Det fine og farlige med overskudd

Dette er en kommentarsak, og står for skribentens egne meninger. 

Jeg liker bedre å se meg selv som oksen fra Grimstad enn kua fra Jessheim

Jeg pleier å si at jeg er en godværssyklist. Jeg liker verken å fryse eller bli våt. Da er det utenkelig å dra på sykkeltur i regnvær.

Det må også være fint vær for at jeg skal gå på rulleski, men ettersom farten er litt lavere, og behovet for å få trent også når jeg er skadet og ikke kan løpe, tolererer jeg likvel litt dårligere vær på skiturene mine for tida. Sykling er imidlertid fullstendig uaktuelt i regnvær.

Derfor har jeg heller ikke sykkelregntøy. Jeg sparte de pengene. De kan jeg heller bruke på løpesko slik at skoparken fortsatt er tipp og topp når jeg er skadefri og kan begynne å løpe igjen. 

Medgangens velsignelse

Det er rart hva været gjør med humøret. Det å sykle når det er overskyet, er greit nok, men om det er sol og varmt er det helt fantastisk å sitte på sykkelsetet, tråkke seg gjennom kilometer på kilometer, og bare nyte omgivelsene. Da koser jeg meg. Iallfall om det ikke er motvind.

Jeg kjenner jeg kvier meg om det blåser kraftig når jeg skal ut med sykkelen. Da vet jeg at det blir tungt, og at jeg kanskje må gire ned flere hakk for å ha den samme belastningen på beina. 

Ettersom jeg girer ned, blir det ikke nevneverdig tyngre for beina, men farten går ned. Det går seinere, og jeg føler meg dårlig. Det er altså ikke slitet med motvinden som er det værste. Det er knekken i selvbildet. 

Dette vet jeg. Jeg vet også at selvtilliten blir lavere om jeg er sliten når motvinden tar meg enn om jeg har overskudd. Derfor sjekker jeg alltid vindretningen før jeg velger sykkelrute, og forsøker å legge turen slik at motvinden kommer i starten av turen, mens jeg ennå har stort overskudd.

Under den første delen av turen kan endatil motvinden styrke selvtilliten idet jeg kjenner meg som oksen fra Grimstad hver gang jeg trykker til (jeg liker bedre å se meg selv som oksen fra Grimstad enn kua fra Jessheim), og merker hvordan kraften får sykkelen til å skyte framover.

Medgangens forbannelse

Den samme gleden kan jeg også huske å ha kjent på under løpeturene mine de gangene jeg har vært i god form. Det er ikke mye som kjennes bedre enn en løpetur der en kan løpe kilometer på kilometer på høy intensitet, og en merker at det kun er en ørliten fartsreduksjon som må til for å igjen samle overskudd før en koster på igjen. 

Det er ikke mye som kjennes bedre enn å segne om etter 21-kilometer med innlagte langintervaller, og kjenne at en har tatt ut alt. Wow, for en tur!

Jeg har minner om flere slike turer, men det er fra tida før jeg ble skadet. Det er minner om tider der kua fra Jessheim følte seg som en ung gaselle langs veiene på Øvre Romerike. 

Jeg unnet meg å nyte det selv om jeg visste at jeg ikke burde ta meg helt ut på intervallene, og selv om jeg visste at det å kombinere en så lang tur med så høy intensitet kanskje ikke var helt bra for ei som har passert 60, og som i tillegg faktisk har slitt med en del skader de siste årene. 

Hva er det som driver oss?

I ettertid er det lett å se at jeg ganske bevisst har løpt på meg skader fordi jeg har syntes det har vært morsomt å slite meg ut. Iallfall har jeg trodd det, men ved nærmere ettertanke er det ikke det å slite meg ut jeg liker så godt. Det er følelsen av å være sterk og sprek. Jeg liker å føle meg som oksen fra Grimstad og gasellen fra Jessheim. 

Når en føler seg som et overmenneske, er det også fort gjort å opptre som et. Det er sikkert fint i mange sammenhenger, men innen trening, kan det også være lurt å minne seg selv på å roe litt ned. 

Litt mer om Marianne Røhme

Marianne Røhme (62) er daglig leder i Kondis – norsk organisasjon for kondisjonsidrett og ansvarlig redaktør for bladet og nettsiden. Hun er utdannet sivilagronom fra Norges miljø- og biovitenskaplige universitet og journalist fra Høgskolen i Oslo. I tillegg har hun bygd på med økonomi og medielederutdannelse. Hun kommer fra stillingen som ansvarlig redaktør for to tidsskrifter i Tun Media. Marianne er en ivrig kondisjonsutøver. Liker best løping, men er også å finne i skiløypa på vinteren eller på sykkelen om sommeren.