Stor minnemarkering på Bislett
Overveldende hyllest til Grete Waitz
1500 fra inn- og utland kom til Bislett for å hylle Norges kanskje aller største internasjonale idrettsstjerne.
Halve hovedtribunen på Bislett var fullsatt da både det offentlige Norge, idrettsvenner og mange helt vanlige mennesker møtte opp for å hylle Grete Waitz. De kom fra USA, England, Tyskland og Portugal og fra store deler av landet. Mange av Norges fremste kondisjonsutøvere som Oddvar Brå, Bjørn Dæhlie og Bente Skari var på plass. Det er sjelden å se så mange kjente fjes fra TV-ruta på et sted.
Flere av Gretes hardeste konkurrenter i maratonløypa var også på plass. For alle som fulgte maratonløpingen på åttitallet husker Joan Benoit Samuelson, USA, Rosa Mota, Portugal, Wendy Sly, England og Uta Pippig, Tyskland.
Les også minneorden fra Kondis-presidenten, Timn Bennett, nederst i artikkelen.
Folksomt: Rundt 1500 hadde tatt turen til Bislett i går kveld for å hedre Gretes minne.
Langveisfarende:New York Marathon stilte med en hel delegasjon. Mary Wittenberg
(nr. 2 fra høyre), sjefen for New York Road Runners Club, holdt en følelseladet tale om
Gretes innsats for klubben og for New York Marathon. Grete var president for deres barnefond
som, mye på grunn av Gretes innsats, nå har 100.000 barn med i sine løpeprogrammer.
Samfunnstopper: Kulturministeren, kronprinsen, statsministeren (på talerstolen da bildet ble tatt) og kona Ingrid Schulerud og Fornyingsministeren sitter sammen med Jack Waitz, friidrettspresidenten og styrelederen i Vidar.
Toppartister: Åge Aleksandersen åpnet det hele med "Mykje lys og mykje varme". Alle artistene stilte opp gratis for å hedre Grete.
Første taler: Statsministeren åpnet minnearrangementet med å understeke at Gretes unike posisjon i norsk idrettsliv ikke bare skyldes hennes fantastiske idrettskarriere og det at hun banet veien for at også kvinner kunne delta i lengre løp. Han understreket hennes rolle som forbilde og inspirator for å få vanlige mennesker opp av godstolen og komme seg ut for å trene. Han trakk også fram hennes store engasjement for kreftsaken.
Oslojenta Grete:Oslo ordfører, Fabian Stang, mente at nye flotte Bislett Stadion kanskje ikke hadde blitt bygget uten Gretes store prestasjoner som friidrettsutøver og hennes verdensrekorder satt på Bislett. Grete er tildelt Oslos høyeste utmerkelse, St: Halvard-medaljen. - Hvis vårt samfunn skal utvikle seg, trenger vi enere som Grete Waitz, sa Fabian Stang.

Friidrettspresidenten:Ingen større og ingen ved siden, sa Svein Arne Hansen i samtale med kveldens konferansier, Dag Erik Pedersen, om Grete Waitz. - Hun er den aller største i norsk idrett.
Bjørn Eidsvåg stilte også opp for Grete.
Gretes hardeste konkurrenter:Etter at Sportsklubben Vidars styreleder, Oskar Petter Jensrud, hadde holdt sin tale fikk vi et rørende møte med to av de aller største i maratonhistorien, Joan Benoit Samuelson (tv) og Rosa Mota. De hedret Grete som den aller største.
- Hun var så mye raskere enn meg, sa Rosa Mota. - Jeg så henne som regel bare på startstreken. Og det sa en utøver som vant det aller første gullet i et internasjonal mesterskap på maraton. Det skjedde i EM i 1982 og hun forsvarte EM-tittelen i 1986 og 1990. I tillegg vant hun VM i 1987 og OL i 1988! En seiersrekke på maratondistansen i internasjonale mesterskap uten sidestykke.
Rosa sa også at Grete hadde vært hennes store forbilde før hun hennes karriere for alvor kom i gang. Og når vi vet at Gretes internasjonale karriere startet allerede i EM i Helsinki i 1971 da 1500 m var lengste distanse for damer. Og den ble avsluttet først nesten 20 år seinere.
Joan Benoit ble tidenes først OL-vinner i maraton i OL i Los Angeles i 1984 der Grete ble nr. 2, Rosa Mota nr. 3 og Ingrid Kristiansen nr. 4.. Hun fortalte at Grete er fadder til hennes datter, som er blitt den mest ivrige løperen i familien. Og når vi vet at Joan fortsatt er aktiv maratonløper i en alder av 54 år og seinest i fjor høst løp på 2.47, så forteller det litt.
- Jeg har mistet en av mine beste venner, sa Joan om Grete Waitz.
Pioneren:Bente Skari hadde fått oppdraget om å minnes Grete som den store pioneren for kondisjonsidrett for kvinner.
Gjenvalgt president: Tyskeren Hansjoerg Wirz ble for noen uker siden gjenvalgt for fjerde gang som europeisk friidrettspresident i en jevn avstemming med vår egen Svein Arne Hansen som motkandidat. Nå var han på Bislett for å hylle en av europeisk friidretts aller største utøvere.
