Frida Byfugliens treningsår

Veien videre mot 2025-sesongen
Sommeren 2024 ble noe annet enn det jeg hadde sett for meg. Sommeren skulle være preget av masse løping og andre sommeraktiviteter som hører med. Å være en fullt satsende løper og så få alt snudd opp ned er ikke bare bare.
Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 6 – 2024
Del I:Mye motgang og enda mer treningsglede for Frida Byfuglien
Del II: Stigende form til tross for humper i veien for Frida Byfuglien
Del III: Den vanskelige veien videre
Del IV: En skikkelig nedtur
Det gikk hele tre uker etter knebruddet 2. juni før vi konkluderte med at kneet ikke ville klare å gro seg selv, og vi besluttet derfor å gjennomføre en operasjon. Det tok bare to dager etter beslutningen før jeg lå på operasjonsbenken på Elverum Sykehus og skulle bli operert av Ove Talsnes som er en kjent lege i friidrettsforbundet.
Operasjonen ble vellykket, og det ventet nye seks uker med skinne og krykker. Jeg opplevde at sommeren min ble svært amputert, og jeg så for meg at jeg ville ta det veldig tungt. Å bli tatt fra sin store glede i hverdagen er tøft, og målet om en god sesong i år var ødelagt.
Jeg måtte bare innse at jeg må begynne å se framover mot 2025, og klare å snu om dette til noe positivt. Jeg trodde det skulle bli tøft, men når man innser at det er lite man kan gjøre, så ble det faktisk enklere enn antatt å se det positive.
Strukturert plan
Også våren hadde vært preget av flere problemer både i knær og rygg, og jeg hadde fått dårlige MR-svar for ryggen. Jeg bestemte meg for at jeg skulle bruke denne perioden til å bli sterkere enn noen gang, og bygge en bedre kapasitet og kroppsstyrke til jeg kan starte å løpe igjen.
Jeg fikk god hjelp av min gode fysioterapeut i Moelv, Audun Fossvold, som hjelper en god del sprintere og andre friidrettsutøvere i Moelv. Vi laget en strukturert plan for å trene beina det jeg kunne og bygge opp en god kjernemuskulatur.
Hver eneste dag tok jeg turen ned til treningssenteret Fønix i Brumunddal, og siden jeg var sykmeldt i over to måneder, kunne jeg bruke god tid og være tålmodig med treningen.
Jeg trente ca. 2 timer hver dag hvor halvparten var utholdenhet på skierg (stakemaskin), og andre del var styrke. Jeg var også svært avslappet med å ta hviledager når jeg følte at både kropp og sinn behøvde det.
Framgang
Jeg merket fort framgang med styrketreningen, og opplevde det som en stor motivasjon og mestringsfølelse. Jeg hadde fått beskjed på Idrettens Helsesenter (IHS) i vår om at jeg generelt var svært svak hele kroppen, og dette hadde jeg stor lyst til å gjøre noe med.
For hver eneste uke økte jeg vekten på hver øvelse, og jeg begynte faktisk å like styrketreningen. Jeg har skjønt hvor viktig det vil være for meg å være generelt gjennomsterk når jeg skal drive med løping, som er belastende for kroppen og gjør meg skadeutsatt. Det hjelper ikke bare å være sterk i beina, men generelt alle steder.
Jeg merket også at skiergen ga meg god trening både for kjernemuskler og hjerte, og jeg klarte å gjennomføre økter med høy puls. Det var svært deilig å kjenne på litt puls selv om jeg ikke er den beste på stakemaskin, så ga det meg mye lærerik trening.
Selv om jeg brukte mye tid på å bevege meg rundt med krykker og være på treningssenteret, så fylte jeg opp hverdagen min med samvær med venner og familie. Det har vært gull verdt og til stor hjelp for å «overleve» de seks ukene med strakt kne, skinne og krykker. Jeg hadde tross alt også gått tre uker før dette med krykker og strakt kne, så jeg hadde måttet forbedre meg på en lang periode.
Jeg telte ned dager og så fram mot 5. august som skulle være dagen for å ta av skinnen og fjerne krykkene. Audun skal ha all ære for at vi hadde klart og bygd opp styrke nok i kneet til at jeg faktisk klarte å kvitte meg med krykkene allerede samme dag som skinnene ble fjernet. Jeg testet til og med å sykle, noe som gikk veldig fint.
Skadeforebygging
Etter 5. august har jeg brukt mye tid på å gjøre skadeforebyggende trening med litt vekter og sykling. Jeg har sittet og syklet to ganger daglig inne med Swift og trodde aldri jeg skulle si at jeg faktisk liker det. Hver dag merker jeg stor framgang i kneet, og jeg har verken hatt smerter eller særlig med hevelse.
Etter tre uker har jeg endelig begynt opptrappingen med ellipse, noe som er en stor glede. Det er godt å føle på en mer løpslignende bevegelse igjen. Jeg har også fått tatt røntgen og hatt oppfølgningstimen på sykehuset, og alt ser helt perfekt ut. Det ser lyst ut med tanke på å være tilbake med løpetreningen igjen i november, noe som betyr svært mye for meg.
Jeg sitter igjen med en svært lærerik sommer, hvor jeg har blitt sterkere på mange plan. Jeg fikk brukt sommeren min fornuftig og har blitt mye sterkere siden våren. Dette har jeg også fått bekreftet av IHS, som sier at jeg har fått en god del mer muskler.
Jeg føler meg mye tryggere på at jeg er en mer robust løper når jeg skal starte igjen, og kanskje kan jeg holde meg skadefri, noe som vil være svært viktig.
Etter å ha trodd at sommeren skulle bli tung, har jeg hatt en av mine beste ferier hjemme med mine gamle venner og familie. Jeg har fått mye tid på å gruble på hva jeg skal gjøre, og jeg har fortsatt motivasjonen til å satse videre. Jeg synes jeg er for ung til å gi meg nå, og jeg tror at jeg har et potensial som ikke har kommet ut enda.
Klokere versjon
Jeg gleder meg ekstra til oppstart for sesongen 2025 nå, og jeg tror mer enn noen gang at det vil gå veien. Jeg er trygg på at jeg har både den psyken og fysikken som trengs for å oppnå å bli den beste løperen jeg kan bli. Jeg har gode folk rundt meg og er samtidig blitt en klokere versjon av meg selv når det kommer til å ta de smarte og fornuftige valgene for treningen.
Jeg tror og vet at jeg og Sindre Buraas vil kunne klare å bygge opp en god kapasitet gjennom vintertreningen og mot vårsesongen. Jeg har god tid og vil få unnagjort flere måneder med god trening når jeg får startet opp igjen.
Forhåpentligvis vil jeg kunne skrive en bedre artikkel neste gang, hvor jeg også kan rapportere om den løpetreningen som vil gjennomføres etter en lang skadeperiode. Jeg skal iallfall legge ned en god innsats for å lykkes.

Alternativ trening:Frida Byfuglien skulle gjerne løpt, men etter kneoperasjonen har hun måttet nøye seg med styrketrening og alternativ kondisjonstrening. (Foto: privat)