Frida Byfugliens treningsår

Ser framover: Etter et år med mye motgang kan Frida Byfuglien løpe vinteren og det nye året lyst i møte. (Foto: privat)
Ser framover: Etter et år med mye motgang kan Frida Byfuglien løpe vinteren og det nye året lyst i møte. (Foto: privat)

Endelig kan jeg kjenne på løpeglede igjen

Heldigvis ser det året som på flere vis har vært problematisk, ut til å ende godt. Løpegleden er tilbake.

Publisert Sist oppdatert

Frida Byfuglien

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 8 – 2024

Del I:Mye motgang og enda mer treningsglede for Frida Byfuglien

Del II:Stigende form til tross for humper i veien for Frida Byfuglien

Del III:Den vanskelige veien videre

Del IV:En skikkelig nedtur

Del V:Veien videre mot 2025-sesongen

Del VI:Mange små skritt framover


Jeg har i omtrent to år nå følt at ting ikke stemmer eller oppleves som de gjorde før. Jeg har følt meg svakere teknisk og tung når jeg løper. Jeg har heller ikke vært i den formen som jeg var for to år siden. Det har alltid vært et eller annet problem som har fulgt meg, og som har hemmet meg i løpingen. Dette har igjen gjort at jeg ikke har kjent like mye på den løpegleden som jeg alltid hadde i 2022.

Mitt løpeår

2022 var mitt løpeår. Da skjedde mye på løpefronten for meg. Jeg gikk fra 40-tallet til lave 36 på 10 km, og jeg prøvde meg på halvmaraton for første gang, noe som endte med bronse i NM.

Jeg skjønner jo at det kan flyte like bra alle år som det gjorde det året, men etter dette har jeg knapt fått konkurrert, og jeg har vært slitt med problemer som har vært vanskelig å forklare. Jeg mistet rett og slett følelse i hele venstre side av kroppen, og det er det ingen som har klart å finne ut av hva det var.

Samtidig med at jeg knapt fikk konkurrert og ikke kunne løpe like bra som før, så var jeg fortsatt motivert og tenkte at en dag ville det snu. Selvfølgelig hadde jeg mistet mye av løpegleden, og jeg hadde også flere stunder hvor jeg bare ville gi meg.

Lite visste jeg at året i år skulle være like problematisk, men ende godt. Etter kneoperasjonen i fjor høst som var «forgjeves», så løste alt seg likevel til våren. Etter knebruddet som jeg fikk i sommer, hadde jeg noen måneder med mye avlastning og styrketrening.

Dette viser seg å ha gitt god effekt, for da jeg endelig kunne begynne å løpe igjen i høst, har jeg aldri følt meg sterkere og bedre teknisk i løpingen. Jeg fikk en skikkelig god følelse og selvtillit, men best av alt – jeg kjente endelig på løpegleden igjen. Jeg fikk også en godfølelse på at 2025 kan bli året hvor jeg endelig har comeback og kanskje løper på bedre tider enn tidligere.

«Reality check»

Etter ti dager i Spania med mange rolige joggeturer, både korte og lange, sykkelturer og avslapping med god mat kunne jeg endelig starte opp med normal trening igjen med program fra Sindre Buraas. Jeg gledet meg veldig og var virkelig spent på hvordan første løpeintervalløkt skulle bli. Selvfølgelig forventet jeg at det kom til å gå «treigt».

Jeg fikk en morsom pyramideøkt fra Sindre og var veldig usikker på hvor fort jeg skulle starte. Dette ble en virkelig «reality check» som viste at selv om man opprettholder god mengde med mange timer alternativ trening, så trenger ikke løpeformen å være veldig god. Jeg følte fort at jeg spurtet på en fart som tidligere lå et sted mellom rolig og terskel for meg, og jeg måtte legge lista deretter. Da var det lett å tenke at jeg var i veldig dårlig form, og at det ville bli noen lange og blytunge måneder.

Det fine med å begynne på nytt igjen, er at man får fort framgang. Det tok ikke lange tiden før jeg kunne øke og begynne å nærme meg en fart jeg tidligere kunne holde på intervalløkter. Dette ga meg masse motivasjon, og jeg følte meg lett og god på hver eneste økt.

Samarbeidet med Sindre opplever jeg som veldig bra og proft, og jeg kan fint si ifra dersom det er noe, eller jeg lurer på noe.

