John sikret seieren på 5:28:14 etter å ha løpt henholdsvis maraton, halvmaraton og ti kilometer. Marianne kom i mål på tiden 6:29:25. Totalt hadde distansen ti påmeldte som også gjorde at løpet var fulltegnet. Løpet går innendørs på Bislett og er arvtakeren etter klassiske Bislett 50, som nå altså er byttet ut til fordel for tre distanser for å inkludere flere løpere.
John forteller om løpene sine
"Min running high uke"
Helt siden Bislett 24-timers i november hadde jeg trent mot Espoo 24-timers i Finland som arrangeres 24. februar. Dette var siste uken med mengde, og planen var 180 km. Alle øktene frem mot løpsdagen føltes som en lek, og running high fikk en ny betydning. Jeg hadde virkelig aldri før følt at løpeøktene gikk så lett. Planen for trippelen var å ha en kontrollert langtur med fokus på drikke og ernæring. Jeg flagget på forhånd at maraton skulle løpes på 3.45.
Maraton
Jeg var overraskende spent før start og ble plutselig nervøs for at jeg hadde kjørt for hardt tidligere i uken og at jeg skulle få en knekk hvor magen slo seg vrang og krampene kom kastende på. Starten gikk og farten var ganske høy. Klokken sa kilometertiden var 5.40, men det føltes som det gikk i 4.30 fart. Etter 30 min fikk jeg bekreftet følelsen da skjermen viste jeg hadde løpt 6,8 km, og jeg ble irritert på meg selv som løp altfor fort. Tankene sa at jeg kom til å gå på en smell. Forsøkte å roe ned, men det gikk ikke. Jeg ble liggende i ryggen til Rita Steinsvik som ledet kvinneklassen. Hun løp så jevnt, og jeg spurte hvor fort hun skulle løpe? 3.20 cirka var svaret. Jeg sa, da må jeg roe ned. Men 3 minutter senere løp jeg forbi.
Halvmaraton ble passert, og gjengen fra Bamford som skulle løpe på 3.30 kommenterte: «Du skal jo ikke løpe forbi oss når sluttiden din skal være 3.45. Husk du skal løpe mer i dag». Det var her jeg snudde tankene til at nå skulle jeg ha ny pers på maraton. Tidligere pers var 3.24. Drikke og næring gikk ned. Kroppen sa at alt var under kontroll og at det ikke kom noe smell.
Fra 30 km og inn føltes det som jeg fløy og ikke brukte noe energi. Tankene var låst på nedtelling av runder, og fokus var fremover, fremover. Måtte egentlig tisse, men husket på hva Simen Holvik sa: «Ikke gå for mye på do», så det fikk vente til jeg var i mål. Thomas Norder kom innom og heiet.
Gikk i mål på 03.08.56 og perset med 15 min. Det og hele tiden passere folk og se de aller beste suse forbi hadde vært så motiverende.
Pausen gikk til å fylle på med mat og drikke. Pitabrød med smør og ost, 2 kopper kakao og Farris. Kroppen føltes helt fin.
John Frisli Jahre. (Foto: Samuel Hafsahl)
Halvmaraton og 10 km
Halvmaraton startet opp, og her var farten høy på de beste. Jeg ble liggende i samme fart som under maraton, og etter 13 km kjente at høyre lår var litt stivere enn før. Caspar fra Tjøme løpeklubb kom innom da jeg passerte 14 km, og med heiarop fra ham var fokus fremover og å holde farten oppe. Her ble det fortsatt spilt rock på andre timen, og jeg var litt lei. Hvor ble det av Carola? Jeg kom i mål på 01.34.08.
Ny pause og påfyll med næring før start på 10 km.
Da starten på 10 km gikk var kroppen litt stiv, men etter 700 meter var farten tilbake på 4.30. Jeg løp i mål på 45.30 og vant trippelen med nok en time rockemusikk.
Det føles så digg å ha hatt tidenes løpeopplevelse og å sette nye pers. Synes opplegget på Bislett var veldig bra gjennomført.
Se alle resultater her
Hør John fortelle om sin vei inn i ultraløp på podkasten «Norsk Ultra»
