Når løpsdeltakelsen blir en nedtur

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.

«De ønsket også mange uttrekkspremier slik at alle kunne få mulighet til å vinne noe»

Ei jeg snakket med etter løpet hadde hatt mest lyst til å bryte maraton og dra hjem. Hun var svært skuffet over både løypa og stemningen underveis.

– Det var jo ingen som var ute og heiet. Kanskje ikke så rart når løypa ble lagt gjennom et industriområde, men løypevaktene kunne iallfall ha heiet litt, sa hun og la til at hun syntes Jessheim Vintermaraton ble en skikkelig nedtur etter London Marathon noen uker tidligere.

Jeg ble litt overrasket. Vi har jammen mye å leve opp til om Jessheim skal kunne sammenlignes med London. Jo da, Jessheim har bystatus, men er vel ikke helt å regne som en europeisk storby.

– Det er ikke meningen å sammenligne Jessheim med London, men når man arrangerer et maratonløp, uansett hvor stor byen er, så mener jeg at man bør gjøre litt ekstra for at spesielt de som løper langt skal få litt motivasjon underveis. Det som skapte mest liv var åpenbart ikke noe arrangøren hadde stått for selv, men en barnefamilie som hadde satt opp campingbord med noen forfriskninger to kilometer før mål og runding. Det burde vært mulig for arrangøren å lage noe liv selv også. For eksempel burde løypevaktene hatt instruks om å heie fram løperne, foreslo hun.

Noe liv og røre på Jessheim også

Arrangørklubben Ull-Kisa pleier å sette ut høyttalere langs løypa og spille musikk. I tillegg har vi enkelte fastboende, som denne familien, som kommer ut for å heie på deltakerne. Vi pleier også å få besøk av Ingrid Kristiansen som står og heier svært så entusiastisk på de som passerer. Hun stiller opp uansett vær og roper oppmuntrende ord til de som løper forbi.

Jeg syntes det var rart at folk forventet mer av et arrangement her på Jessheim, og la ut et spørsmål i Facebookgruppa Team Kondis for å høre hva de der forventet når de deltok i løp.

Sett pris på alle

Jo da, de ønsket seg liv og røre langs løypa de også, men det viktigste for dem så ut til å være at alle som var med skulle bli satt like stor pris på. De ønsket, forståelig nok, at arrangøren skulle vente med å rydde ned til etter at alle var i mål. Alle deltakerne burde bli satt like stor pris på, og premieutdelingen burde vente til etter at alle var kommet inn.

De ønsket også mange uttrekkspremier slik at alle kunne få en mulighet til å vinne noe – ikke bare de beste. Store pengepremier til vinnerne, syntes de ikke var særlig motiverende, men mente det var bedre å bruke pengene på premier til flere deltakere.

Også de som kom i mål til slutt skulle ha en mulighet til å få premie.

– En vet ikke hvilken prestasjon noen personlig har lagt ned i løpet. Så litt heder til listefyllet og bunnen er flott. Alle kan ikke få noe hver gang, men noen uttrekkspremier er positivt, skriver en av de som svarte på spørsmålet mitt.

Videre var de opptatt av at løypa skulle merkes godt, at det var kilometermerker underveis, og nok drikkestasjoner med litt forskjellig utvalg. Noen ønsket seg også en fin medalje, men her var de som svarte delte. For noen var medaljen uvesentlig.

– Jeg er opptatt av medaljer. Store, fine medaljer i metall (IKKE tre), skriver en av de som svarte, og legger til at hun synes noen løp har alt for høy startkontingent.

– Jeg kunne noen ganger tenke meg og sett et budsjett, skriver hun og legger til et smilemerke.

Mye bra

På Jessheim var løypa godt merket, og det var gode kilometermerker underveis. Det var også satt opp drikkestasjoner langs løypa slik at deltakerne skulle få drikke hver 6. kilometer, i tillegg til bananer i mål.

Det er en rask løype med få høydemeter. Mange av de som jager perser kommer hit for å teste formen eller for å lade opp til større løp som Valencia Marathon.

På Jessheim Vintermaraton er det en stor og tung medalje til alle som fullfører. Om vi skal komme med et tips til forbedring fra de tilbakemeldingen jeg så uhøytidelig har samlet inn, kan det være å redusere påmeldingsavgiften noe, og prøve å hoste opp flere heiagjenger, korps, kor og overraskelser langs løypa.