Jeg setter stor pris på en hverdag med rutiner og er veldig strukturert av meg. Jeg følger planen til punkt og prikke så lenge det ikke er noe som hindrer meg i form av sykdom eller skade. Om så er tilfelle, opplever jeg meg som veldig flink til å lytte til kroppen. Dette har jeg derimot ikke vært god til tidligere, men jeg har lært meg at de øktene jeg presser meg gjennom uten å være klar, ødelegger mer enn de gir.

2025 kan bli et spennende år, og nå ser det veldig lyst ut. Kroppen min er en helt annen enn det den noen gang har vært – jeg er sterkere og mer robust enn før. Jeg har begynt å skrive ned ulike konkurranser og mål jeg kan sikte imot i 2025. Disse vil jeg imidlertid holde for meg selv slik at jeg kan fokusere riktig. Jeg kan fort bli litt for opptatt av hva andre tenker og mener, og derfor er jeg blitt veldig glad i å holde ting for meg selv slik at jeg får fokusert på det jeg skal gjøre og ikke tenke på unødvendige ting.

2024 har gitt mange nedturer, men disse nedturene er viktige erfaringer og lærdom som jeg kommer til å ta med meg til 2025. Jeg har troa på at ting er løst nå, og at valget om å se hva 2025 kan bringe, er riktig, for jeg merker at jeg har et potensial jeg vil få ut. Jeg er også veldig glad i å trene og å gjøre den jobben som trengs for å kunne komme på et høyere nivå enn det jeg har vært.

Bedre balanse

Selv om hverdagen min går mye i løping, har jeg endelig klart å få bedre balanse på det. Som nevnt har jeg blitt mye flinkere til å lytte til kroppen, noe som igjen har gitt meg bedre kvalitet på treningene jeg gjennomfører.

Utenom dette har jeg tilbrakt mer tid med venner, og det kan være noe så enkelt som at vi bare slapper av i sofaen og prater om helt andre ting enn løping. Dette har gjort at jeg får slappet av mye mer og koblet også hodet av fra løpingen. Jeg stiller opp med mye mer glede og energi på øktene, noe som gjenspeiler seg i at øktene nå er mye «lettere» og morsommere. Jeg har trent mange av intervalløktene inne for å kontrollere, men også brukt den nye friidrettsbanen i Moelv sammen med ei venninne fra Lillehammer IF. Dette har vært kjempestas og morsomt.

Treningsukene er som regel like med to økter om dagen, bortsett fra én lengre tur på søndag, og jeg ligger gjerne med beina høyt resten av dagen. Jeg har vært flink til å la en av dagens økter være alternativ trening, men etter hvert må jeg gjøre noe mindre av det også. Men enn så lenge synes jeg det har vært betryggende å holde litt til på ellipsen, og samtidig være flink til å få gjort to styrkeøkter i uken.

Sindre kommer ofte med nye og morsomme intervalløkter, både flate og med stigning, både korte og lange drag. Jeg har også kjøpt meg laktatmåler for å kontrollere treningen enda bedre enn jeg tidligere har gjort.

Gleder meg

Jeg ser fram mot 2025 og gleder meg til å møte hele løpemiljøet igjen på konkurranser. Stemningen det er på løp er utrolig artig, og det er deilig å dele løpegleden med mange gode venner. Jeg unner både meg selv og alle rundt meg gode prestasjoner for neste sesong. Jeg tror 2025 kan bli et år med mange gode prestasjoner fra folket, og jeg kan heller ikke se for meg at det blir noe færre løpere til neste sesong – løpebølgen kan ha kommet for å bli.

Det har vært moro å skrive for Kondis-bladet, og selv om jeg hadde håpet at dette skulle bli et bra år, tror jeg det har hatt verdi også å ha fått delt nedturene mine. Jeg vet mange opplever det samme som meg – å ha en følelse av å gjøre det veldig bra for så brått å oppleve bare stang ut i en lang periode. Dette gjør mye med en både i og utenfor trening. Det er viktig å ikke gi opp, og se positivt på det også i negative situasjoner. Det er alltid muligheter, og det vil alltid løse seg.


Sensommer i Spania:I opptreningsperioder etter skader har sykkelturer vært et godt treningsalternativ. (Foto: privat)
Powered by Labrador CMS