Springtime Norge, vikariater i grunnskolen
Sivilstatus: Samboer med Stig Andy Kvalheim, har 3 egne barn, 1 barnebarn og 2 bonusbarn
Bosted: Hønefoss
Meritter:

• NM-gull, sølv og bronse på 24-timers ultraløp
• Representert Norge i EM og VM 24-timers
• Løyperekord «Kristins Runde»
• 10. plass, og beste norske, i Ultravasan

Perser:

• Halvmaraton: 1.34
• Maraton: 3.32
• 24-timers: 204,04 km
• 12-timers: 109,46 km
• 6-timers: 64,67 km
• 100 km: 11.07.57
• 50 km: 4.22.59
• 50 miles terreng: 8.49.00
• 100 miles terreng: 20.00.14

Utøverne om treneren

Langdistanse: Kenneth liker å løpe langt. Her fra maratondistansen under Trondheim Maraton 2022. (Foto: Marianne Røhme)

Kenneth Fagerheim

Alder: 45 år
Sportsgren: Ultraløping

– Hilde er en svært omsorgsfull trener som er opptatt av å lære bort slik at vi skal kunne sette opp programmene selv på sikt, sier Kenneth som har hatt program fra Hilde i 1,5 år.

– Hilde foretar gode kartlegginger av hvor jeg er og hvor jeg vil, og hun er flink til å tilpasse treningen til andre ting i livet. Jeg fokuserer på styrke, mengde og hastighet i ulike bolker, noe kroppen responderer bra på. Jeg tåler nå mer trening. Jeg løper mer og har fått en dypere forståelse på hvordan jeg kan trene riktig, sier han.

Stine Bang Svendsen

Vintermaraton: Stine t.v. sammen med Elisabeth Stubberud etter målgang på Jessheim Vintermaraton hvor de begge perset på halvmaraton. (Foto: Marianne Røhme)

Alder: 40 år
Sportsgren: Ultraløping

Også Stine er godt fornøyd med hjelpen hun har fått av Hilde.

– Jeg har aldri løpt lenger enn halvmaraton før jeg var på Kondistur til Portugal med Springtime. Her bestemte jeg meg for å løpe Oslotrippelen året etter og gjorde avtale med Hilde om å være trener, sier Stine som føler hun har respondert bra på den periodiserte treningen.

– Jeg har fokus på volum i mengdeuker og mindre volum i fartsuker, men har desidert flest mengdeuker. Dette har fungert svært bra. Fram mot halvmaraton i Trondheim Maraton hadde jeg ikke løpt fort på lenge, men jeg la inn ei fartsuke og ei rolig uke før løpet, og perset. To uker seinere løp jeg Oslotrippelen på 7,5 time og koste meg hele veien. Det ser ut til at selv om jeg har trent for å bli seigere, har jeg også blitt raskere, sier en fornøyd Stine.