For kondisjonsutøvere som konkurrerer og trener hardt i kulda er det en viss fare for over tid å kunne utvikle astma. Hvor mye man tåler er individuelt, men det kan være lurt å redusere intensiteten desto kaldere det er. (Foto: Bjørn Johannessen)
For kondisjonsutøvere som konkurrerer og trener hardt i kulda er det en viss fare for over tid å kunne utvikle astma. Hvor mye man tåler er individuelt, men det kan være lurt å redusere intensiteten desto kaldere det er. (Foto: Bjørn Johannessen)

Kuldeastma og vintertrening

Er det farlig å trene i kulda? Bør gradestokken bestemme treningen? Finnes det noen temperaturgrenser? Og hvilke signaler fra kroppen bør man ta på alvor?

Publisert Sist oppdatert

Saken stod også på trykk i Kondis nr. 1 - 2019

Det kan være ubehagelig for noen og enhver å puste inn kald vinterluft og dra den langt ned i lungene. Enda mer ubehagelig kan det bli om vi i tillegg kombinerer dette med harde fysiske anstrengelser, slik som konkurranser og intervalløkter. Kanskje ikke så rart at over halvparten av skilandslaget har astma. Vinter etter vinter presser langrennseliten seg selv og lungene sine til det ytterste i mange kuldegrader.

Kuldegrenser
Innen internasjonal langrenn anbefaler Det internasjonale skiforbundet (FIS) at det ikke skal arrangeres lange skirenn (over 15 km) når det er kaldere enn 15 kuldegrader. Turrenn har derimot en grense på 25 kuldegrader.

– Hvor stor belastning man tåler før man risikerer å utvikle astma er individuelt og blant annet avhengig av arveegenskaper. Derfor er det noen som aldri utvikler det, mens andre utvikler det på forskjellige stadier i sin idrettskarriere, fortalte Kai-Håkon Carlsen da jeg intervjuet han vinteren 2011. Den nå pensjonerte professor i idrettsmedisin var den gang tilknyttet Norges Idrettshøgskole og Rikshospitalets astma- og allergisenter. Fagområdet hans var anstrengelsesutløst astma, lungefysiologi og luftveissykdommer og trening.

Utvikling av kuldeastma
Lite ante jeg den gang at jeg syv år senere selv skulle få diagnosen kuldeastma. Vinteren for to år siden var det fullstendig stopp etter kun en kilometers jogging på 7 minutter. Det var som å løpe med håndbremsen på – jeg fikk ikke luft og muskulaturen nektet å lystre. Til sammenligning kunne jeg et år tidligere løpe mila ned mot 35 minutter.

– All form for astma er en hyperaktivitet i lungene, men man kan oppleve dette ved ulike triggere. De som har kuldeastma kan ofte være symptomfrie helt til de kommer ut i kulda og trekker kald luft ned i lungene. Dette skaper en reaksjon i lungene som kan gi astmasymptomer og plager, forteller Anna Bistrup som er helsefaglig rådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF).

– Den kalde lufta tørker ut luftveiene og gjør at det blir trangere i luftveiene og kan føre til kroniske tilstander. Det betyr at desto mer du trener ute i kulde, desto større er risikoen for å pådra seg noe kronisk, utdyper Bistrup.

Ta forholdsregler
Om vinteren anbefaler Anna Bistrup å være oppmerksom på temperaturen og ta forholdsregler.

– I kulda kan det være lurt å puste gjennom nesa istedenfor munnen, for gjennom nesa varmer man opp lufta i størst grad enn munnen. Nå er det gjerne litt vanskelig å unngå å puste gjennom munnen når man er i litt mer krevende fysisk aktivitet, så derfor bør man være oppmerksom på temperaturen og ta sine forholdsregler, forteller den helsefaglige rådgiveren.

Hun synes det er vanskelig å sette noen konkrete kuldegrenser, men sier generelt at man bør kjenne etter på kroppen om man opplever symptomer.

– For astmatikere sier man at man bør vurdere å ikke være ute når det er kaldere enn ti kuldegrader. Skal man drive gjentatt aktiv trening i minus ti, så bør man vurdere å bruke varmemaske slik at luften blir varmet opp før den kommer ned i lungene, forklarer hun.

Anbefaler alle å trene
Symptomer man bør være oppmerksom på er irritert luftveier, at man kjenner det svir i lungene og man lett blir andpusten.

– I tillegg kan man få ubehageligheter som sliming, bli tett i brystet og hvese på utpust. Dette er alle tydelige indikasjoner på at man har et problem, forklarer hun.

– Men uansett om du har astma eller ikke, så er fysisk aktivitet kjempeviktig også om vinteren. Men er det veldig kaldt ute, og du opplever symptomer, så kan det være bedre å ta treningen innendørs, avslutter Anna Bistrup.


Slik får du varmere luft
For dem som har problemer med luftveiene i kulda, eller ønsker å forebygge, finnes det varmefiltre som varmer opp lufta før den dras inn gjennom luftveiene og ned i lungene.

Varmefiltrene bygger på prinsippet om varmeveksling. Det vil si at lufta man puster ut varmer opp den kalde lufta man drar inn. På den måten vil filteret både varme og fukte lufta man puster inn.

Det finnes flere forskjellige typer varmefiltre. De mest effektive har størst oppvarmingsgrad, men kan til gjengjeld være noe tyngre å puste gjennom. Et typisk filter beregnet for trening skal kunne varme opp lufta med 20-30 grader.

Kondis har testet de tre mest brukte varmefiltrene på markedet.

airtrim_DSC5167-web.jpg

AirTrim – den sporty

AirTrim er laget av formstøpt skumplast som dekker både nese og munn og festes med stikk bak på hodet. Masken kan relativt enkelt vippes ned om man ønsker å kvitte seg med det som samler seg i nese og munn. Enkelte foretrekker å snu maska slik at dens neseparti peker ned og maska således kun dekker munnen. Da får man nesa fri og det er lett å snyte seg.

AirTrim finnes i fargene blå, grå og sort og har filtre som enkelt kan skiftes ut. Filteret bestemmes ut fra temperatur og aktivitetens intensitet. For kondisjonstrening er sportsmodellen til AirTrim mest aktuell. Denne leveres med ett sportsfilter og ett racingfilter. Racingfilteret slipper gjennom mest luft og gir minst pustemotstand, men samtidig også lavest oppvarmingsgrad.

Visuelt ser AirTrim nesten ut som en krysning mellom en støvmaske og Darth Vader. Maska er altså ikke veldig diskret, men til gjengjeld er den behagelig å bruke. Skumplasten i maska sitter mykt og komfortabelt mot ansiktet. Filtrene blir lett våte av vanndampen som pustes ut. Underveis i treningsøkta kan det derfor være lurt å innimellom blåse ut fuktigheten med et par kraftige pust. På lange treningsturer kan det være lurt å ta med seg et ekstra filter. Filtrene er ømfintlige, må behandles skånsomt og tørkes etter bruk.

Veil. pris: 500 kr

lungplus_DSC5172-web.jpg

LungPlus – den enkle

LungPlus består enkelt og greit av et munnstykke man putter i munnen, innenfor tennene, og puster gjennom. Den varmer dermed kun opp luft man tar inn gjennom munnen, men det er også der man trenger det mest. På de aller kaldeste dagene kan det derimot være en fordel med maske som også dekker nesa. Da slipper man samtidig å forfryse nesa.

LungPlus finnes som tre forskjellige filtertyper, hvorav en av dem er beregnet spesielt på sportsaktiviteter. LungPlus ser omtrent ut som et nebb og kan neppe kalles estetisk vakkert. Til gjengjeld er det veldig kjapt og enkelt å ta LungPlus inn og ut av munnen. Dermed går det også kjapt å ta den ut av munnen underveis i økta for å kvitte seg med spytt som samler seg opp. Og det kan trenges, for erfaringen er at spyttproduksjonen øker drastisk av å ha en gjenstand som dette i munnen.

I motsetning til de to andre varmemaskene i denne testen, så er det med LungPlus i munnen umulig å føre en samtale med en eventuell treningspartner. Den er derfor ikke spesielt sosial i bruk. LungPlus er liten og lett og kan lett puttes i lomma. Den er enkel å rengjøre og kan til og med kokes eller vaskes i oppvaskmaskin. LungPlus er rett og slett en robust og hendig liten sak som har lang levetid.

Veil. pris: 400 kr

jonas-hals_DSC5170-web.jpg

Jonas varmemaske – den diskrete

Jonas varmemaske består av et filter som dekker nese og munn. Den forhandles blant annet gjennom ulike apotek og av Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). Masken finnes i størrelse til både barn og voksen og også som to forskjellige filter (blått og hvitt) med ulik oppvarmingsgrad.

Sportsversjonen av filteret har strikk som festes bak hodet. I tillegg kan du kjøpe ulike typer hals/fleece som dekker områdene rundt halsen, munnen og opp til øynene, men hvor det er avsatt en liten åpning foran munnen. Denne kombinasjonen gjør Jonas varmemaske til testens mest diskrete varmemaske, men samtidig også den det er mest omstendelig å ta av og på – og dermed er det heller ikke så lett å få ut det som måtte samle seg i nese og munn under treningsøkta.

I likhet med AirTrim går det også med Jonas varmemaske fint an å snakke mens man har den på. Skal vi trekke for noe, så er det at metallklemmen som sitter over neseryggen kan gnage litt om masken sitter stramt eller blir brukt kontinuerlig over lang tid.

Veil. pris: 500 kr (300 for medlemmer av NAAF). Eventuell hals kommer i tillegg.

Konklusjon
Om utseende ikke spiller noen rolle, så er nok AirTrim den beste varmemasken for seriøs og målrettet kondisjonstrening. Ønsker man en litt mer diskret variant, så er Jonas Varmemaske med hals vel verdt en nærmere titt. LungPlus er for dem som ønsker å gjøre det hele så enkelt og greit som mulig.

Powered by Labrador CMS