Amalie Sæten – en rose i stadig blomstring

Dette intervjuet stod på trykk i Kondis nr. 6– 2021.

Det sies at ingenting vokser inn i himmelen, men Amalie Sæten fremstår i det minste som en rose i stadig blomstring. Over de fire siste sesongene har hun forbedret sin personlige rekord på favorittdistansen 1500 meter fra 4.18,62 (2018) til 4.16,43 (2019), 4.09,78 (2020) og til 4.08,81 (2021).

Med 2.04,80 på 800 meter er hun på skuddhold til å bryte to iøynefallende grenser i friidretten: To minutter på 800 m og fire minutter på 1500 m. Mentaliteten er likevel å skynde seg langsomt, med flere delmål på veien mot de store milepælene.

– På kort sikt ønsker jeg å løpe 4.06 på 1500 m, altså perse med 2 sekunder. Jeg gjør det jeg skal, tar noen sekunder av gangen, så ser vi hvor det ender.

Løpedronningen Grete Waitz var virkelig nær 4-minuttersgrensen et par ganger i 1978 og 1979, med henholdsvis 4.00,55 og 4.00,58. Den som makter å bryte grensen, vil skrive seg inn i norsk idrettshistorie med gullskrift. Amalie stiller seg dog ydmykt i kø bak sin treningsvenninne Karoline Bjerkeli Grøvdal om å bli første norske kvinne under den magiske grensen.

– Det hadde jo vært veldig gøy å bli den første norske kvinnen, men jeg er i treningsgruppe med en som er vesentlig nærmere. Jeg tror Karoline blir den første.

Amalies løpekarriere handler likevel ikke bare om å jakte på de raskeste tidene. Hun vekter mesterskapsløp vel så høyt. Treningen og konkurranseplanen legges også opp med tanke på å håndtere taktiske løp.

– Begge deler er like gøy, men jeg ville heller hatt et OL-gull enn en fantastisk tid. Ingen kan ta fra deg det gullet. Kampen mot klokka og medaljer krever litt ulike egenskaper og erfaringer. Det taktiske gjør det veldig spennende å løpe mesterskap. Der har jeg feilet flere ganger. Jeg er ingen taktikker, men jeg håper å lære med mer erfaring.

Vaksinens bakside

Da dette intervjuet finner sted har Amalie nylig fått andre dose med Covid19-vaksine. For en rose i stadig blomstring medførte det plutselig følelsen av å visne.

– Først fikk jeg feber i to dager. Deretter har jeg vært veldig slapp, hatt mye hodepine, og etter femten minutter løping har jeg vært fullstendig utslitt. Jeg måtte faktisk hyperventilere i bakkene. Allmenntilstanden er mye bedre nå, men jeg føler meg absolutt ikke rå på trening.

Amalie valgte likevel å stille til start på 3000 m under Norgeslekene. Etter én uke med lite trening, håpet hun endelig å føle på litt overskudd. Slik gikk det ikke. Forhåndsfavoritten måtte kjempe seg til mål 8 sekunder bak pers. Det var ikke det hun hadde sett for seg fire uker før NM, der hun er tittelforsvarer på 1500 m. Samtidig var ønsket om å fremskynde den andre dosen basert på et gjennomtenkt resonnement, som innebar både etiske avveininger, risikovurdering og timing med treningskabalen.

– Når muligheten for dose to kom mot slutten av en tøff treningsperiode – med én uke til neste løp – grep jeg den. Tanken var å bruke de dagene til å trene lite og skape overskudd. Det funket dessverre ikke. Dette er en problemstilling man ikke har måttet ta hensyn til tidligere. Vi har gjerne hatt nok med hvordan man skal legge opp treningen og konkurranseplanen de siste ukene inn mot NM.

Selv for en rose i stadig blomstring, er løpekarrieren altså ingen dans på roser. For en løper som responderer godt på å konkurrere seg i form, blir årets oppladning til NM langt fra optimal.

