Mange trenger trening som beskyttelse mot angst og depresjon

Totalt har 1317 personer besvart undersøkelsen. Spørsmålene omhandlet ulike sider ved fysisk aktivitet og om deltakerne har økt, redusert eller uendret fysisk aktivetet etter koronanedstengingen. Videre har deltakerne svart på spørsmål rundt hvordan de opplever sin psykiske helse.

Undersøkelsen inneholder også spørsmål rundt resiliens; som kan beskrives som psykologisk motstandskraft og evnen til å beholde god psykisk helse under stress og livsbelastninger. I tillegg besvarte de spørsmål om søvn og symptomer på angst og depresjon.

Psykisk motstandskraft viktig

Det å ha ressurser til å møte utfordringer i livet på en robust måte forebygger mental uhelse. Psykisk motstandskraft og god evne til å beholde god psykisk helse, å ha støtte fra familie og sosialt nettverk, i tillegg  til god mestringststro, er faktorer som trumfer det meste når det gjelder psykisk helse. Da har du trolig høy grad av resiliens og vil tåle mye stress og ytre belastning uten at det går alt for hardt inn på deg.

– I undersøkelsen blant Kondismedlemmer fant vi store sammenhenger mellom resiliens og psykiske symptomer på for eksempel depresjon. De som hadde høy grad av resiliens var mindre deprimerte uavhengig av hvor mye de trente eller om de hadde økt, redusert eller holdt treningsmengden uforandret etter at Norge ble stengt ned 12. mars 2020, forteller psykolog og  førsteamanuensis Audun Havnen som er prosjektleder og faglig ansvarlig for studien i samarbeid med førsteamanuensis Linda Ernstsen ved NTNU.

Aktivitetsnivået ikke uvesentlig

Selv om resiliens er viktig for å tåle psykiske påkjenninger, har trening fortsatt en stor betydning for folkehelsa. 

– Vi fant i undersøkelsen at de som reduserte aktiviteten etter koronanedstengingen hadde høyere nivå av  symptomer på angst og depresjon. Her så vi også at de yngre var mer utsatt enn de eldre i undersøkelsen, sier Audun som hadde med deltakere fra 18 til 81 år i undersøkelsen med en gjennomsnittsalder på 49 år. 

Forskerne fant også at kvinner var mer utsatt enn menn til å utvikle symptomer på angst, men de fant ingen forskjell mellom kjønnene når det gjaldt symptomer på depresjon. Siden undersøkelsen så langt bare har hatt et måletidspunkt er det nødvendig med oppfølgingsundersøkelser for å se om fysisk aktivitet påvirker psykisk helse over tid.

Ta vare på hverandre

Denne delen av undersøkelsen konkluderer med at det er viktig å trene og ta vare på hverandre selv om muligheten for sosial kontakt blir mindre.
– Det gjør godt for den psykiske helsen å være fysisk aktiv samtidig. Når en samtidig gir hverandre sosial støtte og oppmuntring vil de kunne bygge opp om selvfølelsen og dermed også resiliensen og evnen til å tåle psykisk press og stress fra omgivelsene, sier Audun. 

Ny undersøkelse på nyåret

I begynnelsen av februar 2021 vil Audun og Linda sende ut en ny spørreundersøkelse fra NTNU til Kondismedlemmene. Her vil de følge opp spørsmålene fra forrige undersøkelse for å se om det har skjedd noen endringer i Kondismedlemmens treningsvaner og hvordan de vurderer sin psykiske helse nå over et halvt år seinere. Dette er nødvendig for å kunne undersøke om det faktisk er en sammenheng mellom trening og psykisk helse over tid. 

– Vi håper så mange som mulig vil være med videre slik at vi får et godt sammenligningsgrunnlag, sier Audun.

Du kan lese hele undersøkelsen her.