«Faktisk ble jeg advart mot å gå på rulleski i hovedstaden.»
I går skulle jeg ut på rulleskitur i Oslo som et avbrekk i en lang arbeidsdag. Jeg har aldri gått på rulleski i hovedstaden tidligere, og startet dagen før med å Google for å prøve å finne gode traseer for rulleskitrening. Jeg fikk opp mange omtaler av forholdene, men søkeordet «gode» hadde som oftest ikke fått treff på noen av søkene.
Faktisk ble jeg advart mot å gå på rulleski i hovedstaden. Bortsett fra en liten flekk på Fornebu, var det få steder som skulle egne seg. Selv rulleskiløypa i nasjonalanlegget var for krevende for de fleste, og skigruppene i idrettslagene i bydelene advarte uerfarne mot å trene der.
Selv regner jeg meg som ganske erfaren, men pysete og livrett for fotauskanter og bratte nedoverbakker – og bakker er det jo nok av i nasjonalanlegget. Jeg konkluderte derfor raskt med at denne løypa heller ikke var noe for meg.
En kollega av meg, som skulle være med, foreslo at vi kunne gå innover Sørkedalen. Der skulle det være fint, mente han. Kollegaen min hadde syklet der i sommer og var godt fornøyd med forholdene. Jeg var litt i tvil. Jeg hadde sett en artikkel i aftenposten der det å skulle gå på rulleski innover i Sørkedalen skulle være som å gå med livet som innsats. Asfalten var visst svært dårlig og det var mye trafikk og biler som kjørte i høye hastigheter. Svært risikabelt med andre ord.
Vi vurderte også Maridalen, men slo det raskt fra oss. Her hadde min kollega selv erfart at asfalten var svært dårlig, og trafikken ikke noe mindre enn i Sørkedalen. Også Aftenposten var kritisk til forholdene i Maridalen. De hadde vært i kontakt med Sportsklubben Rye som hadde hatt en lengre dialog med Bymiljøetaten i Oslo om asfalten i dalen. Dette førte til at kommunen fylte igjen noen av de verste hullene, men det var fortsatt huller og brede sprekker i veibanen som gikk både på langs og på tvers. Helasfaltering stod imidlertid ikke på programmet for 2018, så da Sportsklubben Rye skulle arrangere Oslo Triatlon 11. august, måtte de ut og kjøpe 30 spraybokser med maling for å merke huller og dårlig asfalt i sykkelløypa i håp om å unngå de store ulykkene.
Vi vurderte også å gå sykkelveien langs Ring 3 fra Ullevaal Stadion både østover og vestover, men slo det fra oss på grunn av alle fortauskantene og veikryssene.
Vi endte opp med å ta bilen og kjøre til Bogstad for å gå på rulleski innover Sørkedalen til Skansebakken og tilbake. Jeg var forberedt på det verste, men ble svært positivt overrasket over forholdene. Min kollega hadde rett og Aftenposten feil. Asfalten var strøken og trafikken minimal midt på dagen i høstferien. Sola varmet og dalen viste seg fra sin absolutt flotteste side. Det eneste vi kunne finne å sette fingeren på var en litt kraftig motvind innover mot Skansebakken. Denne var Vår Herres ansvar. Vi kan derfor ikke klandre Oslo kommune for vinden. Dessuten ga motvinden oss god trening på første halvdel av turen, og mye moro og svært god selvtillit på hjemveien. Da nærmest fløy vi avgårde med jetmotor.
Vel framme ved Bogstad igjen, smilte vi fra øre til øre begge to. Vi var enige om at dette hadde vært en fantastisk tur som overgikk enhver forventning.
Da vi var hjemme igjen, sporet jeg på nytt opp artikkelen i Aftenposten som omtalte de dårlige forholdene i Sørkedalen. Denne gangen tok jeg en titt på datoen for når den var blitt publisert. Det var i 2013! Det var åpenbart mye som var skjedd siden den gang i Sørkedalen.
Det sies at nordmenn er født med ski på beina. Det er bra det, men det kreves litt trening også for å beherske disse skia. Da er det viktig at kommunene legger til rette for dette i planene sine.
Selv bor jeg på Jessheim i Ullensaker kommune i Akershus. Helt siden hovedflyplassen ble lagt til Gardermoen har flyplasskommunen Ullensaker vært en utbyggingskommune. Her bygges det boliger og gangveier i stor skala – alt tilrettelagt for gående, syklende og rulleskiløpere.
Det hender likevel at jeg irriterer meg når kantklipperne har vært ute og klippet rabatter og veiskuldre slik at gras og pukkstein har blitt kastet inn på gangveiene uten å bli kostet bort etterpå. Stein, grus og gras kan skape farlige situasjoner for både syklister og rulleskiløpere, og det er svært kjedelig når gode traseer blir «ødelagte» etter kantklippingen.
Jeg ser imidlertid at mine hjemlige problemer er små sammenlignet med problemene til de som skal sykle eller gå på rulleski i Oslotrafikken. Jeg har gangveier som er adskilt fra biltrafikken, flott asfalt og lange strekninger uten asfaltkanter. Det har de ikke i hovedstaden.
Turen innover Sørkedalen var helt fantastisk, men jeg forstår godt at idyllen slår sprekker også her på en dag med vanlig biltrafikk.
Vi hører fra tid til annen om syklister og rulleskiløpere som blir skadet eller drept i trafikken av biler som kommer bakfra, og det er lite hyggelig å skulle risikere å bli en del av denne statistikken. Derfor er det så utrolig viktig med gode gang- og sykkelveier som kan gjøre det tryggere for myke trafikanter å bevege seg utendørs.
Det sies som sagt at nordmenn er født med ski på beina, men noen ganger lurer jeg på om alle egentlig ble det. Iallfall kan det se ut som om en del politikere mistet skia en gang under fødselen. La oss håpe de finner tilbake til det urnorske og lærer seg å se verden med skiløpernes øyne. Det kan komme godt med for alle myke trafikanter når neste byplan skal lages.