– Samtidig føles det mye tryggere å være fullvaksinert. Det blir et etisk spørsmål. Jeg ønsker verken å bli smittet eller videreføre smitten, men det kan også gå utover prestasjonen. Derfor har jeg måttet tenke langsiktig og på en måte investert i fremtiden. I ettertid, med de komplikasjonene det har medført, kan man si det ikke var optimal timing.

I steget:Amalie Sæten prøver å utvikle både kondisjon og fart for å bli så god som mulig på 1500 m. (Foto: Bjørn Johannessen)

Den «kjedelige» hemmeligheten

Under trener Knut Jægers treningsregime har Amalie stadig følt seg bedre på trening. Fremgangen er ikke et produkt av tilfeldigheter. Suksessen kommer derimot som et resultat av enkel, men bevisst og gjennomtenkt prestasjonsutvikling. Tiltakene er hverken uhåndterbare eller spesielt vanskelige. De er derimot svært ordinære og alminnelige i seg selv. Likevel, ved å profesjonalisere hver enkelt detalj over tid resulterer disse i integrerte vaner. Det handler ikke om å gjøre mer av de samme øvelsene, forberedelsene eller evalueringene. Det handler om å gjøre de bedre. Kvalitet i hver enkelt detalj skaper et solid sluttresultat. På denne måten øker Amalie sjansene for å realisere sitt fulle potensiale.

Ved å fokusere på en fornuftig sammensetning av terskeløkter, styrke, drilløvelser, konkurransespesifikke økter og rolig jogging, kan vi se hvordan og hvorfor «planten», Amalie Sæten, blomstrer. Hun bedyrer at fremgangen ikke skyldes en fascinerende hemmelighet.

– Det kjedelige svaret er kontinuitet – det at jeg får trent mye på det samme over tid. Videre handler det om å stole på opplegget og at det vil gjøre deg bedre på sikt. Man kan ikke surre for mye frem og tilbake og hele tiden søke å få inn så mange elementer som mulig i treningen. Det er naturlig å føle man burde gjøre mye mer hele tiden, men det er ikke nødvendigvis den som gjør mest. som blir best.

Amalies tankegang oser av refleksjon og tålmodighet.

– Én av mine styrker, men som også kan være en svakhet, er nok at jeg tar ting ved roten ganske tidlig. Jeg kjenner godt etter og tar fri umiddelbart om jeg føler ubehag eller vondt. Slik slipper jeg som regel de langvarige avbrekkene. Etter hvert har jeg lært at man ikke kan ta alle småting seriøst. Det gjelder å finne en mellomting. Jeg har ofte håndtert småvondter med et par dager på ellipse. Da blir jeg gjerne kvitt problemet og unngår det som potensielt ville blitt et par måneder på sidelinjen. Noen vil helt sikkert anse det som pinglete, men det har i hvert fall hjulpet meg.

NM-gull:På 1500 meteren i NM i Bergen i fjor kunne Amalie Sæten juble for en klar seier. (Foto: Bjørn Johannessen)

Tett dialog

Det ligger gjerne i en toppidrettsutøvers mentalitet alltid å ønske og trene oftere, hardere og lengere. Det blir da trenerens rolle å holde igjen utøveren. Så svart/hvitt har det ikke vært i relasjonen til Knut Jæger Hansen og Amalie. Gjennom tett dialog har de funnet en levedyktig modell. Begge bidrar til både å strekke strikken om mulig og bremse om nødvendig.

– I ung alder trente jeg veldig lite. Det var først da jeg flyttet til Oslo for fire-fem år siden at jeg innså at man faktisk må trene en del for å bli god. Man kan ikke bare løpe på overskudd om man vil bedre på sikt. Dialogen med Knut gjør at vi kan justere umiddelbart om noe ikke fungerer. Vi har hatt fridag på fredager, men av og til har jeg ytret ønske om å pushe litt og trene mer. Andre dager har jeg følt meg tung og ønsket å trene mindre enn planlagt. Det er aldri vanskelig å få innvilget en fridag.

Amalie trives i rollen som en av «Knuts Angels». Den anerkjente og meritterte treneren tilskrives en god del av trivselen og fremgangen.

