1500 m: Tim Bennett – DNS

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 6 – 2021

Les de tidligere artiklene i denne serien:
Tenker teknikk i stedet for kraft
Tim Bennett jakter på 1500 m-steget
Mer fokus på teknikk enn fart
Ikke så enkelt å løpe fort i 5 minutter

Kanskje gikk det dårlig fordi jeg ikke hadde en trener som Gjert, som kunne fortalt meg hvordan en kan bli ok på 1500 m – eller kanskje mest, fordi en kan ikke satse på alle hester samtidig.

Motivasjonen var stor der inne i covid-tåka i vinter, og egentlig hadde jeg alle tiders motivasjon. Men det jeg kanskje glemte litt, var at det må en slags prioritering til. Jeg fikk klare meldinger om at jeg måtte trene annerledes slik at jeg kunne absorbere det hele, noe jeg på min side trodde jeg ville klare greit.

Og jeg kom jo ganske greit ut av startblokka, med en klar formening om både tider, steg og riktig trening. Til og med de rette skoa var jo på plass!

Veldig lite raske bein

Uansett, et eller annet sted på veien ble det stang ut og veldig lite raske bein. Etter de første øktene på bane kjente jeg at lårene ble ganske tunge. Leggene, som jeg var mest fokusert på, var helt fine. Ergo trodde jeg at det hele var på stell.

Men lårene ble bare tyngre for hver baneøkt. Baneøktene i seg selv gikk bra, med en forsiktig tilnærming både til fart og mengde.

Egentlig tror jeg ikke det var der problemet lå. Problemet var ganske sikkert alt det andre som kom i tillegg, ikke minst lange harde løpeturer, gjerne dagen etter en baneøkt. I mitt naive hode trodde jeg jo at jeg fikset alt uansett. Jeg gjorde bare som før, pluss baneløpingen – selv om jeg hadde fått beskjed om å restituere mer.

Og sakte, men sikkert ble beina som i vinter var kanonklare for å løpe elegant og vakkert som David Rudisha, bare tunge og nærmest ubrukelige.

Jeg hadde vært superivrig og kjørte til og med program for å bli sterkere i leggene. Det virket veldig bra også. Men det var dette med å sy det hele sammen, trekke fra litt og komme ut på banen med friske bein, som manglet.

Det var til og med en plan om et spesielt løp også. Men på grunn av covid ble det – heldigvis kanskje – ikke noe av dette løpet i år. For det hadde nok blitt en ganske dårlig prestasjon – og i hvert fall ikke sånn som jeg hadde sett for meg med fulle tribuner, høy fart og en tid under 5.00

Handler om helheten

Med fasit i hånda kan jeg si at all trening handler om å se helheten. Trene nok og riktig, men også hvile nok. Mest sannsynlig gikk jeg inn i piggskoløpinga med slitne bein. Det var nok et dårlig utgangspunkt.

En liten titt i treningsdagboka nå i etterkant viser ganske tydelig at jeg løp veldig mye i 2020 og starten på 2021. Og mye feil.

Resultatet er at jeg per i dag er tilbake på scratch – etter å ha tatt mengden kraftig ned den siste måneden. Reisen på den kanskje litt lange veien tilbake til bedre løping med bedre muskulatur, har begynt. Fortsatt har jeg lyst til å løpe 1500 m på bane på en anstendig tid – i beste David Rudisha-stil. Men da må jeg bruke noe av det jeg har lært så langt i år, riktig.

Det er ikke så lett alltid, men løping handler nok mye om å trene smartere og dermed løpe raskere. Kanskje er dette enda mer viktig i voksen alder.

Men det fine med løpinga da – og for så vidt også med livet ellers som mennesker – er at alt er mulig. Noen ganger tar det mulige bare noen omveier først.

Uansett så skal jeg en dag skrive boka med tittelen: «Da jeg løp som David Rudisha». Det kan være boka blir kort, i hvert fall hvis det går knirkefritt, med karbonpiggsko i høy fart!

Ettertanke: 1500 m-prosjektet gikk ikke helt som tenkt for Tim Bennett, men han høstet mange erfaringer som han tar med seg videre. (Foto: Samuel Hafsahl)