Det er imponerende 7301 påmeldte til Ryfastløpets halvmaraton, og det kunne vært mange flere. Løpet ble tidlig utsolgt med 5000 startplasser, og nye 2000 plasser forsvant fort da de ble lagt ut.
Inkludert sponsorer og støttespillere endte man altså på over 7300 påmeldte. I tilleggg kommer 217 påmeldte til barneløpene i Stavanger og Solbakk og 169 rulleskiløpere (siste bakken 4,5 og 1 km). Totalt gir dette 7687 påmeldte.
De første 5000 plassene ble revet vekk, her fra slutten av januar da arrangøren annonserer at de tar med 2000 til. De plassene forsvant også fort. (Arrangørfoto)
Nedenfor kan du lese en oppsummering skrevet av Kjell Vigestad, som viser at Ryfastlløpet er det norske vegåpningsløpet med klart størst suksess. Ryfastløpet er så definitivt en lokal happening, med et overveldene andel av påmeldingene fra regionen.
Tidligere omtale:
06.11.2018: Du får bare én mulighet: Ryfastløpet 5. oktober 2019
03.01. Ryfastløpet er fullt, 5000 påmeldt på halvmaraton
25.01. Mandag åpner Ryfastløpet for ytterligere 2000 deltagere
Lørdag kl 12:00 starter den første av 15 puljer på 21 kilometeren, med 500 løpere i hver pulje og 5 minutter mellom puljene. Makstiden er satt til 3,5 timer, slik at de siste er i mål ved 16:30-tiden.Det blir altså en langvarig løpsfest og folksomt i målområdet på Solbakk 20 av de 21 kilometerne er i tunnel, og på det laveste er løpere 292 muh.
HER KOMMER RESULTATENE (EQ-Timing)
Ryfastløpet hjemmeside
Facebook
Kontrollmålt halvmaraton
Kontrollmålingen som forrige uke ble utført av Ingolf Dale fra Kondis i samarbeid med Sondre Størkersen fra Statens Vegvesen viste at løypa var ca 100 meter for kort. I går skrev vi at dette ikke blir korrigert, vi fikk dette svaret fra arrangøren: - Det er forsøkt gjort tiltak innenfor de rammene som var mulig. Sikkerhetsmessige hensyn og ytre begrensninger gjør at vi ikke får gjort noe med det!
Men altså: I dag kom det en ny og positiv melding: Arrangøren legger nå inne ei ekstrasløye rett før mål med de manglende 90 meter.
Vi synes jo dette er flott for løpere som tross alt har meldt seg på halvmaraton, selv om det for det store flertallet kanskje ikke betyr noe om løpet er 21 km eller halvmaraton (21,0975 km). Selv med 400 høydemeter totalt tror vi det kan løpes fort i en løype som også byr på like mange høydemeter nedover- som oppoverbakke. Nå kan gode tider brukes i våre og andre halvmaratonstatistikker, og veldig mange kommer til å få sin debut på halvmaraton lørdag 5. oktober.
Her er jeg sammen med Sondre Størkersen fra Vegvesenet på kontrollmåling nede i denne helt fantastiske tunellen, skriver Ingolf Dale da han sendte oss dette bildet.
Her kommer løperne i mål ut av den lengste tunnelen på 14,4 km. (Foto: Ingolf Dale)
Om veiåpningsløp i Skandinavia
Tekst: Kjell Vigestad
Suksess for Ryfastløpet og for svenske og danske bro- og tunnelløp
Det har vært mange norske veiprosjekter som er blitt åpnet med et løp. Felles for dem har vært at de rent deltakermessig ikke har blitt særlig store, og det på tross av at det har vært prosjekter av stor betydning for store befolkningsgrupper.
Selv var jeg med og arrangerte det første tunnelløpet i Norge i 1990. Det gjaldt åpningen av det som i dag heter Festningstunnelen og gikk samme dag som tunnelen ble åpnet for biltrafikken. Mens all trafikk gjennom Oslo hadde gått rett over Rådhusplassen og videre i tett kø midt gjennom sentrum av Oslo det meste av dagen i en mannsalder, så ble all gjennomgangstrafikken borte med et eneste snorklipp. En svært stor dag for hele Oslos befolkning. Det var gratis å delta i Tunnelløpet. Likevel ble ikke de 4000 startplassene revet bort i en fei og bare rundt 3000 gjennomførte løpet på ca. 4 km.