– Vi ringes nesten daglig og etter hver økt får jeg gjerne en melding der det står: «Trent?» Han er stort sett til stede på kvalitetsøktene. Det er veldig viktig for meg. Han har også lagt til rette for trivsel, som for min del er den viktigste faktoren for fremgang. Treningsgruppa (Knuts Angels) er en sosial arena der man får gode venner. Jeg liker denne livsstilen utrolig godt, og det som er gøy er også lett å gjøre! Det har medført at jeg heller foretrekker å få inn en god økt enn å gå ut på fest. Dermed kan jeg ligge på sofaen og spise god mat resten av kvelden, legger hun til med den største overbevisning.

Som nevnt er toppidrettstilværelsen likevel ikke noen dans på roser. Amalie erkjenner at det kommer tunge dager – noe det gjør uansett hva man driver med. Som med den røde tråden i treningen, praktiserer hun da noen enkle, men gjennomtenkte og konstruktive tiltak.

– Noen dager gruer du deg til å løpe bakkedrag i minusgrader, men du innser at du bare må igjennom det. Det er ikke spesielt fristende i seg selv, man da må man bare friste seg med følelsen man sitter igjen med etterpå. Det gjelder å finne sånne små motivasjonsfaktorer, så går det ganske lett.

Langsiktig perspektiv

Knuts Angels treningsregime er tuftet på et langsiktig perspektiv. Sjefen selv forfekter viktigheten av å ivareta fart og hurtighet, samtidig som det bygges kondisjon. For noen vil opplegget minne mye om det som populært blir omtalt som «Ingebrigtsen-metoden». Uten at Amalie kjenner til hva Gjerts disipler gjør til enhver tid, kan hun uansett nyansere oppfatningen noe.

– Mange i friidretts-Norge trener nok i grove trekk ganske likt, om man kan kalle det en «1500 m / 5000 m-modell». Jeg løper opp mot 130 kilometer i uka med en betydelig andel terskel, samt en del styrke i tillegg til de rolige turene. Jeg vet ikke helt hva Ingebrigtsen gjør, men det er nok mest sannsynlig ikke likt på detaljnivå.

Knuts Angels’ standardøkter og kontinuitet fremstår likevel ikke som en motsetning til periodisering. Amalie utdyper detaljene i henholdsvis vinterhalvåret og konkurransesesongen.

– I vinterhalvåret har vi gjerne en fast struktur med to doble intervalldager. De kan likevel ikke klassifiseres som «dobbel terskel». På tirsdager har vi gjerne lavterskel på morgenen og mer intensivt på kvelden. På torsdag løper vi gjerne 1000-metere. På lørdag løper vi den klassiske bakkeøkta med 2 x 10 x 200 m på morgenen og en lett terskeløkt på kvelden.

Amalie innrømmer at hun trives best under terskel, men baktanken ved å legge opp treningen på denne måten, er at man også må takle å løpe over terskel for å bli en dyktig 800 m- og 1500 m-løper.

Vanligvis inneholder en treningsuke utenfor sesongen følgende elementer:

• 3 terskeløkter. Varierer mellom 6 x 3 min, 4 x 6 min, 10 x 1000 m, 15 x 400 m og 45/15
• Bakke 2 x 10 x 200 m / 150 m
• Mange rolige joggeturer på 30-50 min
• Én langtur på 60-90 min
• Spenst og styrke 2 x uka

Treningen i sesongen er nødvendigvis langt mer fleksibel og legges opp etter konkurransene. Knuts Angels må da ta hensyn til en uforutsigbar konkurranseplan, og i vesentlig større grad innordne treningen underveis med tanke på overskudd og formutvikling. Det innebærer noen krevende avveininger.

– Det er ganske vanskelig, for man må verken trene for mye eller for lite. Mellom to konkurransehelger løper jeg gjerne litt flere rolige økter, men har også en lavterskeløkt og en økt med et visst innslag av noe konkurransespesifikt – for eksempel drag i 1500 m-fart. Selve konkurransen blir naturligvis den beste konkurransetreningen.

