Cato Thunes: Oppkjøring til VM i Chicago Marathon - del 2

Del 1: London Maraton - Første skritt på veien til VM i Chicago Marathon

Et snev av skuffelse

Jeg legger ikke skjul på at jeg ruslet litt ettertenksom ut av det herlige maratonkaoset i hjerte av London. Muskulaturen i beina var så mørbanket som jeg aldri har kjent det før. Jeg var varm og kald, smilte og hulket litt om hverandre. Løpet husker jeg ikke stort fra. For da marathonbobla tok meg gjennom gatene, var det kun mitt løpsmantra som svivet og gikk på repeat i mitt indre. Noen uker inn i min post-maratonopptrening, har det gått opp for meg at London Marathon trolig var den beste konkurransen jeg noen gang har løpt! Det lover godt for oppkjøringen til VM i Chicago Maraton den 8. oktober.

Fokus og gjennomføringskraft

Løping som idrett er adskillig enklere enn for eksempel ski eller hopp. I alle fall på mitt nivå. Jeg definerer meg selv som en supermosjonist, og dagene mine er preget av både disiplin og glede. Min store fordel er at jeg aldri har opplevd noen «dørstokkmil» i treningstilværelsen. Jeg legger meg og våkner med en takknemlighet og glede over den gave det er å ha en kropp som fungerer så godt i en alder av 60 år. Hva er hemmelighetene bak resultatene du oppnår, Cato?, er det stadig flere som spør. Mitt svar er alltid det samme, Det handler om fokus og gjennomføringskraft.

Med fokus og gjennomføringskraft. (Foto: Privat)

Hva handler det om?

Oppfølgingsspørsmålet er nesten uten unntak, Hva handler det om da? Fokus i livet handler om å rydde unna alle unødvendige distraksjoner. Dersom det «lyner og tordner» i livet er det vrient å holde fokus. Tilværelsen må være i balanse. Dette dreier seg om alt fra hvordan vi har det med kjæresten vår til kroppens tilstand. Begge deler skaper destruktive synergier om det skranter. Dersom sykdom herjer i kroppen eller uenighetene på hjemmebane har bidratt til uvennskap, er det vanskelig å holde fokus. Jeg tror de det lykkes for i idretten har en tilværelse av harmoni og balanse. Slik er det i alle fall for meg. I en alder av 60 år, er mitt liv endelig blitt bærekraftig. Derfor er jeg i stand til å holde fokus på mitt treningsarbeid.

Du er heldig som er så motivert Cato. Hadde jeg hatt det slik, ja da hadde også jeg maktet å gjennomføre treningen, er det noen som sier til meg. Dette er slik jeg ser det, en feilslutning. Gjennomføringskraft handler for meg om å ha innarbeidet gode rutiner. Jeg reflekterer ikke over at jeg vasker meg på hendene etter at jeg har vært på toalettet eller pusser tennene morgen og kveld. Jeg bare gjør det - jeg gjennomfører det! Gjennomføringskraft er derfor ikke det samme som motivasjon, men en del av den. Motivasjon er snarere de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som samlet sett bidrar til at jeg dag etter dag, måned etter måned, år etter år faktisk ikke kaster inn håndkleet, men opprettholder treningen for å nå mitt mål.

Dypest sett vasker jeg hendene fordi jeg har kunnskap om at god hygiene holder meg frisk og tannpussen holder Karius og Baktus unna. Det er utgangspunktet for mitt fokus og mål. Husk kontinuitet, men også at du pusser riktig, da får du ikke pusseskader Cato, sier tannlegen til meg en gang i året.

