Jostein Fjeld løper fra angst og depresjon

Saken stod også på trykk i Kondis nr 5/2020.

Jostein har trent siden han var 18 år. De første årene ble det mest styrketrening. Seinere startet han med sykling i tillegg, og nå de siste to årene har han også drevet med løping.

– Løpingen ble redningen for meg. Jeg merket raskt at den gjorde meg sterkere både psykisk og fysisk, forteller han.

Sterkt svaksynt

Jostein har en øyesykdom som har gjort at han har mistet synet mer og mer. I dag har han bare fem prosent skarpsyn igjen.

– Sykdommen har gitt meg mange nederlag opp gjennom livet. Det var ingen som kunne si noe om hvor ille den kom til å utvikle seg. Det eneste vi kunne gjøre var å vente og se, og ta det som det kom. Da jeg var liten, ble jeg forespeilet at jeg sikkert skulle kunne ta førerkort da jeg ble 18 år. Det ble det ikke noe av. Til det var synet blitt for dårlig. Den store drømmen min var å bli kokk. Det ble det heller ikke noe av. Jeg måtte slutte midt i lærlingetida fordi synet ble for dårlig. Da bestemte jeg meg for å ta påbygging allmennfag. Skolen ble informert om handicapet mitt og hvilke behov jeg hadde for tilrettelagt undervisning. Likevel var det ikke noe som var på plass da skoleåret startet. Jeg falt ifra allerede første uka, sier Jostein, som aldri har gått på spesialskole for svaksynte, men fulgt undervisningen ved vanlige skoler med hjelpemidler som lydbøker, luper osv. Uten hjelpemidler droppet han også ut av allmennfag.

En hverdag med mobbing

Jostein ble opp gjennom oppveksten utsatt for mye mobbing. Mobbingen og usikkerhetene rundt sykdommen var tung å bære, og fra han var 18 år gammel har han vært inn og ut av psykiatriske behandlingsinstitusjoner helt fram til i dag.

– Nå kjenner jeg meg sterkere. Det takker jeg løpingen for, sier han.

Kondistreninga: Jostein trener hver uke sammen med Kondistreninga Risørløperne, og setter stor pris på det gode miljøet i gruppa. (Foto: Privat)

Jostein har god tid til å løpe. Situasjonen har gjort det til at han har blitt uføretrygdet og har mange timer han må fylle med aktiviteter for at ikke dagene skal svinne hen.

– Jeg synes det er utrolig synd at jeg ikke har noe arbeid å gå til. Jeg føler det er så utrolig mye jeg kunne bidratt med. Nå bruker jeg tida på trening isteden, sier han.

Trener 10-12 økter i uka

Jostein trener hver dag, og fra mandag til fredag blir det to økter om dagen.

– Jeg trener styrke hver dag. I tillegg legger jeg inn en økt med enten løping, sykling eller gåturer, sier han.

Det å være med på Kondistreninga Risørløperne er fast hver uke. Her trener de løping en av dagene og styrketrening i tillegg til løping en av de andre dagene.

– Det er utrolig godt miljø på Kondistreninga. Vi trener sammen fordi vi har felles interesser, alle blir ivaretatt, og det er ingen som har fordommer i forhold til de andre, sier Jostein, og legger til:

– Han som er leder for treningene våre, Thomas Axelsen, er utrolig flink til å inkludere alle. Det er de som løper seinest som bestemmer tempoet når vi løper tur, og på intervalltreningene får alle tatt seg ut selv om nivået er ulikt på deltakerne, sier Jostein.

Drømmer om trippelen

Selv om Jostein er sterkt svaksynt, klarer han seg uten både førerhund og stokk. Han ser også godt nok til å dra på sykkelturer på egen hånd.

– Jeg ser hvitstripa på veien og den gule i midten av veien, men må tilpasse tempoet slik at jeg rekker å få med meg eventuelle hindringer i veibanen som andre syklister, fotgjengere og så videre, sier han.

Pust i bakken: Da Jostein startet å trene for 13 år siden, var det styrketrening som var fokus. Deretter ble det mye sykling før han de siste to åra også har begynt å løpe. (Foto: privat)

Drømmen er å gjennomføre trippelen i Birken et år. Da må han både kunne sykle og gå på ski fra Rena til Lillehammer, og i tillegg gjennomføre Birkebeinerløpet. Tre konkurranser som er utfordrende nok for de som ser som ørner, og en kjempeutfordring for svaksynte. Iallfall om de ønsker å gjennomføre uten ledsager.

Løper med smilepuls

Jostein er med på intervalltreningene som gjennomføres på Kondistreninga. I tillegg hender det at han legger inn en intervalløkt på egenhånd, men bare om han har lyst akkurat da.

– Trening skal være lystbetont. Jeg pleier å si at jeg løper med smilepuls, og jeg legger opp all treninga etter dagsform og hva jeg har lyst til akkurat da. Treningen er morsomst om en ikke har blodsmak i munnen hele tida. Intervaller er gøy når en løper dem sammen med andre. Da får en også testet konkurranseinstinktet litt, ler han.

Smilepuls-treningen brakte han i mål på halvmaraton i Oslo Maraton i fjor på tida 1.58.56. I år ringte de fra arrangøren og lurte på om han ville være ambassadør for dem. Det takket Jostein ja til uten å nøle.

Nå håper han å slå tida fra i fjor, men først må han bli kvitt en hælskade som har oppstått.

– Det er utrolig synd at jeg skulle bli skadet nå når jeg har blitt ambassadør for løpet. Det var veldig hyggelig å bli spurt, og jeg håper å kunne løpe igjen på foten tidsnok til at jeg får trent en del mot løpet. Inntil videre blir det sykling og styrketrening, sier han.