Visst kan en løper smile: Amalie Sæten i et øyeblikk av løpeglede i Greveskogen i Tønsberg i sommer. (Foto: Samuel Hafshal)

Intensitetsstyring og balanse

De store treningsmengdene og høye ambisjonene setter visse krav til intensitetsstyring og balanse i totalbelastningen. Amalie har et reflektert forhold til disse begrepene og uttrykker en dypere forståelse.

– Hovedsakelig er det følelsen som styrer på terskeløkter. Jeg kjenner med en gang om det går for fort eller for rolig. Laktatmålingene anvendes for å bekrefte følelsen. De blir ekstra viktige på de dagene du har to økter. På tirsdagene ønsker jeg å ligge under 2,5 i laktat på førsteøkta. Blir den for høy, blir ettermiddagsøkta unødvendig tung. Det har jeg forsket litt på.

Hun anvender også pulsbånd på terskeløktene, men ser bare på tallene om det føles skikkelig tungt.

– Om jeg bikker over 180 slag i minuttet, vil jeg mest sannsynlig også måle for høyt. Som med laktatmålingene, er det likevel noen ganger slik at følelsen og tallene ikke stemmer overens. Jeg kan eksempelvis føle det veldig tungt, men måle ganske lavt. Da pleier jeg ikke å pushe. Andre ganger kan jeg føle meg fantastisk, men måle altfor høyt. Noen vil da la seg stresse med at økten er ødelagt. Så svart/hvitt skal det ikke være. Laktat og puls er bare to av flere viktige faktorer, så jeg henger meg ikke for mye opp i de tallene.

De mer konkurransespesifikke øktene styres i større grad av antatt konkurransefart.

– Da defineres en hastighet og jeg får den bekreftelsen jeg trenger ved å føle at jeg kan løpe flere drag uten at det bikker over. Eksempelvis har vi brukt 10-12 x 300 m som en typisk standardøkt. Farten vil naturligvis variere litt ut fra tidspunkt på året. De første gangene kan det være grusomt tungt å løpe på 50-51 sekunder. Nå sikter jeg mer i området fra 50-47 sekunder med ett minutts pause, der jeg går igjennom svingen.

Du som leser dette trener kanskje ikke spesifikt mot 1500 m selv. For å få inntrykk av Amalies hastighet og nivå, kan det likevel være interessant å prøve denne økta selv. Da løper du altså to lengder og én sving på en friidrettsbane, og bruker den siste svingen som gåpause på ett minutt.

Det kan nevnes at 49 sekunder tilsvarer 2.43 min/km og gir en sluttid på ca. 4.05 på 1500 m – altså i området Amalie søker på kort sikt. Det betyr likevel ikke at hun slavisk skal løpe i den hastigheten. Med skyhøye, langsiktige ambisjoner, må det også trenes deretter.

– Jeg trener ikke for å være like god som jeg er nå. Det er en klisjé å si det, men det å se andre norske utøvere gjøre det så bra, er en skikkelig stor inspirasjon!

”Jeg trener ikke for å være like god som jeg er nå.”

Som høye fjell, kaster våre idrettshelter lange skygger. Den enorme suksessen til eksempelvis Jakob Ingebrigtsen og Karsten Warholm innbefatter gjerne noe mindre fokus på de som foreløpig er nest best. I «skyggene» legger utøvere som Amalie ned den samme innsatsen før, under og etter trening.

– Man vet ikke hva de legger i det sammenliknet med meg, men jeg gjør i hvert fall det jeg tror på for å bli bedre, og for å nå de store mesterskapene. Jeg stoler på de tingene vi fokuserer på, ettersom de åpenbart har gjort meg bedre. Samtidig har jeg reflektert rundt at jeg kan løpe nokså fort på 1500 m, men det er ikke nødvendigvis gitt at jeg hevder meg bra i mesterskapssløping. Per dags dato er jeg ikke rask nok. Jeg tviler på at jeg vil komme under 2 minutter på 800 m med denne type trening, men jeg satser likevel på at jeg skal kunne hevde meg på 1500 m i et mesterskap. Det handler gjerne om å ha mest mulig krefter igjen når spurten går. Om jeg fortsetter med dette treningsregimet, vil jeg bli bedre i så måte. Det er en vanskelig avveining. Jeg må forbedre meg på alle mulige områder. Heldigvis føler jeg at jeg har masse å gå på. Innerst inne føler jeg meg egentlig ikke spesielt god på noen ting – selv om det kanskje høres rart ut når jeg sier det.