Med balanse i tilværelsen sammen med familien. (Foto: Privat)

Om skader

I tillegg til fokus og gjennomføringskraft, er kontinuitet i treningsarbeidet helt avgjørende. Frem mot Chicago er det viktigere med kontinuitet enn hvordan «treningssystemet» sys sammen. Det hjelper ingen ting med verdens beste system, fra verdens beste trener, om skader og sykdom hindrer oss i å få på oss skoa. Dersom jeg skal bli i stand til å komme meg ut to ganger om dagen, hver dag (bortsett fra på mandager som er fridag), må kroppen være klar. Mitt hode er alltid happy for å dra til med det som står på programmet. Derfor har Sindre Buraas brukt mye tid på å snakke disiplin inn i hodet mitt. Jeg må være ærlig med han og snakke sant om hvordan kroppen har det til enhver tid. Hvilepulsen er den første markøren jeg våkner til. Den setter premisset for hvordan treningsdagen blir. Ernæring, søvn, veksling mellom intensitetsøkter og rolige turer må snakke sammen. Sagt på en annen måte, kroppen må være mottakelig for den treningen som står på dagsorden.

Post-maraton

Nå er jeg inne i en periode der jeg har trent alternativt. Det har blitt en del timer på spinningsykkel og lengre gåturer, blant annet i herlige Cinque Terre i Italia. Jeg har også benyttet tiden til litt styrketrening. Sakte, men sikkert, nærmer jeg meg en normal treningshverdag. Når jeg i dag den 20. mai teller opp kilometeren fra forrige uke, ser jeg at det ble 124 kilometer. De er fordelt på rolige turer og en hardere økt med oppvarming i 3000m + 5 x 3000m/2min hvile i 4.0-4.05 tempo. På søndag ble det en rolig langtur på 30 kilometer. Jeg ser at Garmin-klokken logget den som en tur i sone 1, med noen få innslag av sone 2. Med maratonløpet 23. april i London i banken, mener jeg selv å være bedre rustet til å flytte noen grenser dette året. Utfordringen er som alltid etter et maratonløp å ta det «step by step», for så la både form og fart komme til meg.

Spinningsykkelen er blitt flittig benyttet som alternativ trening etter London. (Foto: Privat)

Fart og mengde

Noen har godt av å trene mindre og roligere, og flere sender meg melding om at jeg trener for tøft på alle måter. Det er flott at folk følger med og mener noe, for alle de meldingen jeg får kommer fra en god vilje. Når det gjelder min potensielle fremgang, så handler det ikke om å trene mindre, men smartere. Jeg må bli flinkere til å lytte til kroppen, holde meg på riktig side av den terskelfarten min sønn, doktoren holder styr på. Kortintervall og langintervall skal ikke løpes på samme fart, og de rolige turene skal virkelig være roligere. Jeg ble veldig motivert av en episode «I det lange løp» med Jann Post og Kristian Ulriksen. Der snakket de om hvor rolig Eliud Kipchoge og de afrikanske storløperne faktisk løper på rolige økter. Når de gutta der kan ligge på 6 blank-tempo, så kan jeg også. I tiden som kommer vil jeg passe på å holde meg på riktig intensitet. Det betyr at jeg jevnlig tar laktattester for å kjenne min terskelfart. Disiplinen jeg har vist i mitt treningsarbeid etter at Sindre Buraas ble min trener, har løftet meg flere hakk. Vær tålmodig Cato, hører jeg ofte fra Sindre.

Tålmodighet

Selv om mange rundt meg ikke opplever det slik, så er jeg en tålmodig fyr. Det er koblingen engasjement og tålmodighet mange ikke forstår seg på. I mitt liv er tålmodighet min evne til både å akseptere og tolerere de vanskeligheter livet bringer inn i tilværelsen. Ingen behøver bli overasket over at jeg har gjort Reinhold Niebuhrs bønn til min egen. Han var teolog og er kjent for å ha skrevet «Sinnsrobønnen»; Gud, gi meg sinnsro til å godta de ting jeg ikke kan forandre. Mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen.

Med fokus, gjennomføringskraft og tålmodighet griper jeg dagen og gjør hva jeg kan for å bli en ennå bedre maratonløper frem mot VM i Chicago Marathon.

To be continued!

Les mer på livslopet.no

Cinque Terre. (Foto: Privat)

Cato Thunes trening i uke 19/23: