Er en felles birkebeinertrasé mulig?

Årets birkebeinerkonkurranser er vel i havn, og både arrangører og deltakere kan puste lettet ut. At arrangementene induserer mye positiv virksomhet i distriktet er hevet over enhver tvil, men noen synes likevel å mistrives på birkebeinerdagene, og det begynner å bli mange slike dager og flere skal det visst bli.

Deler av næringslivet på Sjusjøen, hotell- og hytteturister føler seg ikke vel.Noen mener at det hersker nesten unntakstilstand der. Veier stenges slik at en ikke slipper inn og ut.Noen kommer ikke på hytta og vi hører at tilreisende må melde avbud fordi de ikke finner fram til sitt reisemål på Sjusjøen pga restriksjonene som råder.

Det er mulig at noen svartmaler og overdriver situasjonen,men faktum er at dette begynner å bli et problem og skaper irritasjon for stadig flere.Ikke alle er like interessert i slike massemønstringer og mener at arrangørene tar seg til rette.

Hvis det er slik at birkendagene begynner å ta kvelertak på Sjusjøen, må en ta misnøyen på alvor.De tre store arrangementene er totalt forskjellige og de legger beslag på tre helt ulike traseer.

Hvorfor har ingen tenkt om det er mulig å samordne trasevalget i større grad? Fra Sjusjøen og ned til mål følger rennet, rittet og løpet helt forskjellige traseer. Hvorfor?Jo, fordi det kanskje er enklest slik.

For sykkelrittet sin del er det greit å følge bilveiene, de ligger klare hvert år. Det er bare å stenge dem av for øvrig trafikk.

Terrengløpet har hatt varierende traseer. Arrangøren har eksperimentert en del fordi kritikk har forekommet. Så har en prøvd ut med vekslende hell de stiene som fins i området; men felles for dem alle er at hvert år legger gjørma seg langt oppover ryggen på deltakerne uansett.

Bare når det gjelder selve Birken, skirennet, har traseen blitt til for arrangementet. Løypa blir stadig forbedret; den er blitt betydelig bredere, underlaget bedre planert og den prepareres hele vinteren til glede for både konkurranseløpere og mosjonister.

Enn om denne traseen kunne benyttes til alle tre konkurransene? Hvor mye må gjøres med Birkebeinerløypa for at sykkelrittet kan tas bort fra veiene og heller følge terrenget.Hvis sykkelrytterne kunne brukt den, ville den selvsagt også kunne benyttes til løping på beina.

Altså må løypa oppgraderes til sykkelløpstandard. Hva vil det bety?

Hvordan skulle en slik løype se ut og hva ville det koste?

Vi har prototypen på en slik løype i Lillehammer allerede.For noen år tilbake, den gang Ellen Birgitte Strømø styrte som miljøsjef i Lillehammer kommune, fikk hun prisverdig realisert nedre tverrløype, dvs. at den gamle lysløypa fra Kleivbakken til Ringsvegutua ble skikkelig oppgradert.

Langs denne turveien kan en se hvorledes gående, løpende,syklende,trillende og skiløpere kan benytte samme trase.Det er mulig at denne standarden er i overkant for B.løypa, men det er klart det er mulig å utbedre den slik at sykkelrittet og løpet kan følge denne traseen.

Uansett vil det bety at store ressurser måtte settes inn og det ville koste flesk.Det ville være mange aktører som kunne bidra med finansiering:Turist- og handelsnæring, samt andre bedrifter, Olympiaparken, Ringsaker og Lillehammer kommuner og ikke minst birkenarrangørene selv.

Interessen for et slikt prosjekt vil berøre mange.En skal derfor ikke se bort fra at frivilliges dugnadsinnsats vil kunne bety mye. Når en vet at mer enn 50.000 deltakere hvert år betaler en betydelig startkontingent, må det være mulig å øremerke noe til dette formålet. F.eks ville en «løypeavgift» på 20 koner pr løper gi1 million pr år.

Hvis dette ble realisert ville vi få noe som ville vært helt enestående for distriktet. Deler av konkurransene ville bli mer forutsigbare og sammenlignbare fra år til år.

Løpsskadene ville antakelig bli færre, en ville slippe unna partiene med mye stein og røtter og de bløte partiene ble borte. Sykkelrytterne ville komme bort fra Sjusjøveien; noe som ville belaste Sjusjøen og adkomsten dit mindre. At vi her er blitt spart for de alvorligste sykkelulykkene er vel bare flaks.

Skirennet ville kunne gjennomføres selv under dårlige snøforhold fordi underlaget ville være bedre opparbeidet.. En ville kunne spare mange funksjonærer. Mange frivillige trengs nettopp fordi traseene er slik de er i dag.For folk flest ville en slik året-rundt-trase bety mye.Nå er deler av traseen temmelig snøkrevende. Underlaget er fortsatt så grovt mange steder at 70-80cm er nødvendig for at skiforholdene skal være optimale. Utbedring som nevnt ovenfor ville bety at løypa kunne prepareres og tas i bruk før jul; noe som ikke alltid er tilfellet i dag.

Sommerstid kunne en jogge eller gå tur til Sjusjøen uten å bli bløt på beina. For syklistene ville det bety en ny tid; sykle til fjells uten å dele veien med bilistene, og endelig kunne en kalle Lillehammer en sykkelby. Og for turistene ville det også bli et nytt og bedre tilbud året rundt.

Utopi?
Kanskje er dette ønsketenkning; og noen ville raskt fastslå at det ville være utopi å få til noe slikt. Vi mener det er realistiske ideer utfra de lokalkunnskaper vi har om terrenget ned fra Sjusjøen og det vi kjenner til som tidligere deltakere i de tre arrangementene.Vi har under vår idedugnad sikkert utelatt en del problemer, men vi er sikre på at om viljen og økonomien er til stede lar dette seg realisere.

Kai Mathisen og Jørn Breili, Lillehammer