Trivsel og framgang

Amalie har tro, håp og kjærlighet for det hun driver med. Det er et godt utgangspunkt for trivsel og fremgang. Samtidig er det gjerne slik at usedvanlig gode prestasjoner krever usedvanlig hardt arbeid – ispedd en viss risiko. Hun er ikke fremmed for å reflektere kritisk rundt om hun skal holde stø kurs eller trenger en ny kurs for å nå verdenstoppen på 1500 m.

– Det er litt vanskelig å si. Man kan i hvert fall ikke gape over alt, da blir det bare suppe. Man vil ikke lykkes med å trene som en 400 m-løper og en 5000 m-løper på én gang. Det er essensielt å stole på det opplegget man går for. Om man stagnerer, får man iverksette noen tiltak og justeringer. Når ting fungerer, ser jeg ikke noen grunn til å justere for mye.

Knut Angels har også erfart at man ikke nødvendigvis må ta økt risiko for å øke gevinsten. Selv om Amalie erkjenner at hun må utvikle maksfarten, har hun ikke innført risikofylt fartstrening.

– Nå trener jeg etter en 1500 m / 5000 m-modell. Likevel har jeg blitt raskere på 150-metersdrag. Det viser at man ikke nødvendigvis må løpe mange 100-metere for å bli raskere. Man kan utvikle de egenskapene ved å trene styrke og få de spesifikke dragene med piggsko. Det er ikke bare én vei for å bli raskere.

Amalie røper villig noen av «hemmelighetene» bak fremgangen. Hun har stor tro på styrketrening og prioriterer dette over ren sprinttrening to ganger i uka. På menyen står en rekke øvelser. Amalie nevner både hvilke og hvorfor.

– Knebøy, hip trust, markløft med trap bar (istedenfor vanlig stang), diverse hamstringøvelser, samt en del ettbeinsøvelser – da jeg har innsett at styrken i beina er ganske ulik. Det handler om å finne svakhetene man kan gjøre noe med og få god effekt av.

Gode venninner: Malin Edland og Amalie Sæten er begge i treningsgruppa til Knut Jæger Hansen, og de har mye glede av hverandres selskap.(Foto: Samuel Hafsahl)

Målbart og ærlig

Med fem kvalitetsøkter og X antall joggeturer blir det som en kabal å få plassert inn to styrkeøkter.

– Den ene styrkeøkta legges inn på lørdager. Da får vi presset inn to kvalitetsøkter med løping i tillegg til styrke, noe som gjør det til en skikkelig tøff dag. Den andre styrkeøkta gjennomføres gjerne på onsdager, med litt mer overskudd.

Løping er som kjent ekstremt målbart og brutalt ærlig. Likevel tyr ikke Knuts Angels til konkrete hurtighetstester for å måle fremgang.

– Samtidig skriver jeg mye og detaljert i treningsdagboka, så jeg kan sammenligne ganske bra. Når du er i en god flyt, er det veldig greit at løpingen er så målbar – det gir deg masse motivasjon og godfølelse. I tunge perioder liker jeg gjerne å ta av pulsbeltet, ikke se så mye på farten, og av og til heller ikke vite hvor langt jeg har løpt. Standardøktene definerer akkurat hvor man har vært og hvor man skal ligge. Når det går tungt, som denne uka, gir det ikke akkurat veldig høy selvtillit. Da må man bare erkjenne at mye trening nødvendigvis gjør at man ikke alltid kan føle seg like lett. Det er lov å være tung av og til!

Trenerrollen

Amalie overlater hovedansvaret for egen treningshverdag til treneren, men tar gjerne regien for andre som coach i Breaking Marathon Limits. Rollen som treningsveileder for mosjonister kler hennes interesser og egenskaper. Hun er engasjert og interessert i friidrett, og svært glad i mennesker.

– Jeg trives veldig godt i den rollen! Jeg har alltid likt å dele kunnskap og interesserer meg veldig for trening. Det er fint å gjøre noe ved siden av egen løpekarriere, og jeg får sett ting på en litt annerledes måte. Jeg ser hva som fungerer og ikke fungerer for meg, og kan basere opplegget jeg gir ut fra hvordan det kjennes på kroppen. Det gjelder både på enkeltøkter og sammensetningen av treningsuka. Selv om de man følger opp kanskje er på et annet nivå, gjør egenerfaringen det lettere å justere.

Som hardtsatsende mellomdistanseløper og sykepleierstudent på tredjeåret, bedyrer Amalie likevel at hun gjerne vil bidra for de som ønsker det. Hun anser det ikke bare som en jobb og noe energitappende, men derimot noe som kan gi henne noe.

– Det er noe jeg synes er veldig gøy, og da koster det meg heller ikke spesielt mye, så jeg er veldig interessert i å inngå noen flere samarbeid! For å få kabalen til å gå opp, er det mulig jeg må legge sykepleiervirket litt på vent eller ta noen ekstravakter i ny og ne. Det blir viktig for å holde kunnskapen ved like. Jeg merker fort at man begynner å glemme diverse viktige ting – og det er tross alt menneskeliv man skal deale med.

3000 m-pers: Under Per Halle Invitational i vår vant Amalie Sæten 3000 meteren og satte pers med 9.06,10. (Foto: Samuel Hafsahl)

Fellesskapet i individuell idrett

Amalie spilte fotball da hun var yngre. Den sosiale garderobekulturen ga mersmak. Selv om løping i utgangspunktet er en individuell idrett, tilrettelegger Knuts Angels for en fellesskapsfølelse. Det sosiale på og utenfor trening verdsettes høyt.

– God stemning i gruppa er viktig, så vi finner på mye sosialt utenom trening også. Det styrker gruppedynamikken. Det er heller ikke slik at vi bare snakker om løping og er blodseriøse til enhver tid. Det er en bryter som kan skrus av og på. Underveis i intervallene går man inn i en boble og fokuserer, men utenom det kan man koble av og gjøre helt andre ting.

Dette har vært avgjørende for Amalies trivsel med prioriteringene hennes. Ved enkelte tilfeller har hun måttet temme egne ønsker og ikke minst positivt press om å være med på sosiale initiativ.

– Tidvis har jeg følt meg ganske kjip overfor vennene mine som ikke driver med løping. Etter at jeg begynte å ta løpingen seriøst, har jeg måttet si nei til ganske mange ting. Samtidig har jeg forsont meg med at det må være sånn for min del. Andre har sine vanskelige prioriteringer, som studenter eller i arbeidslivet. Men det kan også være en overskuddsgreie når man har noen fridager – det å finne på noe og koble av litt. Jeg trenger det også, det er viktig

”Jeg foretrekker å ligge på sofaen og spise smågodt fremfor å dra på byen.”

Det har vært enklere å rettferdiggjøre prioriteringene når hun trives så godt.

– De siste årene har jeg ikke følt at jeg går glipp av så mye. Det å løpe gode løp og bli bedre gir meg så mye. Jeg foretrekker å ligge på sofaen og spise smågodt fremfor å dra på byen.

Høyde og kjæreste

Et raskt Google-søk på Amalie Sæten, gir forslagene høyde og kjæreste. Det indikerer hva folk generelt lurer på, men hovedpersonen selv har aldri opplevd å bli spurt direkte.

– Jeg har faktisk blitt litt høyere det siste året. Det er uforståelig for meg som 24-åring. Jeg er 184 centimeter og åpenbart fortsatt i utvikling. Det tenker jeg bare får være en fordel, legger hun til med et kledelig smil.

Hun er kjæreste og samboer med Ådne Andersen. Han er selv norgesmester innendørs på 800 m (2017), men har de seneste sesongene fokusert mer på maratondistansen. Ådne var nær å ta OL-kravet på maraton i våres (lå på skjemaet til 2.11.30 frem til 34 kilometer, men fikk det deretter tøft og brøt), og satser hardt mot å ta VM-kravet for Eugene 2022.