Daglige leder for Aktiv mot kteft:Helle Aanesen holdt en sterk tale om Gretes engasjement for organisasjonen. Hun fortalte at Grete holdt mange foredrag om trening for bedrifter og organisasjoner. Hun ga meg i oppdrag å forhandle om honoraret, og hele beløpet gikk til hjertebarnet, Aktiv mot kreft. Siste foredraget holdt hun bare en drøy uke før hun døde den 19. april.
De startet organisasjonen sammen etter at Grete fikk kreftdiagnosen. Men på tross av sykdommen stilte Grete opp på det meste på kontoret enten det gjaldt rydding lageret eller pakking av ting som skulle sendes. Eneste betingelsen var at det skjedde før kl. 6 på ettermiddagen. For Grete var på ingen måte noen natteravn.
I joggesko: Lisa Stokke framførte "New York, New York" og naturlig nok iført løpesko av det merket Grete
var trofast mot i hele sin karriere.
Heder også til Jack! Flere av talerne fremhevet at ektemannen, Jack Waitz, var langt mer enn "mannen" til Grete. Han har vært både trener, treningskamerat og manager/støtteapparat for Grete. Også i arbeidet med "Aktiv mot kreft" har Jack vært Gretes viktigste støttespiller sammen med daglig leder Helle Aanesen. Ved avslutningen av arrangementet på Bislett overrakte nyvalgt idrettspresident, Børre Rognlien, Norges Idrettsforbunds hederstegn med diplom til Jack for hans innsats som støtteapparat for en av tidenes største norske idrettsutøvere.
Storebrødre: Jack sa på slutten av minnearrangementet at han var overveldet over hyllesten til Grete. Han trakk fram at familien var usedvanlig viktig for Grete. Brødrene Jan og Arild Andersen fikk henne med i idretten og var i mange år viktige treningskamerater for Grete. Siden deres egen klubb, Tjalve, ikke tillot kvinner som medlem på 60-tallet!!!, ble det Sportklubben Vidar som ble Gretes klubb.
Og etterpå var det samvær med fingermat og mingling

Mingling: Etter minnearrangementet var det hyggelig samvær for mange inviterte gjester. Her er det tidligere friidrettspresident Lars Martin Kaupang (tv) og innehaver av en av de eldste Norgesrekordene i friidrett, 1500 m på 3.37.4 satt i 1976 i munter passiar med Gretes mangeårige trener, Johan Kaggestad, og tidligere Nike-direktør, Erik Mathisen (th), som også var rask på 1500 m med 3.41.8 som pers.
Radarpar: NRKs Lars Lystad og Karen Marie Ellefsen har kommentert Gretes friidrettsprestasjoner mange ganger. I midten ser vi Friidrettsforbunets og Tjalves Ole Petter Sandvig, som kopler av før innspurten fram mot lørdagens Holmenkollstafett
.
Comeback: Vidars Terje Næss fyller 50 i år, og det ryktes at han trener godt og kan finne på å ikle seg startnummer igjen i jakt på en aller annen aldersrekord i klasse 50-54 år. Selv ville han ikke kommentere ryktet. Løplabbets øverste sjef, Tor Fauske, bare smiler av det hele.
Kondis-president Tim Bennett (tv) var også til stede og smiler som alltid. Til høyre er Vidars sportslige leder, Jasper Buitink.
Minneord
Grete var ikke bare en stor utøver – hun var også et stort menneske. På mange måter kanskje et enda større menneske enn utøver!.
I kraft av sin milde uttrykksform, sin jordnære og troverdige fremtoning har hun vunnet en stor plass i alles hjerter. Hun snakket enkelt om det å løpe. Og det jeg har nevnt over – gjorde at hun traff med sitt budskap. Flere ville løpe og spesielt jenter. Grete var inspirasjonen de trengte, hun ga dem engasjement, skapte motivasjon – og fikk de til å tørre å løpe.
At jenter skulle drive med løping har ikke alltid vært en selvfølge, og Gretes engasjement i forhold til å skape aksept for at jenter også har en plass innen kondisjonsidretten har helt klart vært uvurderlig!
Grete fikk allerede i 1987, kondis sin høyeste utmerkelse – hederstegnet for sin betydning for hele løpsbevegelsen, og for KONDIS som den gang het Den Norske Maratonklubb
Grete sine mange seire i VM i terrengløp og New York Marathon er vel kjent. Men at hun vant kvinneklassen i Lidingøloppet hele 12 ganger i sterk internasjonal konkurranse, er ikke like kjent. Grete har også fortsatt løyperekorden i Stockholm Marathon 23 år etter hun satte den (tiden 2.28.24).
Hennes personlige rekorder fra 800m til maraton står seg den dag i dag. Grete hadde også klubbrekorden i høydehopp i Sportsklubben Vidar med 1,61 m i saksestil, noe som videre understreker det faktum at Grete var et idrettstalent uten sidestykke. Hun hadde både spenst, hurtighet og utholdenhet.
Til Jack - På vegne av kondis vil jeg uttrykke vår største medfølelse etter Gretes bortgang. Grete vil for alltid ha en stor plass i hjertene til oss som har løping som lidenskap. Vi i KONDIS vil gjøre vårt beste for å jobbe ut fra Gretes tanker om at løping er for alle – hennes måte å ufarliggjøre løping på er et veldig bra utgangspunkt! Løping er en ærlig idrett – en må klare utfordringene selv, der og da. Grete var et ærlig menneske, Grete og løping passet derfor sammen.
Tim Bennett
President i KONDIS