Da tunnelen under Oslo sentrum ble forlenget med en senketunnel forbi den nye operaen og frigjorde en helt ny bydel, Bjørvika, for boliger og kulturbygg, ble også den tunnelen åpnet med et løp. Det var en 10 km med tre km gjennom den nye tunnelen og sju km i området rundt operaen. 832 av ca. 1000 påmeldte fullførte løpet i 2010.
Størst av norske veiåpningsløp var Svinesundløpet i 2005. Det var et norsk-svensk fellesprosjekt med enorm festivitas og direktesending i to timer på norsk og svensk TV. Både svenskekongen, Carl Gustav, og kong Harald var på plass og klipte snora. Det var ca. 9500 påmeldte totalt på de mange distansene inklusive en turmarsj. De fleste deltok på korte trimdistanser og bare noen få på halvmaraton, som var den lengste distansen. Hele 2/3 av deltakerne kom fra Sverige på tross av det er veldig spredt bosetting i Sverige rett sør for Svinesund. Det var med andre ord bare drøye 3000 norske deltakere i Svinesundløpet.
Som et paradoks til deltakelsen i Ryfastløpet arrangerte Nye Veier et åpningsarrangement den 22. juni i år for 22 km med ny motorvei på E18 mellom Tvedestrand og Arendal, et prosjekt til 3,2 milliarder kroner. De hadde både halvmaraton og 10 km på programmet pluss sykkelritt og rulleskirenn. En drøy uke før arrangementet var det 78 påmeldte på halvmaraton mens Ryfastløpet for lengst var fulltegnet med 7500 halvmaratonløpere. Det endte opp med 221 deltakere i de to løpene. I tillegg var det 232 som syklet og 78 som gikk på rulleski, dvs. totalt 531 deltakere i mål.
Fra Svinesundsløpet 2005. (Foto: Heming Leira)
Stor suksess i Sverige og Danmark
I Sverige og Danmark har løp i forbindelse med åpningen av store veiprosjekter hatt imponerende deltakelse. Ikke minst gjelder det tre tunnelløp i Stockholm og Broloppet ved åpningen av Øresundsforbindelsen.
I år 2000 ble det arrangert et tilsvarende halvmaratonløp som Ryfastløpet i forbindelse med åpningen av Øresundsforbindelsen fra Kastrup (København) til Malmø. Løpet gikk først i en undersjøisk tunnel på ca. 4 km, så over en kunstig øy på ca. 4 km og så over den mektige Øresundsbroen på knappe 8 km før de siste fem 5 km gikk på den nye motorveien og så inn til mål i Malmø.
Ryfastløpet og dette løpet kan ikke sammenlignes når det gjelder løypeprofil. Mens løpet i år 2000 ble kalt Broloppet, så er Ryfastløpet et rent tunnelløp. Høydeforskjellen mellom bunn av senketunnelen og toppen av broa var på ca. 100 hm i Broloppet mot rundt 400 hm total stigning i Ryfastløpet.
Vinnertida i Broloppet i år 2000 var 59.51, som den gang var tidenes tredje beste halvmaratontid. Man kunne altså løpe veldig fort selv om det fra bunnen av senketunnelen til toppen av broa var nesten 100 m stigning. Det skyldes dels at traséen var lettløpt med få svinger, at det var medvind og at det gikk veldig fort unna fra toppen av broa og i 4-5 km med jevn unnabakke ned mot Malmø. Jeg løp selv Broloppet som «løpende fotograf» og følte at det gjennom tunnelen ble et sug, som om det var medvind når så mange løp samme vei, uten at jeg kan dokumentere den effekten.
Det var 99.000 påmeldte i Broloppet i år 2000 og 79.719 som fullførte. Det er fortsatt det største halvmaratonløpet noensinne i verden. Løpet ble gjentatt ved 10-årsjubiléet i 2010 med 26.620 løpere som fullførte. Det var også Brolopp mellom 2001 og 2006, men da fikk ikke arrangørene av løpet tillatelse til å bruke senketunnelen og løpet gikk kun over den kunstige øya og broa og så til Malmø.
Kjell Vigestad
Fra Fjellhallen midt i tunnelen. (Foto: Ingolf Dale)