Amalie konstaterer store fordeler å leve sammen med en toppidrettsutøver, men påpeker likevel viktigheten av å skille jobb og fritid.

– Vi bor sammen, men vi trener ikke sammen. Han løper mye fortere enn meg på rolige turer. Om han skal ha seg en skikkelig «bremsetur», tar han med meg, men vi har litt ulik definisjon på rolig løping. Samtidig er det viktig å få litt luft fra hverandre, så vi trener på ulike tidspunkt. Treningen får være mitt fristed fra han, legger hun til med en sarkastisk latter.

– Naturligvis blir det litt løpeprat internt, men det er fint å fokusere på andre ting. Fordelen er å dele forståelsen og prioriteringene i hverdagen, samt å diskutere noen faglige problemstillinger. Det gir trygghet.

På hjemmebane bruker hun blant annet tiden til å dyrke sin interesse for å lage mat.

– Jeg henter inspirasjon fra ulike kokebøker og liker å eksperimentere litt. Da unngår man også å bli et vanemenneske, men blir det suksess, lager jeg det gjerne igjen. Det er fin en hobby.

Inspirasjon og eksperimentering er altså elementer som preger Amalie Sætens treningshverdag og fritidsaktiviteter. Så langt har det gitt en rekke smaksrike retter, og ingrediensene til et fremgangsrikt treningsprogram. Hun fremstår som en rose i stadig blomstring. Det sies at ingenting vokser inn i himmelen, men det finnes heller ingen regel uten unntak.

Amalie Sæten

Alder: 24 år
Bosted: Oslo
Klubb: Ullensaker/Kisa IL
Yrke: Sykepleierstudent
Sivil status: Kjæreste med langdistanseløperen Ådne Andersen
Utvalgte meritter: Norgesmester på 1500 m i 2020. Sølv på 1500 m i 2019 og 2021 samt på 800 m i 2017 og 2018. Bronse på 800 m i 2019 og 2020.
Personlige rekorder på utvalgte distanser: 2.04,80 på 800 m, 4.08,81 på 1500 m, 9.06,10 på 3000 m, 16.03 på 5 km

Noen kjappe

1. Tre ord som beskriver deg som løper?
– Nysgjerrig, målbevisst og effektiv!

2. 3 «fun facts» om deg selv?
1) Jeg har funnet en bevisstløs person i bane 1 på Bislett og måtte legge personen i stabilt sideleie.
2) Jeg har en katt som heter Katt.
3) Jeg må ha med meg en elektrisk vifte uansett hvor jeg reiser siden jeg ikke klarer å sove uten (den har vært med et par ganger gjennom sikkerhetskontrollen for å si det sånn).

3. Kan du si noe du selv tror på, men som andre vil være uenige med deg i?
– Hvis noen spør meg om hvordan det går med løpingen – og jeg sier «bra», uten å si «bank i bordet», det skje noe negativt dagen etter, som å bli syk eller skadet. Prøver å ikke være overtroisk, men denne sjansen er bare for risky til å ta!

4. Har din bakgrunn som fotballspiller bidratt til utvikling og suksess som løper?
– Jeg vil jo ikke si at jeg satset fotball. Jeg bare drev med det for gøy siden alle vennene mine gjorde det, og hadde et par treninger i uka. Men ja, jeg har troa på allsidighet i barne- og ungdomsårene, og det å være innom flere idretter. Hvor mye de få øktene jeg hadde i uka har å si på min utvikling i dag, er jeg faktisk veldig usikker på!

5. Beste motivasjonstips?
– Trene sammen med andre! På lengre dager med skole er det ofte litt «seigt» å komme seg ut på ettermiddagsøkta. Da er det digg å ha en avtale med noen løpekompiser, som gjør dørstokkmila mange meter kortere! Hvis ingen stiller, laster jeg en god podcast offline på klokka, der mine favoritter er Åpen Journal, Kant ut, Breaking Marathon Limits og I’ll Have Another With Lindsey Hein.

