Underholdende turbeskrivelser av Anne Lindmo

Anmeldelsen har stått på trykk i Kondis nr. 5 – 2024

Annes tur starter og slutter med en beskrivelse av familiens seter i Gudbrandsdalen der hun mener å ha sine første barndomsminner, og der dragningen mot fjellet kan ha oppstått. Setra, slekta og omgivelsene der blir beskrevet med patos og ikke så lite nostalgi. Selv vokste hun imidlertid opp på Toten der faren var prest, og hun var ikke interessert i friluftsliv før i godt voksen alder.

Pølser i skogkanten

Skildringene av den travle tida med småbarn og utflukter knapt innenfor skogkanten i nærområdet med bål og grilling av pølser er gjenkjennbare for mange. Det er også de etter hvert lengre turene vinters tid med utstyr fra loppemarked og bakglatte ski. Turlivet i denne livsfasen er sosialt; både foreldre og unger får venner.

Sceneskifte i familien

Ungene vokser til, får egne interesser, og et sceneskifte kommer. Verken guttungene eller Mannen ivrer lenger etter å være med på tur, i hvert fall ikke gåtur i fjellet. Familien endrer seg, det blir mer egentid. De tilpasser seg, og det fungerer bra for dem. Kapitlet om parterapi i Nordmarka er i så måte rørende.

Det er vel nå Annes tur egentlig starter. Hun går alene, melder seg på gruppeturer og kurs og finner likesinnede turvenner. Turene blir lengre og mer krevende; hun liker å slite og å prøve nye aktiviteter. Det blir skøyteturer, klatring, randonee og hundekjøring, og hun liker spenningen. Hun blir kjent med DNT-hyttene og storkoser seg om kveldene med vin og hjemmelaget biffgryte uten dårlig samvittighet.

Hovedpersonens tur

Guttene og Mannen deltar av og til, men det er hun som er hovedpersonen i sin tur. Guttene omtales som den yngste og den eldste eller yngstemann og eldstemann. Heller ikke ektemannen presenteres med navn. Han er Mannen med stor M. Turvennene får tildelt karakteristiske kallenavn som Sersjanten, Professoren, Klatrebjørn, Legenden og Fjellrypa. Det er et virkemiddel som fungerer. Verken natur eller personer er avbildet, derimot er Lindmo en mester i å beskrive stemninger og landskap slik som hun opplever det.

Jeg har humret meg gjennom hovedpersonens bratte læringskurve innen fot- og skiturer som hun går igjennom i 40-årsalderen, og jeg gir honnør for den rollen hun inntar som influenser for kvinner i sin beste alder. Selv var jeg nok tidligere ute på slike turer; mye er likevel gjenkjennbart.

Oppmerksomheten min skjerpes imidlertid under skøytekapitlet. Som hovedpersonen er jeg frustrert over snøfattige vintre på Østlandet, men muligheten for en skøytesesong har jeg ikke sett for meg. Det har virket både skummelt og litt fjernt for en som aldri har gått på skøyter før, men jeg vil absolutt vurdere skøytetur til vinteren og følge med på DNTs kurstilbud.

Turopplevelser i randsonen

Randonee og fjellklatring er populære uteaktiviteter, men kanskje ikke det en nybegynner gir seg i kast med, og slett ikke på egenhånd. Det gjelder også for Lindmo. Hun er uerfaren, men har muligheter og nettverk og innrømmer at hun er privilegert. Hun beskriver hvordan hun overvinner sin egen tvil og redsel, og ikke minst beskriver hun den gode mestringsfølelsen etterpå.

Båtutflukten som inkluderer randonee i Lyngsalpene er organisert av en liten reiselivsbedrift i Troms som paret Lindmo er medeiere i, men bedyrer at de ikke tjener en krone på. Turen fremstår mer som en fest enn noe annet og skildrer dekadent opplevelsesturisme. Det er en ærlig sak av Lindmo å ta utflukten med i sine turbeskrivelser selv om den ikke fremstår som flatterende. Paret selger seg imidlertid ut av bedriften.

Tur-TV til høsten

Fredagsunderholdningen «Lindmo» er avsluttet, men Anne Lindmo kommer med et nytt TV-program på NRK til høsten. Det blir et «friluftsprogram» der hun vil ta samtalepartnerne med til skogs.

Klar:Anne Lindmo har svaret klart når fjellet kaller.