
Kondistreninga – en for alle, alle for en
"Lenge var jeg nok en sånn ensom ulv som likte å løpe - langt – og alene. Fortsatt liker jeg nok det best altså, men det er rart med det – jeg liker jo også å skravle mens jeg løper. Ikke bare fordi tiden går fortere, men også fordi selskap er hyggelig."
Kondistreninga – en for alle, alle for en
" I run best when i run free” - det er et sitat fra Steve Prefontaine. Og det er egentlig et sitat jeg kan si passer meg bra. Det er de løpeturene som historisk sett har vært de beste i min nokså lange løpekarriere. Løping er liksom frihet. En frihet som kan gi deg akkurat de opplevelsene du ønsker.
Og lenge var jeg nok en sånn ensom ulv som likte å løpe - langt – og alene. Fortsatt liker jeg nok det best altså, men det er rart med det – jeg liker jo også å skravle mens jeg løper. Ikke bare fordi tiden går fortere, men også fordi selskap er hyggelig.
Som bringer meg inn på Kondistreninga. Kondistreninga er noe vi startet i 2018. For å gi et tilbud til løpere der ute, uavhengig av fart og sånne greier. Selvfølgelig også litt for å promotere mitt kjære KONDIS, som igjen kan lede til flere medlemmer. Litt egoistisk må jo selvsagt presidenten være!
I dag var det tid for kondistrening nr 82 her i Oslo. Alltid med Sognsvann som utgangspunkt. I dag med et ganske dårlig vær på forhånd.
Jeg skulle være trener i dag, noe jeg er med jevne mellomrom. Jeg gleder meg alltid til disse treningene, selv om været noen ganger kan være dårlig - som i dag. Været spiller liksom ingen rolle. Det å “trene” en gjeng med mennesker i alle forskjellige utgaver og form – er spennende. Og kanskje er det sånn at jeg er like mye fri som trener versus når jeg løper selv.
For hver eneste gang - så har jeg høy trivselsfaktor sammen med alle på treninga. Kanskje snakker jeg for mye, kanskje snakker jeg absolutt for mye tull og kanskje skriker jeg høyt noen ganger - så alle på Sognsvann hører meg. Det bryr jeg meg egentlig lite om – for jeg er jo bare den jeg er. Og det er faktisk enda enklere å være seg selv i litt fri dressur med en sånn gruppe.
Klart er det viktig at alle trives. Alle skal sees og alle skal merke det. Jeg tror også at det at jeg som “leder” er såpass lite uhøytidlig - gjør det enklere for alle å slappe av. Og sammen får vi det da enda morsommere. Også er det fascinerende å se at alle uansett nivå, snakker godt sammen. Som gjør felleskapet enda bedre. Og at alle heier på hverandre. Kondistreninga ligger pr i dag nærmest det jeg ønsker å oppnå - i forhold til å spre treningsglede, samtidig som form bygges.
For meg betyr ikke disse treningene så mye treningsmessig. Jeg er ikke viktig i en sånn setting. Jeg elsker å se andre løpe faktisk. Og på alle de treningene - så bruker jeg masse tid på å se de løpe. Litt bløthjertet kan jeg klart si – at det gir meg mye å se folk løpe. For måten du løper på, gjenspeiler også litt hvordan man er som person. Det mener jeg altså !
Og nå - noen timer senere når jeg skriver dette, så husker jeg godt dialogene vi hadde for noen timer siden. Og smiler. Mens jeg tenker litt på at det å være en løper - gjør det lett å bli kjent med andre. Det kan jeg trygt si, fordi jeg for veldig, veldig mange løpeturer siden – egentlig var en som holdt meg i bakgrunnen og ikke sa så mye.
Derfor er Kondistreninga viktig – fordi i en sånn gruppe – kan alle vokse + at de selvsagt blir bedre løpere med presidenten som tidvis myndig coach.
Lenge leve løpe felleskapet – og takk for treninga i dag !
President i Kondis
Tim Bennett

Så vakkert kan det være ved Sognsvann på en vintertrenings med Kondistreninga. Fra treninga 12. november.