6. Hva inspirer/motiverer deg i treningshverdagen?
– Det som virkelig motiverer meg, er å ha en jevnlig dialog og tett oppfølging fra treneren min. Knut Jæger Hansen er virkelig en mann som bryr seg og stiller opp. Hvis han ikke er til stede på trening, popper det fort opp en melding der han ønsker en rapport. Ellers er selskap på økter noe som virkelig motiverer meg. Enten om pappa stiller opp som «hare» på sykkel, eller om jeg trener sammen med treningsgruppen min i Oslo, er begge deler tipp topp! Til sist må jeg si at norsk friidrett virkelig er en stor inspirasjon om dagen, og viser at det er mulig å være i toppen!

7. Foretrukket måltid før kvalitetsøkt/konkurranse?
– Noe helt basic som halvgrove skiver med ost og skinke eller syltetøy.

8. Hvis du kunne invitert til en 4-stjerners middag med hvem du ville – død eller levende – hvem ville du invitert? Hvorfor?
– Laura Muir (hvordan hun klarte å kombinere veterinærstudiet med full friidrettssatsing og komme opp på det nivået hun er i dag. ALL respekt!) Amy Winehouse (litt livemusikk under middagen hadde ikke vært dumt) og Herman Flesvig, for å lette litt på stemningen rundt bordet.

9. Viktigste avgjørelse for å bli god til å løpe?
– Prioritere! Prioritere både det jeg gjør av trening og hvordan jeg legger opp dagen. For meg er det viktig å bruke tiden på treningen som gjør meg god og droppe alt det andre. Jeg går et studie der det er mye fysisk oppmøte, og i travle perioder må jeg være ekstra god på å velge bort de tingene som tar mer energi enn det gir.

10. … og dummeste avgjørelse som kan hindre dette?
– Hvis en går svært sliten over en lengre periode og ikke lytter til kroppen, som igjen kan medføre overtrening og skade. Man må ikke glemme at jobb og studier er en del av totalbelastningen, og at man kanskje bør justere treningen ut i fra hvor mye hvile man får. Justere treningen (eller studier/jobb) for å ikke trene seg «dårligere».

11. Hvilken annen idrett/sport skulle du gjerne vært god i?
– Kunne gjerne ønske jeg hadde lært langrenn da jeg var yngre slik at jeg kunne ha brukt det som alternativ trening om vinteren. Nå derimot blir løypene farlige hvis jeg tar på meg skia.

12. Forbilde?
– Ingvill Måkestad Bovim. Ikke bare det at hun har løpt fantastiske tider på 800 m og 1500 m, hun er også en fantastisk person som inspirerer meg veldig. Vi er så heldige å få et par økter med henne i løpet av treningsåret.

13. Har du et motto/mantra for en mer aktiv hverdag?
– Jobben må gjøres og litt er bedre enn ingenting!

3 om Amalie

Ådne Andersen, samboer og langdistanseløper

– Amalie er til vanlig en ganske rastløs og impulsiv jente, men når det kommer til løpingen viser hun en helt annen side. Hun har en langsiktig plan og jobber målbevisst mot å bli en best mulig løper. Hun er tålmodig og flink til å lytte til kroppen, noe som gjør at hun klarer å holde seg skadefri og får god kontinuitet i treningen. Jeg er overbevist om at hun kommer til å nå langt som løper. (Foto: Samuel Hafsahl)

Knut Jæger Hansen, trener

– Amalie er en talentfull løper som har bakgrunn fra ballspill, og som ikke har trent friidrett så mange år. Om hun kan bli en løper på internasjonalt nivå, tror jeg vi vil se om 3-4 år. Hun er dedikert og reflektert rundt hva som kreves. (Foto: Runar Gilberg)

Malin Edland, treningsvenninne

– Amalie er en av de ærligste personene jeg kjenner, noe jeg setter pris på. Hun er effektiv, målrettet og villig til å gjøre det som skal til for å oppnå målene sine. Samtidig er hun omtenksom, snill og en veldig god person og venninne! (Foto: Runar Gilberg)